Dybde VS. bredde

Bør man lage en dyp eller bred navigasjonsstruktur? Våre amerikanske kollegaer i det velrenommerte usability – firmaet Human Factors International (HFI) har oppsummert forskningen på et meget sentralt område. Er det bedre med mange menyvalg på hver side og en grunn struktur (se for eksempel verdens ledende nettsted for kjøp og salg av brukte ting www.ebay.no eller færre menyvalg og en dypere struktur (se for eksempel www.storebrand.no). Allerede i 1983 viste Snowberry, Parkinson og Sission at en dyp struktur ga flere feil, brukerne brukte lengre tid på å finne det de skulle og de likte sidene dårligere. Flere studier etter dette har konkludert med det samme. Altså at flere menyvalg på hver side er det beste. Etter en gjennomgang av forskningen frem til 1999 konkluderte Bob Bailey fra HFI med at bredde var bedre enn dybde.

Forskningen på området antyder at det beste er rundt 16 menyvalg på forsiden og deretter 2-3 på den neste siden. Dette gir minst feil, best læreeffekt og mest effektiv navigasjon. Det interessante er hvilke direkte konsekvenser denne forskningen har for design av brukervennlige løsninger. HFI foreslår noen retningslinjer:

1. Ikke lag for dyp struktur. Brukere vil ha større problemer med å lage seg et mentalt kart av strukturen
2. Ikke lag for bred struktur. Når brukeren blir presentert for veldig mange valg vil sjansen være større for at de velger “det første og beste valget” og dette er ikke nødvendigvis det riktige.
3. Lag grupper av navigasjonselementene. Effektiv gruppering av linker/menyvalg gjør brukernes valg mye enklere og sjansen mindre for å brukerne velger “det første og beste”
4. Jobb med å lage konsise navn på kategorier og linker.

OK, mye av dette har vi hørt før. Men HFI fortsetter med å si at måten man strukturerer navigasjonen på naturlig nok vil avhenge av hva DINE brukere skal gjøre i DITT brukergrensesnitt. Hva skal vi ta hensyn til? I følge HFI har mange av studiene fokusert på at brukerne har en klar formening om hva de er ute etter, enten ved at de får i oppgave å finne en spesiell side, eller at de skal velge noe innenfor en spesiell kategori. Dette vil ikke alltid være tilfelle i den virkelige verden, men for eksempel i Intranett-sammenheng vil dette være meget relevant. Brukene går inn på Intranettet for å finne et telefonnummer, et reiseregningsskjema m.m og deretter ut igjen. En bruker av solo.no vil antageligvis ha et mer eksplorerende navigajonsmønster og forskningen vil ikke være så relevant.

HFI viser også til at flere studier har begynt å fokusere på nettstedets form. Her viser studier av blant andre Bernard (2002) at en konkav form er det beste. Det vil si at brukeren først velger blant mange linker, deretter blant få og så blant mange igjen når man skal ta siste valget.

Konklusjon: Hvis brukerne på ditt nettsted prøver å finne en ting av gangen, det vil si at de har et rimelig klart definert mål når de kommer inn, vil forskningen på dybde VS. bredde være meget relevant. Da vil en bred og grunnere menystruktur være det beste. I praksis betyr dette at man lager “Yahoo – lignende” navigasjonssider som hjelper brukerne med å finne frem. I Oslo Sporveiers Intranettprosjekt lagde vi sammen med Sporveien “Finn frem fort” sider. Disse ser nesten ut som www.yahoo.no og inneholder samlinger med linker til unerliggende sider, gruppert i ulike kategorier. Sidene så ut til å fungere meget bra i senere usabilitytester.