Johnson jobber i en avdeling som lager verktøy for animatørene i Pixar, blant annet verktøy for å sette sammen storyboards (tegninger av scener i filmen) til en full-lengde prototype av filmen.

Pixar spiller inn dialogen (voiceover) først, fordi det bestemmer lengde og timing på filmen, og så legger de inn storyboardene etterpå.

Når prototype-filmen er ferdig vises den i kinoformat for alle relevante interessenter, både beslutningstakere, markedsfolk og de som lager filmen.

Johnson sier at det er først når de ser prototype-filmen i fullformat i en kino-setting at de klarer å se både hva som fungerer og ikke fungerer. Selv om scenene ikke er animert, så gjør selve formatet og at ting er satt sammen i riktig sekvens at de ser hva som må forenkles eller forandres. Han anbefaler sterkt å prototype i det samme mediet som sluttproduktet faktisk skal være i.

Det er paralleller her til hvordan vi prototyper nettsteder. Inge Fossland hos oss er en stor tilhenger av å prototype designet i HTML med XML-data. Etter utforsking og gradvis detaljering gjennom konseptskisser (lo-fi prototyper – se f.eks. Veronicas artikkel om skissing eller Marthas om papp-prototyping) går vi over til hi-fi prototyping med virkelige data.

Ved å prototype med virkelige data ser man hvor godt designet tåler ulike mengder data, litt tilsvarende grenseverditesting i programvareutvikling. Ingresser kan ha ulike lengder, noen felter er det ikke lagt innhold i, noen ganger er det et bilde der, andre ganger ikke – slike situasjoner gjør at sidemaler oppfører seg og ser forskjellige ut.

Ved å bruke virkelige data ser man bedre hvor det må gjøres endringer. Man må tenke nøyere gjennom hvor innhold skal komme fra og hvem som skal produsere det. Og kunden – nettstedseieren – kan være mer involvert i prototypingsprosessen gjennom å starte innholdsproduksjon og tenke på publiseringsrutiner på et tidlig tidspunkt.  Lorem Ipsums dager er definitivt talte.

Her er en startpakke med 78 gode user experience (UX)-blogger og oppskrift på hvordan du effektivt følger med på dem.

Tvitreren @qthrul skriver i en tweet:

The true power of RSS is the ability to ignore the sheer volume of information more easily.

Blogglesere hjelper deg definitivt med dette.

• Blogglesere – en lise ved informasjonsoverlast
• Abonnere på blogger
• Gode UX-blogger
• Oppskrift
• Om framtida til RSS og blogglesere

Blogglesere – en lise ved informasjonsoverlast

Heldigvis finnes det hjelpemidler for oss som gaper over for mye: RSS-lesere, nyhetsaggregatorer – kjært barn har mange navn. For letthets skyld kaller jeg alt sammen for blogglesere fra nå av.

Blogglesere gjør slavejobben for deg – de følger med på om det er noe nytt på de bloggene du er interessert i. Du går ett sted for å sjekke om det er endringer, og slipper å gå til hver enkelt blogg for på sjekke. Det er raskt å skumme titler og sammendrag av innleggene for å se hva som er interessant og ikke.

For å lese innleggene går jeg nesten alltid til selve bloggen, det gir som regel en bedre opplevelse.

Uleste innlegg markert omtrent som i e-postprogrammer (eksempel fra Bloglines)

Min strategi for å holde meg oppdatert og fortrinnsvis dele med andre er omtrent som så:

• Bruke maks 5 minutter hver dag eller annenhver dag til å skanne uleste innlegg og markere de jeg vil lese, samt markere “lest” de jeg ikke vil lese
• Lese de artiklene som virkelig trigger der og da – hvis jeg har tid
• Tvitre eller maile mine kolleger hvis jeg finner noe bra eller kuriøst
• Returnere til innlegg jeg har spart ved anledning, f.eks. fra mobil når jeg venter på bussen, eller fra sofaen når jeg ser på en gammel “That 70s show”-episode med et halvt øye

Jeg vil anbefale en web-basert bloggleser, da har du alltid en oppdatert versjon av leselista di som du kan bruke fra ulike maskiner eller håndholdte enheter.

Abonnere på blogger

De fleste blogger er godt tilrettelagt for å abonnere.

Når du klikker på et oransje RSS-ikon, eller en lenke til en RSS-strøm får du som regel mulighet til å abonnere direkte i ulike blogglesere (se under).

