Foto: Aslak Raanes

Webredaktører i det offentlige bruker tonnevis med tid og ressurser på å vedlikeholde og utarbeide innhold på både bokmål og nynorsk. Er det nødvendig? Hvor mye koster dette samfunnet? Er staten egentlig bevisst hvor mye som kreves? Finnes det ingen andre oppgaver som er viktigere?

Den norske målloven definerer at ”bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune”.

Webredaktørene må derfor telle antall nettsider de har på hver av målformene.

En debatt for riktig prioritering
Jeg vet at å diskutere målformer i Norge er å be om bråk og at man fort havner i skyttergravene. Noen roper ”nynorsk er bare tull”, eller ”bokmål er dansk, ikke norsk”. Jeg mener likevel det er på tide å ta en debatt om målformer på offentlige nettsider.

Å ha to separate strukturer, en for bokmål og en for nynorsk, på enkeltnettsteder er krevende. Det er egentlig bare å innrømme det, nettinnhold har ikke høy nok prioritet til at dette fungerer i dag. Å blande de to målformene skaper også unødvendig forvirring og roter ting til. Webredaktørene bør få mulighet til å fokusere på én god struktur på én målform.

Innholdsoversvømmelse
I det siste året har vi i NetLife Research skrevet flere blogginnlegg om fraværet av kontroll over innholdet på nett. Altfor mange mangler en strategi for nettsidene sine og makter ikke å prioritere.

Mengden nettinnhold i det offentlige ser ut til å øke. SSB fastslår at flere og flere tjenester tilbys på internett, og selvbetjening på nett er et blitt et mantra for det offentlige – alle offentlige tjenester skal finnes på nett.

Vi har også skrevet at webredaktørene må finne fram seksløperne, ta grep og bli tøffere – de må kutte i antallet sider, jobbe med kvalitetsforbedring og prioritere tydeligere.

Samtidig vet vi at det sitter byråkrater og teller antall sider på bokmål eller nynorsk, og overarbeidede webredaktører får kjeft for å ikke nå de offentlige målene. Burde ikke fokuset heller være på å lage bra innhold? Og å måle webredaktørene på kvalitet isteden for kvantitet?

Utfordringer ift forvaltning av to målformer
Mange organisasjoner har slitt med å fylle opp kvoten med 25 % nettsider på nynorsk (eller bokmål). Det er i hovedsak to strategier som brukes for å tilfredsstille kravet til likestilling mellom målformene:

1. Man bygger to separate strukturer som fungerer som egne nettsteder med egen informasjonsarkitektur:

For at man skal ta brukeren på alvor må da disse to separate strukturene være like. Det finnes jo ingen argumenter for at en side ikke er relevant for brukerne av kun den ene målformen, gjør det vel?

2. Man blander de to målformene i samme informasjonsarkitektur:

Medfører vanligvis at man tilbyr de fleste nettsidene på bokmål og dernest at noen sider er på nynorsk. Dermed blir det vanskelig for de som kun ønsker å lese på en målform å gjøre det. Man får også en rekke andre utfordringer å løse: Hvilken målform skal menyer og navigasjon være på? Hvilken målform skal lenker være på? Hvordan skal man velge ut hvilke sider som skal være på den ene eller andre målformen? Resultatet er at nettsidene blir rotete og vanskelige å holde styr på – både for webredaktøren og brukeren.

Hva bør man gjøre?

I fraværet av en ideell situasjon der vi hadde slippet å måtte forholde oss til flere målformer mener jeg at man må innføre en ny norm der noen institusjoner får tildelt én målform de skal kommunisere på. Eksempelvis kunne Lånekassen vært på bokmål og Skatteetaten på nynorsk eller omvendt. Det ville medført noen mindre utfordringer blant annet med lenking mellom de to, men det ville likevel vært håndterbart.

Oversetting og vedlikehold av sider i begge målformer koster enorme summer hvert år, samtidig som verdifull tid til arbeid med brukervennlighet, innholdsforbedringer og god strukturering forsvinner. Webredaktørenes tid bør brukes til å rydde opp innholdsoversvømmelsen og lage én god struktur for hver nettside, i stedet for å telle antallet sider med den ene eller andre målformen.

Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå framover. Det blir for dumt! Bokmål (eller nynorsk) må dø.

Lik dette innlegget 4 personer liker dette innlegget
Loading ... Loading ...

19 kommentarer


Kristine Sevik
9. juli 2010
kl. 10:31

Hør hør!
Jeg er verken fanatisk bokmålsskriver eller nynorskforkjemper, men sterk motstander av dobbeltarbeid og inkonsekvens så forslaget ditt går rett hjem hos meg! Vanskelig å søke i nettsteder der artikler og innhold ikke er på samme målform også (skal jeg søke på bevegelse eller rørsle?).

*kristine*


Thomas
9. juli 2010
kl. 10:33

jeg syns ikke en av målformene bør dø, men er veldig enig i forslaget om å fordele målformene mellom etatene.

Er selv web-redaktør i en offentlig etat, og må ærlig innrømme at min ny-norskstrategi er kort, konsis og, foreløpig, effektiv.

Ny-norskstrategien min er: Ikke nevn for noen at vi er en offentlig etat, i alle fall ikke språkrådet!


Eidar Grande Vollan
9. juli 2010
kl. 10:48

Hei Thomas,

Skal innrømme at jeg spissformulerer. Jeg har ingeting imot verken bokmål eller nynorsk. Bare hva de gjør med prioriteringen av nettarbeid, og kvaliteten på innholdet:-) Kjenner igjen strategien din, og vet at det er mange som har lik strategi. Hva kan vi gjøre for å få det offentlige til å forstå problemet her?


Kenneth Dreyer
9. juli 2010
kl. 11:35

Er det noen oppdatert statestikk over hvor mange i landet som bruker bokmål fremfor nynorsk? Nå mener jeg ikke hvor mange som har vokst opp med bokmål vs nynorsk på skolen, men hva som faktisk brukes. Kjenner mange som har vokst opp med nynorsk, men fortsatt velger å bruke bokmål – kjenner derimot ingen som gjør det omvendte.

Personlig mener jeg nynorsk ikke er brukervennlig.


Eidar Grande Vollan
9. juli 2010
kl. 12:04

Hei Kenneth,

Du finner noe statistikk her: http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Spraakstatistikk/Hovudtal/
Ikke helt oppdatert, men i 2005 ba ca. 11 % av befolkningen om å få selvmeldingen på nynorsk.

Jeg tror ikke nynorsk er noe problem, dersom den ikke blandes med bokmål.
Men, jeg kjenner ikke mange som ikke på et eller annet tidspunkt har drømt om å kunne forholde seg til kun én målform.


Harald
9. juli 2010
kl. 12:41

Eg synar det er ei god tilnærming du tilrår her, Eidar! Ein kan jo starta med dei etatane som allereie er flytta ut i nynorskland.

Før å følgje avsporinga til @kennethdreyer: Med tanke på den stadig aukande delen med svenskar i Noreg må jo dei i det minste finna nynorsk meir brukarvennleg: http://www.forskning.no/artikler/2004/januar/1073896666.77


Lars Ingar Øien
9. juli 2010
kl. 12:50

Enig i at det bør være mer fokus på kvalitet på det som er på sidene, enn antall sider med og uten bokmål/nynorsk. Hos oss jobber vi med kunder som jobber mot grupper med mer forskjellige språk. En gruppe besøkende forstår ikke andre besøkende sine språk. Vi valgte å løse det med et system som tilbyr en struktur og et hovedspråk. Alle artikler finnes i hovedspråket. Det er derimot mulig å legge til flere “sub språk”. Både artikler (valgfritt hvor mange) og systemspråk (ikke valgfritt) finnes “sub språket/språkene. På den måten vil man forholde seg til en struktur, det er lagt opp til at det skal være enkelt å tilby en artikkel i flere språk.

Man har forstått jobben med å skrive i flere språk, men systemer sparer redaktøren for arbeid med struktur gjør det mindre uoversiktlig. De fleste kundene våre må forholde seg til de språk brukerne faktisk bruker/forstår.


