Vi søker å avdekke hvem som bruker sosiale media til hvilke forretningsprosesser, om man har policies for ansattes bruk av sosiale media, om slik bruk er forankret i markedsstrategi etc.
Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen og Kampanje.com, jo flere som deltar jo bedre bilde får vi av virkeligheten.

Bruken og nytten av sosiale medier vi definitivt variere fra bedrift til bedrift.

Jeg ville også legge til at det er egentlig ikke så interessant å diskutere at bedrifter og organisasjoner må ta en vurdering på om det er hensiktsmessig for dem å bruke kanaler som twitter og facebook. Det er en selvfølge at de må gjøre det.

Det er mer givende å snakke om hvem/hvilke typer bransjer som kunne ha nytte av det, og hvorfor.

Jeg jobber for en kunde nå som skal lansere sitt produkt om noen måneder. Jeg kan dessverre ikke nevne navn akkurat nå, men la oss si at de kommer fra en “etablert bransje”. Twitter-brukere er altså ikke nødvendigvis typiske kunder for denne organisasjonen, men de kan være det.

Det kunne være interessant å prøvd ut twitter og facebook som markedsføringskanaler her. Jeg er gjerne villig til å legge ned litt gratistimer her, bare for å sjekke det ut. Hvis jeg får lov av kunden min

I tilfelle skal jeg følge opp denne posten med en evaluering av Den Store Twitter/Facebook-testen

- Selvfølgelig er det en ærlig sak å si nei til sosiale medier etter å ha gått igjennom ulike løsninger og vurdert dem opp mot organisasjonens behov. Imidlertid er det dessverre mange ledere som ikke setter seg inn i tematikken, men i stedet avfeier sosiale medier som “en ungdomsgreie” og bortkastet tid

Det er egentlig hovedbudskapet vårt. Men lets face it. Mediene elsker tall. Det er det de slår opp.

Fint da at diskusjoner som denne kan bidra få fram mer interenssante nyanser og bidrag. F.eks. det du tar opp om at bruken og nytten av sosiale medier vil variere fra bedrift til bedrift. For noen, som netliferesearch, har det allerede åpnet nye muligheter for å nå ut med et budskap, profilere virksomheten og komme i dialog med brukerne. For andre er nok avholdenhet en riktigere strategi. Men (og dette er et annet viktig poeng som mediene ikke har omtalt) kanskje skal virksomheten likevel lage retningslinjer for bruk av sosiale medier blant egne ansatte og følge med på hvordan bedriftens tjenester diskuteres og omtales i sosiale medier. For bedrifter er jo ofte “der ute”, selv om de ikke har opptettet en twitter-konto. Ikke alle ledere vet det.

Konklusjonen er vel at du aldri får ut hele budskapet gjennom pressen. For å være ærlig, er vi egentlig fornøyd med at vi fikk inn en del vettuge kommentarer innimellom.

selv om sosiale medier fungerer for noe, oss inkludert, skal man være forsiktig å si at dette er riktig i alle bransjer osv — selv om det brukes på rett måte. forskjellige bransjer har forskjellig ‘modningstid’ i forhold til nye medier osv, kombinasjonen av dette og allerede etablerte spilleregler for kommunikasjon internt og eksternt i business, gjør at jeg kan forstå at mange synes dette er et litt rart fokus og en en merkelig kommunikasjonskanal.

for vår del har twitter åpnet et stort vindu inn til en enkel og uformell kommunikasjon med den internasjonale bransjen. det dekker også et behov for et gammelt problem i designbransjen, at noen ikke ønsker å dele kunnskap eller verktøy. twitter hjelper stort! samtidig som vi knytter sterkere bånd til drømmekunder og de store etablerte, kan vi via f.eks twitter aktivt melde nyheter som gjør oss mer relevante og interessante i forhold til våre oppgaver. jeg antar 80% av våre 300 kontakter er i samme bransje. høyt og lavt. det tallet sier vel egentlig mer om at vi snakker mer til likesinnede, en potensielle nye kunder — interessant nok i seg selv, men man må velge riktig verktøy for å kommunisere de forskjellige målene i et firma. aktivit salg brukes andre instrumenter til.

men. jeg tror at sosiale medier, ala twitter, er en naturlig utvikling av måten å bruke internett på for alle. jeg synes kombinasjonen av mail-tankgeng, chat og sosiale medier i ett virker spennende i googles nye satsing. det tar tid å venne seg til nye mønster for bruk og jeg tror derfor man skal være spesielt varsom med hvem man anbefaler å sluke sosiale medier rått til. det er like viktig å finne riktig kanal for publikum, som den nyeste kanalen tilgjengelig.

det var noen som var først ut med faxen også!

Twittring og aktivitet på facebook har passet bra for oss. Vi når mange fra vår målgruppe, det vi har behov for å gå ut med passer bra i twitter/facebook format, pluss det kler vår uformelle, uhøytidelige stil.

