Kampen mellom Store Norske Leksikon (SNL) og Wikipedia er Davids kamp mot Goliat. Store Norske har satset knallhardt på å fremstå som mer troverdig og kvalitetssikret enn Wikipedia.

Dessverre hjelper det ikke å kvalitetssikre innholdet hvis brukeropplevelsen ikke står i stil.

store_norske

Her er tre grep Store Norske må gjøre for å ha en sjanse til å nå opp i det hele tatt:

1. Fikse søket!

Et dårlig fritekstsøk er så godt som den eneste inngangen til innholdet i Store Norske Leksikon. Her er bare noe av det som er galt i et enkelt søk på “Jens Stoltenberg”:

soke_resultat

Søk etter Jens Stoltenberg

Dette er brudd på de fleste elementære retningslinjer for gode søkeopplevelser:

  • Det er ikke mulig å stole på at det første treffet er det mest relevante (treff nummer tre er ihvertfall mest fyldig).
  • Redundante treff (både treff nummer 1 og 3 inneholder samme informasjon i litt forskjellige formater).
  • Treff i artikler uten innhold (Treff nummer fire gir feilmelding).
  • Kryptiske forkortelser som ikke blir forklart (NBL-artikkel).
  • Irrelevante treff (Jens A. Riisnæs har fint lite med Stoltenberg å gjøre)
  • Show me – don’t tell me: Det virker mot sin hensikt å forklare at noe er et bilde med (bilde) i stedet for å vise bildet.
  • Bannerannonser i søkeresultat er for det første visuelt forvirrende og for det andre det minst sannsynlige stedet å generere annonse-klikk (falske visninger derimot…).
  • Det er trolig ren løgn at søket fant nøyaktig 100 kvalitetssikrede og 100 brukerartikler. 100 artikler ser ut til å være en tilfeldig satt grense for å ikke virke overveldende…
  • Skillet mellom kvalitetssikrede artikler og brukerartikler virker tilfeldig og forvirrende: Hvorfor er artikkelen *om* at Jens Stoltenberg skriver kvalitetssikret, men ikke selve artikkelen hans?

Dette banalt enkle søket burde faktisk ha et enkelt og tydelig fasitsvar; det har det på ingen måte i dag. Dermed hjelper det ingenting om hver enkelt artikkel er kvalitetssikret, fordi jeg som bruker ikke klarer å finne dem eller skille dem fra hverandre.

I 2009, etter over 10 år med Google, er det helt katastrofalt å svikte på søkeopplevelsen. Store Norske Leksikon har ihvertfall ikke råd til det.

For å fikse søkeopplevelsen må SNL rett og slett sørge for at det beste treffet kommer først, og at resten av søkeresultatene også er enkle å forstå.

For å få til dette må de blant annet:

  • Rydde opp sidestrukturen og rendyrke kjernesider (se punkt tre nedenfor), noe som blant annet innebærer fjerne redundant, utdatert og trivielt innhold
  • Skille andre former for innhold fra artikkeltreff, f.eks. vise bilder som bilder
  • Gi like gode svar entalls- og flertallsformer, bokmål- og nynorskformer, typiske synonymer, feilstavinger, osv.
  • Visualisere forskjellen mellom kvalitetssikrede artikler og brukerartikler i en felles søkeresultatliste
  • Jobbe kontinuerlig med å forbedre søkeopplevelsen ved å gjennomgå loggfiler, justere treffrekkefølge, etc.
  • Fjerne bannerannonser fra søkeresultatsiden

2. Bruke lenker!

“Nettskriving er lenkeskriving” er et av hovedbudskapene til innholdsguru Gerry McGovern. Med det mener han at hvordan du deler opp innholdet og hvordan du lenker, er vel så viktig som innholdet i seg selv.

Denne grunnleggende innsikten om hvordan innhold fungerer på nett ser dessverre ut til å ha gått fagpersonene i SNL hus forbi.

De enkelte artiklene er mer eller mindre konsekvent fri for lenker. Og de få innholds-lenkene som er, skriker stort sett ut det intetsigende “Les mer”, som i seg selv ikke sier noen ting om lenkens retning eller verdi.