Abonnere på en RSS nyhetsstrøm

Gode UX-blogger

Jeg har gjort en grov klassifisering av “mine” UX-relaterte blogger for å få litt struktur på det, men dette er ikke noe stringent bloggklassifiseringssystem. Det er heller ingen komplett liste. Men det kan være en startpakke som man kan nøste seg videre fra. Oversikten finner du på http://www.bloglines.com/public/karihamnes.

Blogg-kategorier i oversikten

Kategoriene ligger som mapper i venstre marg, og så er det bare å bla seg gjennom. Du kan eksportere listen og legge inn i din favorittbloggleser (se oppskriften under).

Oppskrift

1. Hvis du ikke allerede bruker en bloggleser, prøv en av de som Appstorm har tatt med i oversikten over 10 av de beste/mest brukte web-baserte bloggleserne.
2. Har du Google-konto er det lavtersel å bruke Google Reader, da slipper du registreringen.
3. På min oversikt over UX-blogger velger du “Export Subscriptions”  (venstre kolonne, se bildet under). Da vil du laste ned en fil som heter export.opml. Det er en XML-fil som har lenke til de ulike bloggene, samt beskriver organiseringen i mapper. Lagre filen lokalt på din maskin. Alternativt: Last ned export.opml direkte
4. Logg inn på din egen bloggleser og velg å importere den samme .OPML-filen. Under er vist hvor du gjør det i Google Reader, Bloglines og Netvibes.
5. I bloggleseren din kan du ordne mappene etter ditt eget hode eller slette abonnement du ikke vil ha.

Importere bloggliste i Google Reader: Google Reader > Settings > Reader settings > Import/Export: Importere abonnement (.OPML-fil)

Importere bloggliste i Bloglines: Bloglines >Additional Features > Import Subscriptions: Importere abonnement (.OPML-fil)

Importere bloggliste i Netvibes: Netvibes > Add content > Add a feed > Import: Importere abonnement (.OPML-fil)

Om framtida til RSS og blogglesere

Det kommer stadig meldinger om at “RSS er død, leve Twitter“, og at Twitter og Facebook tar over den rollen RSS og blogglesere har hatt. Mange abonnerer på nyhetsstrømmer på Facebook, fordi de likevel er på Facebook – så hvorfor ha enda et sted å måtte sjekke innhold?

Her går det begge veier. Når du søker på Twitter får du tilbud om en RSS-strøm på søkeresultatsiden. Denne RSS-strømmen kan du abonnere på i bloggleseren din, og så vil bloggleseren følge med om det kommer nye meldinger som handler om det du har søkt på.

Jeg er fortsatt mest opptatt av å klare å følge med innen fagområdet mitt uten å slite meg i hjel. Om det er blogglesere, Twitter eller Facebook som hjelper meg er ikke så viktig. Det som er viktig er at det er så mange gode blogger og så lite tid! Blogglesere erverktøy som kan hjelpe.

Hva er dine favorittblogger innen user experience-området? Og hva gjør du for å rekke å følge med?

Hvis du ønsker at jeg skal bruke selvbetjeningsløsningen din bør du gi meg en god grunn. Flere gode grunner. For det er mye mer behagelig at noen andre gjør jobben for meg.

Jeg tror en årsak til at selvbetjeningsløsninger mottas dårlig er liten motivasjon hos brukerne.

En annen årsak er at løsningene rett og slett er vanskelige å bruke, se
Automatiske telefonsvarere – til hjelp eller besvær? og
Brukertest av nav.no: – Nå er jeg helt lost!

Effektivisering og reduserte kostnader som motivasjon for å tilby selvbetjening

Motivasjonen for selvbetjening hos virksomhetene er klar – de ønsker å effektivisere og redusere kostnader. Når brukerne betjener seg selv regner virksomhetene med å bruke mindre penger på manuell kundeservice og telefonkontakt med kundene. Denne motivasjonen skinner klart gjennom til kundene, og det er lett å bli provosert. Hvorfor skal jeg gjøre jobben og la bedriften som jeg er så grei å kjøpe produkter eller tjenester av tjene enda mer penger?

Virksomhetene bruker oftere pisk enn gulrot når de skal overbevise brukerne om å betjene seg selv. Hvis brukerne velger å ringe begynner taksameteret å løpe. Skal du ha kundeservice og hjelp? Betal. Skal du kjøpe en flybillett per telefon? Betal. Betale for å få utført et kjøp? Det  blir som å betale inngangsbillett på Kiwi (vel, Smartclub gjør det, men likevel).

Så hva skal til for at vi brukere skal bli motivert til å benytte selvbetjeningsløsninger? Jeg tror første steg er at virksomhetene begynner å tenke på selvbetjening som en god form for kundeservice. Dette i stedet for at selvbetjening oppleves som et straffetiltak.