Haakon
9. juli 2010
kl. 12:59

Å skulle gjøre en hel etat nynorsk fordi bokmål/nynorsk gjør jobben til webredaktøren og webdesigneren litt vanskelig? Drøyt.


Eidar Grande Vollan
9. juli 2010
kl. 13:25

Lari Ingar: Enig. Det beste er å snakke det språket brukerne faktisk bruker/forstår, og at kvaliteten er viktigst.

Haakon: Det som er drøyt er at man i dag har et sammensurimum av sider på bokmål og nynorsk, og at man må sitte å telle sider. Å gjøre en etat nynorsk er vel ikke noe problem. Hvorfor skulle det være det?


Haakon
9. juli 2010
kl. 14:35

Det er ikke et problem praktisk sett å gjøre en etat nynorsk. Det er fullt mulig, men hvorfor skal en etat utelukkende kommunisere på nynorsk når bare 10 % foretrekker det? Nynorsken vil forsvinne mer uti periferien. Når nynorsken ikke er tilstede på hver etat så vil nynorsken bli mindre synlig, og målsetningen om å bevare nynorsken vil svekkes. En målsetning som er festet i norsk lov.

Så er det jo en helt annen diskusjon om man faktisk skal bruke ressurser på å bevare nynorsken, og endre denne loven.

At det er et problem teknisk er jo fordi det ikke er gjort noen grep for å forenkle det. At CMS-systemer out-of-the-box ikke støtter bokmål/nynorsk er jo kanskje et problem, men kan ganske greit løses ved å utvikle en plugin som tar hånd om det.

Deretter gir man brukeren et valg om bokmål/nynorsk; velger de nynorsk så vises tekster på nynorsk hvis de er tilgjengelig. Her kan man droppe å gjøre om struktur og menyer til nynorsk, men ha hovedfokus på innholdet som jo er det viktigste. Hvis ikke tilgjengelig så vises bokmål. Systemet teller nynorsksider og webredaktørene ser hvor mange prosent som er på nynorsk. Så skriver man de statiske sidene på nynorsk, og opprettholder prosentandelen med nynorske tekster.


Thomas johannessen
10. juli 2010
kl. 07:37

etater bør legge all innhold i begge målformer, gjerne samisk også.

Dette kan løses på samme måte som multispråksiter og bør overhode ikke være vanskelig.

ved å bruke teknologien rett kan man lage en switch som gir muligheter for brukeren å velge bokmål eller nynorsk, hvor da både  navigasjon og innhold styres. 

flere cms utgaver har støtte for slikt.

Jeg går utifra de dyre store cmsaktørene har eller bør lage en slik funksjon. 

mvh Thomas J
thomasjohannessen.com


Eidar Grande Vollan
12. juli 2010
kl. 18:31

(har vært på hyttetur i helga og da ble det dårlig med oppfølgingen)

Takk til alle for gode svar og fine diskusjoner!

Haakon: At kun 10 % foretrekker nynorsk er en påstand. Jeg tror at dersom selvangivelsen og andre ting i utgangspunktet hadde blitt sendt ut på nynorsk og at du aktivt måtte velge det vekk ville ha vi ha et annet antall som “velger” nynorsk.

Faktum er at nynorsken ikke er synlig på alle etaters nettsider i dag, og i det stille ignoreres eller nedprioriteres den ene målformen. Hvorfor er det slik? Er det ikke slik at etatene ønsker å følge norsk lov? Jeg tror de gjerne vil, men at dette er noe de må velge å prioritere samtidig som man sliter med mange andre utfordringer som tar tid og ressurser.

Ser ikke helt argumentene for at nynorsken vil forsvinne i periferien dersom enkeltetater utelukkende skal kommunisere på nynorsk. Tror snarere at det vil bli mer synlig at vi har to målformer da. Ville det ikke ha en effekt dersom Skatteetaten kun fantes på nynorsk?

Det er ikke i utgangspunktet noe problem å ha to informasjonsarkitekturer, det er prioriteringen jeg har problemer med. Godt innhold bør prioriteres foran det å ha to målformer. Så lenge vi skal ha to målformer bør vi ta konsekvensen av det og kommunisere hver av de godt istede for dårlig og oppstykket.

