
Foto: Aslak Raanes
Webredaktører i det offentlige bruker tonnevis med tid og ressurser på å vedlikeholde og utarbeide innhold på både bokmål og nynorsk. Er det nødvendig? Hvor mye koster dette samfunnet? Er staten egentlig bevisst hvor mye som kreves? Finnes det ingen andre oppgaver som er viktigere?
Den norske målloven definerer at ”bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune”.
Webredaktørene må derfor telle antall nettsider de har på hver av målformene.
En debatt for riktig prioritering
Jeg vet at å diskutere målformer i Norge er å be om bråk og at man fort havner i skyttergravene. Noen roper ”nynorsk er bare tull”, eller ”bokmål er dansk, ikke norsk”. Jeg mener likevel det er på tide å ta en debatt om målformer på offentlige nettsider.
Å ha to separate strukturer, en for bokmål og en for nynorsk, på enkeltnettsteder er krevende. Det er egentlig bare å innrømme det, nettinnhold har ikke høy nok prioritet til at dette fungerer i dag. Å blande de to målformene skaper også unødvendig forvirring og roter ting til. Webredaktørene bør få mulighet til å fokusere på én god struktur på én målform.
Innholdsoversvømmelse
I det siste året har vi i NetLife Research skrevet flere blogginnlegg om fraværet av kontroll over innholdet på nett. Altfor mange mangler en strategi for nettsidene sine og makter ikke å prioritere.
Mengden nettinnhold i det offentlige ser ut til å øke. SSB fastslår at flere og flere tjenester tilbys på internett, og selvbetjening på nett er et blitt et mantra for det offentlige – alle offentlige tjenester skal finnes på nett.
Vi har også skrevet at webredaktørene må finne fram seksløperne, ta grep og bli tøffere – de må kutte i antallet sider, jobbe med kvalitetsforbedring og prioritere tydeligere.
Samtidig vet vi at det sitter byråkrater og teller antall sider på bokmål eller nynorsk, og overarbeidede webredaktører får kjeft for å ikke nå de offentlige målene. Burde ikke fokuset heller være på å lage bra innhold? Og å måle webredaktørene på kvalitet isteden for kvantitet?
Utfordringer ift forvaltning av to målformer
Mange organisasjoner har slitt med å fylle opp kvoten med 25 % nettsider på nynorsk (eller bokmål). Det er i hovedsak to strategier som brukes for å tilfredsstille kravet til likestilling mellom målformene:
1. Man bygger to separate strukturer som fungerer som egne nettsteder med egen informasjonsarkitektur:
For at man skal ta brukeren på alvor må da disse to separate strukturene være like. Det finnes jo ingen argumenter for at en side ikke er relevant for brukerne av kun den ene målformen, gjør det vel?
2. Man blander de to målformene i samme informasjonsarkitektur:
Medfører vanligvis at man tilbyr de fleste nettsidene på bokmål og dernest at noen sider er på nynorsk. Dermed blir det vanskelig for de som kun ønsker å lese på en målform å gjøre det. Man får også en rekke andre utfordringer å løse: Hvilken målform skal menyer og navigasjon være på? Hvilken målform skal lenker være på? Hvordan skal man velge ut hvilke sider som skal være på den ene eller andre målformen? Resultatet er at nettsidene blir rotete og vanskelige å holde styr på – både for webredaktøren og brukeren.
Hva bør man gjøre?
I fraværet av en ideell situasjon der vi hadde slippet å måtte forholde oss til flere målformer mener jeg at man må innføre en ny norm der noen institusjoner får tildelt én målform de skal kommunisere på. Eksempelvis kunne Lånekassen vært på bokmål og Skatteetaten på nynorsk eller omvendt. Det ville medført noen mindre utfordringer blant annet med lenking mellom de to, men det ville likevel vært håndterbart.
Oversetting og vedlikehold av sider i begge målformer koster enorme summer hvert år, samtidig som verdifull tid til arbeid med brukervennlighet, innholdsforbedringer og god strukturering forsvinner. Webredaktørenes tid bør brukes til å rydde opp innholdsoversvømmelsen og lage én god struktur for hver nettside, i stedet for å telle antallet sider med den ene eller andre målformen.
Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå framover. Det blir for dumt! Bokmål (eller nynorsk) må dø.






4 personer liker dette innlegget
Vi har laget en stor 
19 kommentarer