Fleksibilitet i tid og rom

Selv om virksomhetene er mest opptatt av pisk, har de også oppdaget den gulroten som fleksibilitet i tid og rom gir. At brukerne ikke er avhengige  av å møte på et bestemt sted, eller til en gitt tid,  er noe som brukerne setter pris på. Dagens suksess for nettbanker er et bevis på det.

Det er mange nettbankløsninger som ikke er lette å bruke, men de blir likevel brukt. Hvorfor? Fordi verdien av fleksibilitet i tid og rom er så stor at man er villig til å tilgi ganske mye.

Raskere utførte oppgaver

Fleksibilitet i tid og rom skaper forventninger hos brukerne. Ting skal gå raskt og man skal slippe å vente.  Det stiller sterke krav til at selvbetjeningsløsningene har raske responstider. Alternativet er at brukeren benytter andre metoder. I mang en brukertest har vi hørt: “Nei, jeg ringer heller, det går mye raskere.”, eller

“Nei, jeg bestiller ikke på nett, jeg bare sender en mail til forhandleren, det er mye kjappere.”

Bedre oversikt og kontroll

En god egenskap ved mange selvbetjeningsløsninger er at brukeren får bedre oversikt, f.eks. gjennom ordrehistorikk, betalingshistorikk, oversikt over fakturaer, oversikt over dokumenter eller søknader, tjenesteoversikt og annet. Dette gjør brukeren bedre i stand til å ta beslutninger eller følge saksgang. Vær da også forberedt på at brukerne vil ønske å optimalisere kundeforholdet sitt. Jeg har faktisk hørt noen med ansvar for en selvbetjeningsløsning si i fullt alvor:

“Nei, vi kan ikke gi full oversikt til kundene, da blir det for lett å avbestille!”

God kundeservice er å la kundene avbestille dersom det er best for dem. Kanskje til og med gi dem råd om å gjøre det, hvis det er bedre for dem. Det gir fornøyde kunder.

Økonomiske fordeler for brukere av selvbetjeningsløsninger

En type motivasjon for brukere av selvbetjeningsløsninger er at de oppnår økonomiske fordeler ved å betjene seg selv. Eksempler er bestilling av flybilletter eller kjøp av varer på nett. Dette er en suksessfaktor for selvbetjeningsløsninger, fordi brukerne ser en åpenbar og direkte gevinst ved å betjene seg selv.

Oppgaver med klare regler – som uansett må gjøres

De aller fleste av oss betaler regninger. Dette er en oppgave som har klare krav til opplysninger som gis fra brukerens side, og for hvordan oppgaven skal utføres fra tjenesteyterens (bankens) side. En slik oppgave egner seg godt for selvbetjening.

Ubehagelige oppgaver – der man helst vil slippe dialog

Når man skal utsette betalingen av en faktura har man ikke så lyst til å snakke med en person. Man føler seg litt forpliktet til å  forklare hvorfor man vil utsette fakturaen, og det er ubehagelig. I slike tilfeller har brukerne ekstra motivasjon for å bruke selvbetjeningsløsninger.

Et annet eksempel er situasjoner som flere arbeidsledige befinner seg i. Selv om noen oppgaver tilknyttet arbeidsledighet krever dialog, er det andre oppgaver som man ønsker å løse uten å måtte snakke med noen eller møte opp. Det forutsetter selvfølgelig at løsningene fungerer.

Ikke alt egner seg for selvbetjening

Men hva når oppgaven krever dialog? For eksempel når bredbåndsforbindelsen ikke fungerer og man har prøvd alt? Eller når det er feil på en faktura og man vil være sikker på at man ikke skal betale. Eller man skal kjøpe et produkt som krever rådgivning for å velge rett.

Dette er oppgaver som ikke er så lette å løse med selvbetjening, og brukeren som regel straffet ved å måtte vente, stå i kø, eller betale ekstra for å få snakke med et menneske.

Det er her jeg mener at mange velger helt feil strategi. Direkte kontakt er en mulighet til å skape fornøyde brukere. I all salgsaktivitet er det alfa og omega å få et møte med en prospektiv kunde. Direkte dialog gir i tillegg gode muligheter for salg.

Selvbetjening kan være god kundeservice

En stor andel av befolkningen er i stand til å betjene seg selv på nett eller ved hjelp av telefon. Dersom selvbetjeningsløsningene gir motivasjon gjennom raskere utførte oppgaver, fleksibilitet i tid og rom, bedre oversikt og kontroll, eller økonomisk gevinst, vil de som er i stand til og ønsker det bruke løsningene. Dette vil oppleves som god kundeservice, forutsatt at selvbetjeningsløsningene er enkle i bruk.