Thomas og Haakon:
Det å telle antallet sider er ikke en teknisk eller praktisk utfordring. Det er ikke problemet. Problemet er at kvaliteten på innholdet og strukturen på mange av nettsidene er for dårlig. Dermed finner ikke brukerne fram på siden, eller de må bruke unødvendig lang tid på å forstå innholdet.

Å blande målformene er en dårlig løsning siden man da sier at brukere av den ene målformen aktivt skal velge målform, og deretter kommer inn på sider med den målformen de ikke har valgt. Det er krøkkete og lite brukervennlig.


Vegard
15. juli 2010
kl. 01:28

Eg er nynorskbrukar (og difor per definisjon undertrykt i dette landet) og tykkjer kravet om jamstilling mellom målformene burde vere avgrensa til kva som er fornuftig ressursbruk. Å ha alle skjema tilgjengeleg på begge målformer, er sunn fornuft og burde ikkje by på for mange ressursar.

Eg tykkjer faktisk at løysing nummer 2 er den beste. Vel nynorsk eller bokmål som navigasjonsspråk og ha innhald på begge målformer. Dette gjeld jo særskilt for dei offentlege instansane som publiserer artiklar, nyhende og liknande.

Eit godt døme på god målløysing er Vinmonopolet. På heimesidene til Vinmonopolet navigerer ein på bokmål, men les både nynorsk og bokmål. Nyhenda er skrivne på vekselvis nynorsk og bokmål, og den informasjonen som alltid er tilgjengeleg er anten på nynorsk eller på bokmål. Ingenting er på både nynorsk og bokmål, så ein slepp surret.

Eg ser situasjonen slik: 10-15 % av befolkninga er bevisste nynorskbrukarar. Ein del av resten er bevisste bokmålsbrukarar, men mange nordmenn gjev fullstendig blaffen i kva målform dei skriv. Kan ein det eine, forstår ein det andre, og dei som aldri er bundne av krav om å skrive det eine eller det andere, skriv ei saleg blanding, eller på dialekta si. (Eller dialektEN siN, som det skal heite på både bokmål og nynorsk.)

Å då krevje at absolutt alt er tilgjengeleg på begge målformene, er heilt urimeleg, meiner eg. Skal vi vere eit språkdelt land, så skal vi vere eit språkdelt land med mangfald. Ikkje to parallellverkelegheiter, Norge og Noreg, kor ein berre treng å trykke på ein knapp for å sjå alt med nynorske eller bokmålske auge. I Noreg har vi både bokmål og nynorsk og det slepp vi ikkje unna. Heldigvis er vi frå fødselen vande med dialektar av alle slag og har i det store og heile null problem med å forstå kvarandre.

Eg vil heller dyrke mangfaldet enn å setje opp kunstige skilje. Folk må få skrive den målforma dei vil. Eg les heller god nynorsk enn dårleg, innkvotert bokmål, og omvend. 25 %-kravet må vekk.


Eidar Grande Vollan
15. juli 2010
kl. 13:24

Hei Vegard, og takk for god kommentar!

Jeg er på mange måter enig i mye du skriver her, men har også delvis et annet syn.
Er enig i at det er mye å kreve at alle har alt på begge målformer, og synes også at løsningen til Vinmonopolet er interessant.

På den andre side så er det veldig mange som sliter med å skrive riktig på begge målformer, og mange organisasjoner som sliter med å rekruttere folk som behersker begge målformer. Dette gjør at man ofte ender opp med dårlig skrevet nynorsk og bokmål. Det brukes også store ressurser på å bruke oversettere av tekstene fordi situasjonen er som den er.

Jeg er for mangfold og at man må forholde seg til språket(ene) vi har, men en salig blanding som du foreslår skaper også en del forvirring. Hva er riktig å skrive? Hva ligger egentlig bak dette menypunktet? Hvordan skal man lage et godt konsistent språk på sidene slik?

