Bokmål må dø

Hør hør!
Jeg er verken fanatisk bokmålsskriver eller nynorskforkjemper, men sterk motstander av dobbeltarbeid og inkonsekvens så forslaget ditt går rett hjem hos meg! Vanskelig å søke i nettsteder der artikler og innhold ikke er på samme målform også (skal jeg søke på bevegelse eller rørsle?).

*kristine*

jeg syns ikke en av målformene bør dø, men er veldig enig i forslaget om å fordele målformene mellom etatene.

Er selv web-redaktør i en offentlig etat, og må ærlig innrømme at min ny-norskstrategi er kort, konsis og, foreløpig, effektiv.

Ny-norskstrategien min er: Ikke nevn for noen at vi er en offentlig etat, i alle fall ikke språkrådet!

Er det noen oppdatert statestikk over hvor mange i landet som bruker bokmål fremfor nynorsk? Nå mener jeg ikke hvor mange som har vokst opp med bokmål vs nynorsk på skolen, men hva som faktisk brukes. Kjenner mange som har vokst opp med nynorsk, men fortsatt velger å bruke bokmål – kjenner derimot ingen som gjør det omvendte.

Personlig mener jeg nynorsk ikke er brukervennlig.

Eg synar det er ei god tilnærming du tilrår her, Eidar! Ein kan jo starta med dei etatane som allereie er flytta ut i nynorskland.

Før å følgje avsporinga til @kennethdreyer: Med tanke på den stadig aukande delen med svenskar i Noreg må jo dei i det minste finna nynorsk meir brukarvennleg: http://www.forskning.no/artikler/2004/januar/1073896666.77

Enig i at det bør være mer fokus på kvalitet på det som er på sidene, enn antall sider med og uten bokmål/nynorsk. Hos oss jobber vi med kunder som jobber mot grupper med mer forskjellige språk. En gruppe besøkende forstår ikke andre besøkende sine språk. Vi valgte å løse det med et system som tilbyr en struktur og et hovedspråk. Alle artikler finnes i hovedspråket. Det er derimot mulig å legge til flere “sub språk”. Både artikler (valgfritt hvor mange) og systemspråk (ikke valgfritt) finnes “sub språket/språkene. På den måten vil man forholde seg til en struktur, det er lagt opp til at det skal være enkelt å tilby en artikkel i flere språk.

Man har forstått jobben med å skrive i flere språk, men systemer sparer redaktøren for arbeid med struktur gjør det mindre uoversiktlig. De fleste kundene våre må forholde seg til de språk brukerne faktisk bruker/forstår.

Å skulle gjøre en hel etat nynorsk fordi bokmål/nynorsk gjør jobben til webredaktøren og webdesigneren litt vanskelig? Drøyt.

Det er ikke et problem praktisk sett å gjøre en etat nynorsk. Det er fullt mulig, men hvorfor skal en etat utelukkende kommunisere på nynorsk når bare 10 % foretrekker det? Nynorsken vil forsvinne mer uti periferien. Når nynorsken ikke er tilstede på hver etat så vil nynorsken bli mindre synlig, og målsetningen om å bevare nynorsken vil svekkes. En målsetning som er festet i norsk lov.

Så er det jo en helt annen diskusjon om man faktisk skal bruke ressurser på å bevare nynorsken, og endre denne loven.

At det er et problem teknisk er jo fordi det ikke er gjort noen grep for å forenkle det. At CMS-systemer out-of-the-box ikke støtter bokmål/nynorsk er jo kanskje et problem, men kan ganske greit løses ved å utvikle en plugin som tar hånd om det.

Deretter gir man brukeren et valg om bokmål/nynorsk; velger de nynorsk så vises tekster på nynorsk hvis de er tilgjengelig. Her kan man droppe å gjøre om struktur og menyer til nynorsk, men ha hovedfokus på innholdet som jo er det viktigste. Hvis ikke tilgjengelig så vises bokmål. Systemet teller nynorsksider og webredaktørene ser hvor mange prosent som er på nynorsk. Så skriver man de statiske sidene på nynorsk, og opprettholder prosentandelen med nynorske tekster.

etater bør legge all innhold i begge målformer, gjerne samisk også.

Dette kan løses på samme måte som multispråksiter og bør overhode ikke være vanskelig.

ved å bruke teknologien rett kan man lage en switch som gir muligheter for brukeren å velge bokmål eller nynorsk, hvor da både  navigasjon og innhold styres. 

flere cms utgaver har støtte for slikt.

Jeg går utifra de dyre store cmsaktørene har eller bør lage en slik funksjon. 

mvh Thomas J
thomasjohannessen.com

Eg er nynorskbrukar (og difor per definisjon undertrykt i dette landet) og tykkjer kravet om jamstilling mellom målformene burde vere avgrensa til kva som er fornuftig ressursbruk. Å ha alle skjema tilgjengeleg på begge målformer, er sunn fornuft og burde ikkje by på for mange ressursar.

Eg tykkjer faktisk at løysing nummer 2 er den beste. Vel nynorsk eller bokmål som navigasjonsspråk og ha innhald på begge målformer. Dette gjeld jo særskilt for dei offentlege instansane som publiserer artiklar, nyhende og liknande.