Det vil imidlertid være oppgaver som ikke er egnet til selvbetjening, eller brukere som ikke ønsker å benytte selvbetjening. For oppgaver som bedre lar seg løse på andre måter vil selvbetjening gi en negativ opplevelse.

Gratis kveldsseminar om selvbetjening onsdag 13. mai kl. 17

NetLife Research skal holde et gratis kveldsseminar om selvbetjening onsdag 13. mai kl. 17 her i Storgata. Hvis du eller noen i din virksomhet er interessert i problemstillinger rundt selvbetjening, send en mail til Eidar for mer informasjon!

I love the style of her illustrations, which is why I’ve included several in this post. It was a real shame what happened to Kathy Sierra, depriving us of further posts on this blog.

To my delight, Kathy Sierra was in the programme here at SXSW, and that was one talk I wasn’t going to miss.

Sierra talked about the differences between bringing about incremental changes as opposed to making a breakthrough when incremental changes is not giving the desired efffect.

Sierra stated that users need breakthroughs when using a website or an application over time. Her illustrations and arguments for why breakthroughs may be necessary can help you if you need to argue for a significant upgrade, or new implementation. One of her blog articles delves into this in more detail.

A breakthrough can be that they manage to do their job significantly better or achieve something entirely new.

In order to give users the opportunity for breakthroughs, Sierra says to pose the question:

What superpower would you give your users?

What should the text on the superhero suit say? As examples, for Excel users pivot-tables represented a major breakthrough and in Photoshop, channels gave users superpowers. Try this approach for your own website or application, and you can only choose a single superpower.

In the conference, Sierra asked the audience to choose between flight (as in being able to fly) and invisibility. And then argue why we had made that choice to the person next to us. Both Synve and myself chose invisibility, and what it says about our personality I don’t know, but we both used the argument that with invisibility we could sneak around and listen to people without them knowing

Sierra says that many breakthroughs never happen because of a lack of willingness to take risks.

Some applications or websites die because of this, they’ve developed their users as far as they can go with incremental improvements, and need a breakthrough in order that users will still stay interested and satisfied.

Sierra used an audio equalizer as a metaphor for the difference between the incremental and breakthrough approach.

In an incremental approach, you twiddle the sliders, a bit more of this a bit less of that. However, in a breakthrough approach, you make up different names on the sliders, or add sliders.

Sierra pointed to a mini Sierra slider-tool that (I think) a student made, where you can interactively change (or twiddle) the sliders.

Sierra is a much sought after speaker at conferences, but have cut down this activity since the incidents described in the Wikipedia article. However, we thought we’d give it a shot to get in touch with Sierra, if not for our conference this year, then perhaps for some other time.

So we queued up in front of the stage, along with the other starstruck groupies, and did in fact get to the front of the line. And yeah! I shook hands with my heroine Kathy Sierra! And she asked for our business cards!

We stated were we came from, gave her a poster of the Bad Usability Calendar (which she loved!) and asked whether it would be OK to contact her for a possible future speaking engagement in Norway.

Sierra keeps Icelandic horses, so we tempted her with a flight via Reykjavik if it ever comes off, which seemed to remove some of her initial hesitation

It was a good day at the SXSW interactive festival!

The Cowgirls 4 Ever Score (6 cows is best score)

Technical content:

Presentation:

Other presentations we attended

• Browser Wars III: The Platform Wins. Arun Ranganathan (Mozilla), Chris Wilson (Microsoft), Brendan Eich (Mozilla Foundation), Charles McCathieNevile (Opera Software), Darin Fisher (Google). Where was the fight? Wanted to see some blood! At least a light sabre or two … This was more like a tea party.
• Bruce Sterling Session. Bruce Sterling (Wired.com). Interesting talk (not a slide in sight!) by sci-fi author and Wired journalist Bruce Sterling, summing up the state of the industry (and the world too). It got a bit depressive, and some of it was very specifically directed towards Americans. However, it was still entertaining and thoughtprovoking.

Finally! Having attended three previous panel debates, I was hesitant about going to another one. However, the title “Is spec work evil? The online creative community speaks” piqued my interest. Although spec work is not such a well known phenomena in Norway, the market is getting increasingly global, and it may be more relevant than I initially thought. AIGA, the American Institute of Graphic Arts, defines spec work as:

work done without compensation, for the client’s speculation

So what is spec work?