Konsekvensen er at jeg som bruker til stadighet må klikke meg rundt på måfå, mellom søkeresultat og artikler for å finne ut hva jeg egentlig trenger å vite.

Et eksempel: Velger jeg “Jens Stoltenberg (litteraturliste) i det tidligere omtalte søkeresultatet, kommer jeg til denne siden:

null_treff

Jens Stoltenberg (litteraturliste)

Det denne siden presterer å gjøre er altså å liste opp én enslig oppføring, nemlig Norsk Biografisk leksikon – men uten å lenke dit, selv om dette innholdet faktisk er en integrert del av leksikonet!

Riktignok står det tydelig merket at artikkelen er kvalitetssikret, men hva i all verden betyr det? Kan det å tvinge brukerne til å gjette seg til hvor innholdet befinner seg kalles kvalitetssikring? Jeg skjønner det ikke.

Et annet eksempel: Søk på “israel-gaza konflikten” på Wikipedia ga treff på en artikkel med mye og aktuell informasjon fra de siste hendelsene i 2008, med kart, kildehenvisninger, aktiv lenking og bilder.

På Store Norske fant jeg etter litt leting en svært teksttung artikkel om “Midtøsten-konflikten“. Dette er helt sikkert en god redegjørelse fra tidenes morgen, men så å si fri for linker og kildehevisninger. Noen krysslinker til eget innhold er imidlertid i ferd med å komme på plass, og det er bra.

Artikkelen blir avsluttet med en henvisning til “Se også historieavsnittene under de enkelte land”, uten lenker…

For å sikre at brukerne finner fram til og mellom artiklene bør SNL umiddelbart:

  • Prioriterer å få opp krysslenker internt mellom alle artikler og innholdselement
  • Lære opp alle fagansvarlige og bidragsytere i elementær lenkeskriving
  • Tilrettelegge verktøy og publiseringssystem slik at “Les mer” unngås
  • Konsekvent lenke til alle eksterne kilder for å øke troverdigheten

3. Lag informasjonsstruktur og tenk kjernesider

Slik nettsiden framstår i dag får jeg den bestemte følelsen av at Store Norske først og fremst har dumpet papirinnholdet sitt over på nett, sammen med litt annet innhold de har fått tak i (blant annet Norsk Biografisk leksikon).

Dette er tilsynelatende gjort uten at man har tatt de nødvendige grepene for å restrukturere informasjonen til å passe i mediet, noe som blir svært synlig (og forvirrende) i blant annet søkeresultatene (se ovenfor).

For å komme ut av dette uføret bør Store Norske gjøre noen helt grunnleggende grep med informasjonsstrukturen sin:

  • Rydde opp sidestrukturen og fjerne redundant, utdatert og trivielt innhold. I tilfellet Jens Stoltenberg må de to biografi-artiklene og litteraturlisten åpenbart integreres i en og samme kjerneside.
  • Lag en informasjonsstruktur (evt informasjonsmodell) for hvordan ulike sakskompleks bør framstilles, først og fremst i form av kjernesider/artikler om enkelttema (f.eks. Jens Stoltenberg) men også med f.eks. oversiktsartikler, samleartikler og utdypende artikler der innholdet krever det.
  • Lage maler for hvordan forskjellige temaer som sted, personer, land, osv. bør formidles med bruk av bilder, tidslinjer, osv.
  • Fagansvarlige og brukere må jobbe sammen for å optimalisere hver enkelt kjerneside, og også sørge for at det er gode og relevante veier videre (lenker) fra hver side.
  • Jobbe aktivt med å skape gode veier inn til hver artikkel i form av inngående lenker fra andre artikler, andre nettsteder, osv.
  • Jobbe aktivt med å omskrive innholdet slik at det er mest mulig forståelig og bruker utbredte triggerord.

URL-strukturen kan de imidlertid beholde. http://snl.no/Jens_Stoltenberg er faktisk en av de bedre nettadressene vi har sett på lenge. Bravo!

Avslutning

Store Norske har sagt at de trenger 100 000 besøkende i uken for å overleve. Vi tror brukeropplevelsen er helt avgjørende for om dette er mulig å få til eller ikke.