Eit godt døme på god målløysing er Vinmonopolet. På heimesidene til Vinmonopolet navigerer ein på bokmål, men les både nynorsk og bokmål. Nyhenda er skrivne på vekselvis nynorsk og bokmål, og den informasjonen som alltid er tilgjengeleg er anten på nynorsk eller på bokmål. Ingenting er på både nynorsk og bokmål, så ein slepp surret.

Eg ser situasjonen slik: 10-15 % av befolkninga er bevisste nynorskbrukarar. Ein del av resten er bevisste bokmålsbrukarar, men mange nordmenn gjev fullstendig blaffen i kva målform dei skriv. Kan ein det eine, forstår ein det andre, og dei som aldri er bundne av krav om å skrive det eine eller det andere, skriv ei saleg blanding, eller på dialekta si. (Eller dialektEN siN, som det skal heite på både bokmål og nynorsk.)

Å då krevje at absolutt alt er tilgjengeleg på begge målformene, er heilt urimeleg, meiner eg. Skal vi vere eit språkdelt land, så skal vi vere eit språkdelt land med mangfald. Ikkje to parallellverkelegheiter, Norge og Noreg, kor ein berre treng å trykke på ein knapp for å sjå alt med nynorske eller bokmålske auge. I Noreg har vi både bokmål og nynorsk og det slepp vi ikkje unna. Heldigvis er vi frå fødselen vande med dialektar av alle slag og har i det store og heile null problem med å forstå kvarandre.

Eg vil heller dyrke mangfaldet enn å setje opp kunstige skilje. Folk må få skrive den målforma dei vil. Eg les heller god nynorsk enn dårleg, innkvotert bokmål, og omvend. 25 %-kravet må vekk.

Jeg er enig i at dette er en stor utfordring og koster store summer for de som drifter nettsider eller lager annet innhold. Dette enda mer kostnadskrevende innen pedagogisk innhold som gjennom offentlig regelverk SKAL publiseres på begge målformer. Det er ganske kostnadkrevende å lage digitale læremidler eller analoge skolebøker når man må lage de på begge målføre. De knappe ressursen som er tilgjengelig for å lage denne typen innhold burde vært brukt til å lage mer eller bedre innhold i stede.

Jeg mener vi burde redusert to målformer til ett både i offentlig regelverk og i opplæring i skolen. Alle elever i Norge burde fått opplæring i samme målform. Jeg skriver selv bokmål og behersker ikke nynorsk spesielt godt, men mener likevel med bakgrunn i nynorsk sitt slektskap til dialekter at det er det beste valget på lang sikt.

Altså nynorsk som hovedmål for hele befolkningen. (Bokmål som sidemål slik at alle kan lese det som allerede er skrevet på bokmål).

Er det ikke bare å legge inn en oversettelsesmodul da, så kan man velge språk selv?

Bokmål og nynorsk er vel likt bygget opp når det gjelder setningsstruktur, så det burde være enkelt å få til. Synd Google Translate ikke har støtte for nynorsk, men uansett er det nok billigere å få utviklet en tilsvarende oversettelsesløsning mellom nynorsk og bokmål enn å oversette sider manuelt.

Forøvrig er jeg sterk motstander av nynorsk (i alle fall uten et alternativ på bokmål) av mange årsaker. Da er det bedre å jobbe for å slå sammen de to målformene på midten et sted.

Eg har mykje erfaring med språkblanda nettstader, og tykkjer eigentleg problemet du dreg opp er litt oppkonstruert.

På yr.no omset vi så mykje som mogleg av råmeverk og tekstar til nynorsk, bokmål, engelsk, samisk og kvensk. Nyheitsartiklane er på anten nynorsk eller bokmål, det same gjeld hjelpetekstar.

D.v.s. at alle kan velje kva språk dei vil ha på menyar o.l., medan vi slepp å omsetje kvar einaste artikkel (omsetjing til kvensk er f.eks. relativt arbeidskrevjande, og det er få som kan kvensk godt nok).

Moralen er: Omset menyar og navigasjon, lag koplingar mellom tagging på dei ulike språka (slik at f.eks. vêr, vær og weather heng saman) og skriv artiklar o.l. på anten nynorsk eller bokmål.

Etter lanseringa av yr.no har vi fått eit høgt femsifra tal tilbakemeldingar. Det har kanskje kome 40-50 klagar på at det er for mykje nynorsk (i periodar har vi hatt over 70 prosent nynorsk i artiklar o.l.), ergo er det ikkje eit stort problem.

Eg er redaktør for ein nettstad som blandar målformene i vilden sky, modell nr. 2 i Eidar sitt innlegg, og opplever ikkje det som noko stort problem. To parallelle strukturar trur eg vil føra til eit vedlikehaldsproblem, i alle fall hjå oss. Men dette vil heilt sikkert variera etter kva type innhald ein har, og kva vilkår ein elles arbeider under, som tilgjengeleg språkkompetanse og tekniske løysingar.