Hvilke bedrifter/organisasjoner som bør eller kan bruke twitter/facebook i profesjonell sammenheng er en viktig diskusjon (som vi har med jevne mellomrom her i NetLife Research). Vi har ikke landet på noe enda, men det er helt klart sånn at flere med fordel kan spare kreftene sine til andre virkemidler.

Du spør om dette er noe som burde holde brorparten av norske bedrifter søvnløse? Nei det er det absolutt ikke. Men selv om man som bedrift ikke aktivt twitrer, kan man bruke dette mediet til å overvåke, lytte og lære. Det kan gi store gevinster for bedrifter, inkludert for dem som måtte avfeie sosiale medier som bortkastet tid.

Det finnes mange måter å bruke sosiale medier på, og som ikke alle er beskrevet i artikkelen. Et eksempel er Dell, som bruker Twitter aktivt for å finne kunder som klager på Dell produkter, og å svare på klagene. Her er forresten en glimrende artikkel om å bruke Twitter på kundeservice: http://www.readwriteweb.com/archives/how_to_get_customer_service_via_twitter.php

Evangelist eller ikke, jeg synes det er interessant å høre om/hvordan andre bedrifter eller organisasjoner aktivt bruker twitter/facebook/lignende, om de får noe igjen for det/hva, og eventuelt hvorfor de har valgt ikke å bruke krefter på disse mediene enda.

Den nevnte artikkelen bærer preg av sommerstoff fra både Aftenposten og Steria. At ‘93% av brukerene på sosiale nettsteder forventer tilstedeværelse av bedrifter i disse kanalene’ er like lite overraskende som at eldre er opptatt av eldreomsorgen frem mot valget. Likeledes synes twitter at twitter er viktigst og at det er hårreisende hver gang noen setter spørsmålstegn ved denne opplevelsen av tyngdepunkt. Når Facebook får skremt paprikaen av folkepizzaen er fokuset i nesten større grad på bevegelsen, kanalen og mekanismene enn på sakens innhold. Det noe konstruerte forholdet mellom 93% forventning og 6% tilstedeværelse fremstår som en tabloidisert og lite nyansert problemstilling.

Det første tallet er hentet fra en Cone-undersøkelse som i veldig liten grad sier noe om hva de definerer som sosiale medier, tilstedeværelse eller hva slags firmaer/merkevarer man legger til grunn. Og ser man på dataene i Sterias egen undersøkelse er det mye som tilsier at forholdet som ligger til grunn for Aftenpostens artikkel med fordel kunne vært kommunisert mer som en trendindikator enn en bastant tilbud/etterspørsel divergens. Men sommerjournalistikk aside, er da dette et tall som burde holde brorparten av norske bedrifter søvnløse? Hva skal man si, det ulmer mer enn det brenner på dass.

For kom igjen folkens, sosiale medier er høye på seg selv. Det betyr ikke at det ikke ligger et formidabelt potensiale her, men valget 09 vil _ikke_ avgjøres gjennom sosiale medier. Og selv om jeg også til tider er en hyperaktiv evangelist, ser jeg at det skjer mange råtne salg ved dørene rundt meg. Hovedformidlingen av verdien skjer ofte gjennom suksesshistorier, som i eksempelet i posten over, fra egen erfaring. Mange av Netlifes ansatte er av personlig og professjonell interesse ’social media natives’, det samme gjelder nettverk innen samme bransje og sikkert en håndfull av dem man forholder seg til hos kunden. At sosiale medier ‘har fungert godt’ for Netlife skal selvfølgelig i stor grad tilskrives en fantastisk innsats og kvalitetsmessig godt innhold, men det meste av dette skjer da også innenfor menigheten. Eller for å ta et annet eksempek, selv om Ingeborg Volan kuriøst nok og til bred dekning fikk jobb i Sermo Consulting via Twitter er dette med respekt å melde ikke en arena hvor det ansettes i høy takt. osv. Rammene vil være radikalt varierende for mange i de resterende 94% og mange av innsalgsargumentene er langt fra direkte overførbare.

‘Bare sett i gang, opprett konti og delta – bare gjør noe’ prediker mange. Selv sogner jeg til tankegodset som f.eks. Forrester pusher. Om at dette begynner i å lytte, forstå og gjøre en vurdering ut ifra dette. Og til Sterias forsvar er deres egen presentasjon av undersøkelsen de har gjort sammen med Medialect langt mer nyansert og interessant enn det fremgår i Aftenposten. “Selvfølgelig er det en ærlig sak å si nei til sosiale medier etter å ha gått igjennom ulike løsninger og vurdert dem opp mot organisasjonens behov”, sier Skaret. Og at det spørsmålet tas på alvor er dit jeg vil – “I hvilken grad og på hvilken måte er det relevant å forholde seg til sosiale medier på hvilket tidspunkt for en gitt bedrift?” Og vi, når man etterhvert har drukket seg utørst på kool-aid, må innse at svaret fortsatt bør og vil være ‘i relativt liten grad en stund fremover’ for en rekke bedrifter.