Behersker du ”small talk”, eller småprat på norsk, kan du snakke med hvem som helst om hva som helst.
Small talk kan være døråpneren til nettverking, nye jobber, nye vennskap, nye kunder, nye kjærester, ny lærdom, sosiale medier og så mye, mye mer. Nytteverdien kan med andre ord knapt bestrides.
Selv vet jeg at jeg har et enormt forbedringspotensiale på området, og gjorde derfor en smule research før avreise til UX Week – en konferanse som foregikk i smalltalkens hjemland USA.
Uansett, her er 6 tabber jeg, du og alle andre bør unngå hvis vi vil beherske small talk:
Kampen mellom Store Norske Leksikon (SNL) og Wikipedia er Davids kamp mot Goliat. Store Norske har satset knallhardt på å fremstå som mer troverdig og kvalitetssikret enn Wikipedia.
Dessverre hjelper det ikke å kvalitetssikre innholdet hvis brukeropplevelsen ikke står i stil.
Her er tre grep Store Norske må gjøre for å ha en sjanse til å nå opp i det hele tatt:
1. Fikse søket!
Et dårlig fritekstsøk er så godt som den eneste inngangen til innholdet i Store Norske Leksikon. Her er bare noe av det som er galt i et enkelt søk på “Jens Stoltenberg”:
Kjernemodellen er et tankeverktøy som vi i Netlife Research har utviklet og benyttet i våre prosjekter i godt og vel et års tid, og som både vi og våre kunder har hatt gode erfaringer med.
Modellen og tankegodset har vært presentert på fagkonferanser i Las Vegas og Barcelona med gode tilbakemeldinger, og er også tatt inn i årets programm på IA Summit i Florida i april. Mange av dere har hørt oss (og kanskje særlig Are) snakke om modellen i ulike sammenhenger, og de fleste av disse presentasjonene har vært å finne på slidehare.
Men så langt har vi ikke laget en skriftlig redegjørelse for kjernemodellen. Det beklager vi, men håper å gjøre bot med denne artikkelen.
De færreste av oss liker å tvinges til å tenke på ting vi egentlig ikke har lyst til å tenke på. Sannsynligheten for at brukerne dine oppsøker nettstedet ditt for å kose med menyene dine, gjette seg fram til fancy interaksjonsprinsipper eller dekode hva som er lenker og hva som er tekst, er forsvinnende liten.
De som besøker nettstedet ditt har som regel et helt annet utgangspunkt – et brennende spørsmål de vil ha svar på, en kontaktperson de vil finne eller et annet mer eller mindre artikulert behov. Så hvordan skal vi gå fram for å sørge for at brukerne våre bruker hjernekapasiteten på de riktige tingene?
Et startsted kan være å identifisere de områdene som krever mest av brukeren. Jeg vil nevne tre viktige områder:
• Når brukeren skal ta et valg – folk synes det er vanskelig å foreta valg
• Når brukeren må huske noe – folk synes det er slitsom å måtte huske ting
• Når brukeren må lete – folk synes det er irriterende å måtte lete unødvendig
Endelig hjemme årets informasjonsarkitektur-happening, IA Summit 07 i Las Vegas. Konferansen var kjempebra, inspirerende og lærerik.
Litt spesielt i år, var at også vi skulle holde et innlegg. Are og jeg skulle presentere kjernemodellen, men i selskap med kjendiser som Jared Spool, Jesse James Garret og Louis Rosenfeld, var vi definitivt outsidere fra et land veldig, veldig langt borte.
Sommerfuglene fløy livlig rundt i magen før vi skulle holde presentasjonen, men det føltes heldigvis desto bedre etterpå. For responsen var kjempegod og over all forventing. Flere kom til oss etter presentasjonen og fortalte at dette var en tankegang de ville de ta i bruk med det samme.
Det virket som presentasjonen hadde riktig timing. Vi tok åpenbart tak i noen sentrale utfordringer som gikk igjen i flere innlegg, og som også var på manges lepper under uformelle diskusjoner:
Web 2.0 krever nye metoder; strukturer og hierarkier er ikke lenger nok
Vi trenger fortsatt metoder for å kommunisere konsept tidlig i prosessen
Vi har ikke gode nok metoder for å designe for gode søkeopplevelser
Både vi og flere andre følte at kjernemodellen (engelsk oversettelse: Core+Paths), tok fatt i disse temaene på en enkel og intuitiv måte:
If I had asked my customers what they wanted,
they would have asked for a faster horse.
Henry Ford
Du skal høre på hva brukerne sier, ikke nøvendigvis gjøre det de sier. Brukerne kan fortelle hva som er feil og gi gode tilbakemeldinger på dette. De kan forklare hva systemet skal gjøre og hva som er viktige oppgaver og behov.
Men brukerne er ikke designere!
Når brukerne forteller hvordan de vil ha det, er det ofte ”mer av det samme”. I tillegg er det slik at de brukerne som roper høyest ofte er de med mest IT-kunnskap, men som er de minst representative brukerne for den store brukergruppen.
Et resultat av å følge brukernes forslag slavisk, er at konseptet eller formen på løsningen gjerne sklir fullstendig fra hverandre. Kanskje var det mange gode prinsipper da løsningen ble lansert, men etter to år med tilpasninger og endringer blir prinsippene utydelige.
Jeg oppfatter majoriteten av norske nettbutikker som “nerdebutikker”. Se for eksempel hvordan datamaskiner, mobiltelefoner og annet datautsyr blir presentert med dårlige bilder og masse fakta som:
Denne produktbeskrivelsen fra Komplett , snakker ikke til meg. Jeg vil vite hvordan PC’n ser ut. Hvor stor er den, hvilken farge finnes den i og ikke minst hvor tung er den? At maskinen veier 5,5 kg inklusive emballasje er faktisk helt irrelevant. Det de har skrevet om produktet er kanskje selgende argument for noen, for meg er det komplett uforståelig og uinteressant.
Det er mange butikker i dette segmentet, som sikkert har enorm fortjeneste bare med å holde seg innenfor eksisterende segment, men er ikke jeg en interessant kunde?
I september 2004 skrev jeg en kronikk i Dagens Næringsliv under tittelen “Passordtyranniet”. Selv om kronikken ennå bare er en 2-åring, så tror jeg dessverre budskapet vil leve lenge ennå:
Passordtyranniet
Jeg kan like godt innrømme det. Det hender at jeg skriver ned passordene mine på små gule lapper og på mobiltelefonen min, rett og slett fordi jeg ikke klarer å huske dem. Og jeg er på ingen måte alene om å slurve med sikkerheten.
IT- og sikkerhetseksperter svever tilsynelatende i en villfarelse om at jo vanskeligere et passord er å huske, jo mer sikkert er det. Dette er dessverre grunnleggende feil.