Basically, a client might put a specification for a design up on a site like Crowdspring, and the providers on Crowdspring (designers or not) will then compete by actually making designs (by spec, hence the term “spec work”). The buyer then decides on which design to use, and that particular provider gets paid. The others, in the words of Anne Robinson, of Weakest Link fame, “leave with nothing”.

Spec work damaging professional designers?

The panel participants expressed widely differing views on this topic.  David Carson took a protective stance with respect to professional designers, wanting to quash spec work altogether, and seeing it as a threat to businesses who use it – stating that spec work is often so bad that businesses who use it may risk going bust.

Carson also said that any self-respecting designer would not submit his designs on spec work sites, as it could seriously backlash and damage his reputation.

Crowdspring

Mike Samson

From the Crowdspring site came Mike Samson, who took the brunt of criticism in this panel. However, kudos for actually initiating the panel discussion all the time knowing he would get a lot of flak. Samson took the commercial position, naturally, defending the existance of spec work and sites like Crowdspring.

He used the classic argument that there is a market for it, both among providers and buyers, and therefore it is a good thing. His more altruistic reflections, on how the competing designers actually discuss designs, teach each other and help each other, didn’t ring completely true, though.

But there is an issue there, that this kind of activity is just an addition to traditional design work practices, addressing a different segment of the market, e.g. small businesses that cannot afford to hire “proper” designers.

It’s here to stay, but it’s not for everyone

Jeremiah Owyang

Jeremiah Owyang, the Forrester analyst and well known blogger, having researched the issue and made avail of some of the services, took the position that spec work is here to stay, so take it or leave it. Even though the designers promoted through spec work sites may represent a lower-tier set, they represent an inexpensive alternative.

Owyang pointed out that the downsides to spec work is of course that the quality on a lot of the work submitted is low and that the client therefore has to expend a significant amount of effort in wading through all the bad stuff before finding something usable. Also, it may be difficult for some clients to separate the good from the bad.

Jeff Howe from Wired moderated the debate. Olivia Mann from AIGA was brought into the panel only the day before the panel in order to present a more balanced selection of panellist. Although AIGAs position on spec work is extremely critical, Mann did not express as ciritical a view, and invited spec work providers within design to tell positive stories about spec work on the AIGA site, e.g. whether spec work had given them as designers additional work and more lasting relationships with clients.

Finally, Jeffrey Kalmikoff, from Threadless (and parent company skinnyCorp) got quite upset when Samson stated that Crowdspring was inspired by Treadless when starting up. Kalmikoff almost shouted that “If you think that you took inspiration from us, it shows that you have no idea what you’re talking about!”

So what does it all mean?

So what is my position on spec work after attending this debate? Well, I didn’t know much about this phenomenon before the panel, so I haven’t had time to think through it. But the panel did a good job in pointing out pros and cons with this way of doing design.

Among other things, the panel brought up the analogy of stock photo sites like istockphoto.com, which started out as a community for photographers, and is now a fully fledged stock photo site for both buyers and providers. I don’t know if I’m now damaging my reputation by admitting that I use istockphoto.com, e.g. to find photos to use in persona descriptions. But I don’t really see the analogy with spec work, as the client comes into the picture after the provider has made the product (the photo) available. Spec work doesn’t work that way.

I suppose I lean a bit towards Owyangs position, the phenomenon is here to stay, at least as long as there is a market for it. I don’t see that there is a way to prevent it, or eradicate it, as long as buyers use spec work.

And who knows, maybe it will actually drive more work to professional (good) designers – when you get fed up with wading through 90% crap, you may be more inclined to hire a proper designer who will actually try to understand what you want to achieve at your site, and with whom you can communicate directly.

Learning the American lingo – this was a kick-ass panel debate!

So yes, lots of heated debate, (near) fistfights, and actual insults were hurled across the stage, barely leaving room for questions from the floor. I thougt this panel was excellent – it brought out the different points of view well, the panellists were stoked and the audience responded to this. It really worked!

The Cowgirls 4 Ever Score (6 cows is best score)

Technical content:

Presentation:

Other presentations we attended

• When Worlds Collide: Human Centered Design Meets Agile Development. Maria Giudice (Hot Studio) & Alon Salant (Carbon Five). Pretty basic, and not a good format with everybody crammed into small room, and no presentation facilities. Plus the major misconception that human centered design needs to take 6 months and be a waterfall process … Needless to say, we left …
• Video Blogging: Turning Wine into Gold. Interview and Q&A with Gary Vaynerchuk (Wine Library TV). Truly entertaining and over-the-top session, with nuclear energized entrepreneur. More of a sermon than a session – his message is to be passionate about what you do: “If you live for your weekends and holidays, your shit is broken!”