I det store bildet ønsker jeg meg til et sted der det blir kortere avstand mellom hvordan vi snakker og hva som er riktig å skrive. Politiske og historiske forhold vil da ikke være en hemsko i forhold til å få godt språk på nettsider og forøvrig. Vi må forholde oss til den situasjonen som er i dag, men vi bør også se framover.


Trond Hanssen
2. august 2010
kl. 11:21

Jeg er enig i at dette er en stor utfordring og koster store summer for de som drifter nettsider eller lager annet innhold. Dette enda mer kostnadskrevende innen pedagogisk innhold som gjennom offentlig regelverk SKAL publiseres på begge målformer. Det er ganske kostnadkrevende å lage digitale læremidler eller analoge skolebøker når man må lage de på begge målføre. De knappe ressursen som er tilgjengelig for å lage denne typen innhold burde vært brukt til å lage mer eller bedre innhold i stede.

Jeg mener vi burde redusert to målformer til ett både i offentlig regelverk og i opplæring i skolen. Alle elever i Norge burde fått opplæring i samme målform. Jeg skriver selv bokmål og behersker ikke nynorsk spesielt godt, men mener likevel med bakgrunn i nynorsk sitt slektskap til dialekter at det er det beste valget på lang sikt.

Altså nynorsk som hovedmål for hele befolkningen. (Bokmål som sidemål slik at alle kan lese det som allerede er skrevet på bokmål).


Audun Wangen
10. august 2010
kl. 21:19

Er det ikke bare å legge inn en oversettelsesmodul da, så kan man velge språk selv?

Bokmål og nynorsk er vel likt bygget opp når det gjelder setningsstruktur, så det burde være enkelt å få til. Synd Google Translate ikke har støtte for nynorsk, men uansett er det nok billigere å få utviklet en tilsvarende oversettelsesløsning mellom nynorsk og bokmål enn å oversette sider manuelt.

Forøvrig er jeg sterk motstander av nynorsk (i alle fall uten et alternativ på bokmål) av mange årsaker. Da er det bedre å jobbe for å slå sammen de to målformene på midten et sted.


Erik Bolstad
12. august 2010
kl. 20:30

Eg har mykje erfaring med språkblanda nettstader, og tykkjer eigentleg problemet du dreg opp er litt oppkonstruert.

På yr.no omset vi så mykje som mogleg av råmeverk og tekstar til nynorsk, bokmål, engelsk, samisk og kvensk. Nyheitsartiklane er på anten nynorsk eller bokmål, det same gjeld hjelpetekstar.

D.v.s. at alle kan velje kva språk dei vil ha på menyar o.l., medan vi slepp å omsetje kvar einaste artikkel (omsetjing til kvensk er f.eks. relativt arbeidskrevjande, og det er få som kan kvensk godt nok).

Moralen er: Omset menyar og navigasjon, lag koplingar mellom tagging på dei ulike språka (slik at f.eks. vêr, vær og weather heng saman) og skriv artiklar o.l. på anten nynorsk eller bokmål.

Etter lanseringa av yr.no har vi fått eit høgt femsifra tal tilbakemeldingar. Det har kanskje kome 40-50 klagar på at det er for mykje nynorsk (i periodar har vi hatt over 70 prosent nynorsk i artiklar o.l.), ergo er det ikkje eit stort problem.


Torstein
16. august 2010
kl. 14:55

Eg er redaktør for ein nettstad som blandar målformene i vilden sky, modell nr. 2 i Eidar sitt innlegg, og opplever ikkje det som noko stort problem. To parallelle strukturar trur eg vil føra til eit vedlikehaldsproblem, i alle fall hjå oss. Men dette vil heilt sikkert variera etter kva type innhald ein har, og kva vilkår ein elles arbeider under, som tilgjengeleg språkkompetanse og tekniske løysingar.

[...] This post was mentioned on Twitter by Sven Arild Bransdal, Eidar Grande Vollan. Eidar Grande Vollan said: Innhold er viktigere enn målform? Har stukket hånden inn i språkvepsebolet og ristet litt: http://bit.ly/cWBmiZ [...]

Gi oss din kommentar

eller