If you have any questions about any of the presentations we attended, or about the South By South West Interactive Festival in general, drop us a line. Or just follow us on twitter – http://www.twitter.com/khamnes & http://www.twitter.com/synver.

Dan Willis, Sapient

Dan Willis from Sapient lured us to his talk with the catchy title “Everything you know about webdesign is wrong”. He stated that web design today is still not a design discipline in its own right. He went on to postulate “the grammar of trancendent web design”. We liked this! Read more about the talk and check out our “Cowgirls 4 Ever”-score! On our first day of the SXSW Interactive Festival, we started out listening to Dan Willis from Sapient. Willis talked about how film making transcended fromt a theatre format (where the viewer had a really good seat) into a medium of its own. This occurred around 1915, and the techniques that really changed the medium were cross-cutting, close-ups and bird’s eye views. This consituted a new “grammar of film”.

Willis postulated that current web design is basically “print in disguise”, and gave numerous examples to build this argument. He predicts that at some point in the future (possibly as we write this), a new “grammar of web design” will describe a web design discipline that has come into its own, transcending print design. He proposes five elements to this grammar:

• random voyeurism (example: flickrvision)
• self-aware, but controlled, content (i.e. content with metadata)
• user-created content
• ambient awareness (e.g. twitter)
• experiential content (not about content types like audio, video, text, but about the experience of the mix as a whole – “the experience is the content”)

Although this grammar is tentative, it is not too far-fetched, as we already see these elements in web design today. So the ingredients within the grammar are not new, but proposing these elements of web design as a grammar, and drawing the parallell to the shift within film making is interesting.

Willis also offered some opinions on the role of visual design, expressing that visual design is a means to an end – “it is what it does”. Design is problemsolving, it’s not about being pretty. So although some of the “print in disguise” websites look pretty, they are not effective in achieving a result on the web because they do not promote the “web native” stuff.

Where Willis let us down a bit was at the end, where his offers for practical application of this grammar was at best sketchy. However, the overall content was interesting and his presentation form was both engaging, professional and entertaining. Willis’ slides are available online: “Everything You Know About Web Design Is Wrong”

The Cowgirls 4 Ever Score (6 cows is best score)

Technical content:

Presentation:

Other presentations that we attended:

• Paul Annett (Clearleft): ” Oooh. That’s clever! (Unnatural Experiments in Web Design) “. Evaluation: Good value in technical content, and excellent entertainment value.  Best presentation so far! Slides can be found at

• Brian Brushwood (ScamSchool):  “Social Engineering: Scam your way into anything or from anybody”. Evaluation: High entertainment value, but completely incomprehensible why this presentation was in the interactive program at all. Not his fault.

If you have any questions about any of the presentations we attended, or about the South By South West Interactive Festival in general, drop us a line. Or just follow us on twitter – http://www.twitter.com/khamnes & http://www.twitter.com/synver.

Og dersom man i tillegg er nødt til å forholde seg på samme sted, og ikke kan stikke av og legge seg til å sove, lese en bok, spille tetris eller se på gårsdagens opptak på PVR-boksen av CSI (den opprinnelige CSI Chicago med Grissom – ikke “dritt” som CSI Miami), men er nødt til å sitte der og se ikke altfor uinteressert ut, ja da begynner tankene å løpe. Og det kan være ganske kreativt!

Her er resultatene fra min relativt korte kjedsomhetsperiode under dagens tutorial:

• Mange små tegneeksempler der jeg trente på teknikker fra forrige ukes tegnekurs på jobb
• En ny variant av NetLife Research sin BRUK-metodikk, spesialtilpasset for komplekse applikasjoner og nettsteder: BRUKComplex
• Reorganisering av alle brukerdataene vi har samla inn i et prosjekt jeg jobber i, og identifikasjon av “patterns of use” – som er noe Pausic snakka om
• Registrering av alle mulige ting som jeg ikke kan nok om og må lese meg opp på – f.eks. “Mental Models – Aligning Design Strategy with Human Behaviour” (Indi Young, Rosenfeld Media, 2008)
• Fullstendig plan for julebordet til storbandet jeg spiller i
• Plan for hvordan jeg skal bruke de ekstra pengene jeg får når det er halv skatt
• Plan om å sjekke den nye versjonen av prototypingsverktøyet Axure, der det nå skal være mulig å få kjøpt et patternbibliotek fra en tredjepart (har ikke funnet lenke til dette – noen som vet?)
• Plan om å gå gjennom denne bulgarske lista over prototypingsverktøy for å se om det er noe jeg ikke kjenner til (lenken kom fra en som var på tutorialen)

OK, kanskje dette ikke er så utrolig kreativt, men små påtvungne kjedsomhetsperioder skal man ikke kimse av. Da kan man sitte i ro og fred og tenke, i trygg forvissning om at man får så alikevel ikke gjort noe annet.

Men det var ikke bare kjedelig, og definitivt ikke unyttig i dag. Jeg har fått høre Lynn Pausic fortelle enda mer om interaction design patterns, eller “mønstre for interaksjonsdesign” som det har kommet forslag om at det kan hete på norsk. Dagens tutorial hadde en tilsvarende velklingende tittel som gårsdagens tutorial her på , “Designing Complex Web Applications & Websites 2“. Dagens tutorial gikk i mer detalj, og Pausic kom også inn på ulike typer prototyping for komplekse applikasjoner, samt forskjellen på usability testing og usefulness testing. Som hun sa:

Usability tells us: “The button needs to be blue and located on the top right”

Usefulness asks: “Is this feature with the button valuable? Does it belong?”

Pausic presiserer at usefulness testing hører hjemme på et mye tidligere stadium enn usability testing, og at man ofte tester på statiske “artifacts”. Siden hovedfokus med usefulness er å finne ut om ulike elementer er verdifulle eller nyttige, så er det ikke så nøye om interaksjonsdesignet ikke er helt på plass.

Pausic ble forøvrig interessert i vår måte å legge interaksjon på papp-prototyper, og ville gjerne ha lenke til Marthas bloggpost om papp-prototyping. Mulig vi må oversette for henne …

Noen andre som har kjent de kreative saftene strømme når de har kjedet seg?

Dagens tutorial under User Experience 2008 i Amsterdam hadde den velklingende tittelen ”Designing Complex Applications and Websites 1”, men jeg sitter mest igjen med tanker om interaction design patterns. Hva er så et interaction design pattern, eller user interface pattern? Foredragsholderen Lynn Pausic refererte til følgende definisjon av UI patterns:

A user interface pattern is a description of a common design problem and a ”good” solution for that problem.

Pausic presiserte at det ikke er nok å finne en lur måte å gjøre noe på, men at det faktisk bør være noe som til en viss grad er ”tried and tested”, altså at flere har funnet ut at dette er en god måte å løse dette problemet på. Dette forteller oss at interaction design patterns ikke er statiske, men at de må oppdateres og utvikles over tid, slik at man får registrert den samlede erfaring med bruk av de enkelte patterns. Det er også viktig å kunne se flere eksempler på bruk, slik at man ser både mulighetene og begrensningene som er knyttet til et bestemt pattern.

Lynn Pausic fortalte at bedrifter som tar i bruk interaction design patterns (jeg prøver ikke engang å oversette begrepet, men hvis noen har et sabla godt norsk begrep er jeg åpen …) opplever en generell effektivitetsforbedring i produktutviklingen sin, noen så mye som 50% (ifølge hennes egen ”unpublished research in progress”.

Pausic lister en lang rekke positive effekter av bruk av interaction design patterns, så som:

• tidligere forståelse av design ideer (”kanskje vi kan bruke pattern X her?”)
• gjenbruk av kode (dersom patterns har kode tilknyttet)
• økt konsistens på tvers av releaser, og på tvers av en produktportefølje
• raskere prototyping
• større samsvar mellom det som er vist i prototype og det som faktisk blir implementert, og gjennom det mindre ”tap” av kvalitet i implementeringsfasen
• forbedret brukskvalitet og kvalitet generelt
• mindre ”tap” av kunnskap når ansatte forlater et selskap – mer av kunnskapen er ”bakt inn” i patterns
• patterns passer godt inn i raske utviklingsmetoder (f.eks. Agile, SCRUM)
• interaction design patterns er en effektiv måte å kommunisere på mellom user experience eksperter

Så da er vel alt bare fryd og gammen, og vi bør alle bruke interaction design patterns hele tiden? Eller? Pausic løfter en pekefinger og påpeker at den største feilen man begår med interaction design patterns er at man bruker dem for mye. Når man først har funnet noe man liker, så bruker man det overalt, og glemmer å studere domenet og brukerne nøye for å finne ut hvilke faktiske behov som eksisterer.  Hun advarer også om at man ikke kan redusere på kvalitetssikringsprosedyrene (f.eks. brukertesting) selv om en bruker interaction design patterns.

Dersom en bedrift har et eget bibliotek av interaction design patterns (noe Pausic anbefaler), så kan en fare være at dette biblioteket ikke blir oppdatert.

For oss som konsulentselskap må vi passe oss litt dersom vi gjør utstrakt bruk av interaction design patterns. Det viktigste er de spesifikke behovene for kundene våre, og de har definitivt ikke de samme behovene. Selv om patterns kan hjelpe oss til raskere å kommunisere konkrete ideér, så må vi være åpne for at de patterns vi har tilgjengelige faktisk ikke dekker en kundes spesifikke behov.

Det sagt, hittil har nok ikke overforbruk av interaction design patterns vært noe stort problem, det er nok heller slik at vi bør bruke dem litt mer. Vi har god kunnskap om patterns, og hvor vi kan finne gode eksempler, men vi glemmer liksom å hente ut det som er bra med dem når vi står midt i konseptarbeid eller prototyping.

Jeg har tro på flere av måtene å bruke interaction design patterns på som Pausic skisserte. Spesielt:

• Gjennomgang av ulike typer data om brukernes behov (user research) for å se om noe av dette peker til bestemte interaction design patterns. Effekt: Raskere vei fra brukerbehov til prototype.
• Bruk av interaction design patterns i konseptutvikling og prototyping – ikke finne opp hjulet på nytt. Effekt: Kan få bedre tid og vise flere alternative konsepter, raskere prototyping, samt at prototypen vil inneholde interaksjonselementer som har vært implementert før.

Hvis du har lyst til å kikke litt mer på patterns, eller som meg, bli litt minnet på hva interaction design patterns kan bidra med, så kan du ta en kikk på noen av disse lenkene:

• Yahoo Pattern Library (utviklerorientert)
• UI Patterns (utviklerorientert)
• Web & Mobile Patterns (designer- og utviklerorientert)

Har du andre biblioteker av interaction design patterns du kan dele med oss? Eller erfaringer – postive eller negative – med bruk av interaction design patterns?

Maskina er litt “plastic”, har bittelite tastatur og liten formfaktor, men er jo vitterlig lagd for barn, så det er greit nok. Og selv om den er begrenset på noen områder, så har den Wi-Fi, og den har en ad-hoc nettverksmulighet som gjør at man kan utveksle med andre OLPCer i nærheten.

OLPCen hadde noen snedige fysiske egenskaper også, så som at skjermen kan vris for å fungere som presentasjonsskjerm, eller vris og legges ned slik at man kan bruke maskina som elektronisk bok. Maskina kan blant annet lades med sveiv (!) og solcellepanel.

Det er delte meninger om hvorvidt OLPC har gode bruksegenskaper, men vi synes likevel at OLPC-stiftelsen har et så bra formål at det er verd å støtte. Med økende brukermasse vil nok bruksegenskapene forbedre seg også. Ta en titt på videoen av hvordan OLPC-grensesnittet faktisk fungerer, og for de som vil finne ut mer er The OLPC Wiki nyttig. Vi håper etterhvert å få tak et par maskiner selv, og da kommer vi nok til å skrive mer om hvordan den faktisk er i bruk.

På Webdagene 2008 hadde NetLife Research en stand der besøkende kunne få 10 minutters evaluering av sitt nettsted for 10 kroner. For hver 10-krone som kom inn donerte NetLife Research 90 kroner, og resultatet gikk til One Laptop per Child (OLPC):

• 36 nettsteder ble evaluert på 360 minutter (i løpet av to dager)
• 100 kroner ble i tillegg donert til OLPC (med tilsvarende 900 kr fra NetLife Research)

NetLife Research har altså nå som en begynnelse donert kr. 4600.- til OLPC. Av de som bidro ved å donere eller la sine nettsteder bli evaluert var blant andre:

www.online.no, www.instpsyk.no, www.uio.no, www.dnbnor.no, www.illusion.no, www.skanska.no, www.avinor.no, www.stavanger.kommune.no, www.ife.no, www.ventelo.no, www.gemoney.no, www.velogvaere.no, www.hib.no, www.uia.no, www.payex.no, www.storhytta.no, www.rikstoto.no, www.nks.no, www.aftenposten.no/reise, www.kreftforeningen.no, www.aftenposten.no, www.vps.no

Takk til alle som bidro, vi satser på at dette bare er starten!

Nicholas Negroponte, som leder OLPC-stiftelsen, ba på IT-tinget 2008 Norge om å adoptere et OLPC-land. Mens vi venter på at dette skjer håper vi at mange bidrar direkte til OLPC.