Det er ikke sikkert at disse endringene i seg selv er nok for å konkurrere mot wikipedia, men med en kvalitetssikret brukeropplevelse er det i hvert fall mulig å få fram styrkene ved det kvalitetssikrede innholdet.

Hva tror du? Vil Store Norske overleve med disse endringene? Eller bør de gi opp og heller donere hele innholdet sitt til Wikipedia?

VN:F [1.6.6_911]
VN:F [1.6.6_911]
Stem denne posten nedStem denne posten opp (+67 rating, 18 votes)
Loading ... Loading ...

24 kommentarer


Wagneropera.net
4. mars 2009
kl. 07:52

En meget bra gjennomgang! Siden dette er et definert SEO-prosjekt, tror jeg internlenking kommer raskt (hvis de har gode rådgivere), det samme med definering av kjernesider – og lenking deretter. Men søket blir det spennende å se hva de gjør med – og hvor fort. Noe helt annet jeg ikke skjønner med dette konseptet, er bruken av “fagpersoner”? Er man idealist, så velger man å jobbe for Wikipedia. Får man penger, derimot…

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Harald Groven
4. mars 2009
kl. 08:59

Interessant å lese om SNL fra et brukervennlighetsperspektiv.

På diskusjonsforumet for wikipediaskribenter (“Tinget”) har debatten om åpningen av SNL omhandlet andre aspekter. Her har det blitt diskutert at SNL stempler sine artikler med et kvalitetssikringsikon, noe som er implisitt hentydning til at Wikipedia ikke er like grundig sjekka. Ofte kan rene partsinnlegg og reklametekster av SNLs fagansvarlige stemples som kvalitetssikra.

Skriver du “Jens Stoltenberg” i Wikipedia, vil du hoppe over søketrefflista og gå rett på trefflista. Om søkeordet ikke er 100% likt stavet med artikkelen – f.eks. pga. stavefeil, synonymer eller mellomnavn i personartikler – vil du ofte finne at du sendes direkte til ønsket side. Dette fordi brukerne selv kan redigere i artikkelsynonymer (”REDIRECTs”) og opprette og redigere i flertydighetssider (”disambiguation pages”). Ofte er det lange diskusjoner om hvilken artikkel du skal sendes til om du skriver et bestemt søkeord. Derfor får kommer du rett til artikkelen om komikeren om du søker etter Otto Jespersen, mens artikkelen om språkforskeren med samme navn har navnet “Otto Jespersen (lingvist)”.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Jon Gunnar Wold
4. mars 2009
kl. 20:57

SNL er en tapt mulighet. Det kunne vært så bra, men akk. Bra skrevet, fine forslag til forbedring. Blinkende frimerker (bannerreklame) i 2009 er bare trist.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

KP
6. mars 2009
kl. 17:29

Bra skrevet. Når det gjelder bannerannonser i søkeresultatene, så kan det faktisk tenkes at det vil fungere en gang i fremtiden. Marissa Mayer sjef for brukeropplevelse i Google spilte inn tanken i Enquiro Search 2010 debatten. Ideen er at så lenge søkeresultatene kun inneholder tekst, så er det best med tekstannonser. Når søkeresultatene i større grad også inneholder bilder/video, så åpner det nye muligheter for displayannonsering også i søkeresultatene.

Så kommentaren om å fjerne bannerannonser fra søkeresultatet er nok riktig i dette tilfellet, men å utelukke at bannerannonser kan fungere i et søkeresultat kan vise seg å bli feil i fremtiden:)

Blinkende frimerker er morsomt:)

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Anonym
6. mars 2009
kl. 20:08

Dette bærer nok dessverre preg av å være skrevet av enda en reklamemann uten kuturell kapital og med stor tro på hjemmespikrede løsninger. Han omtaler NBL (Norsk Biografisk Leksikon) som litt innhold, og ser ut til å tro at Wikipedia ikke er sponset av “anynomye givere” og at informasjonen man finner der ikke er finpusset av politiske partier, salgsapparater og personer med politisk agenda. Lite opperksomhet ser ut til å bli viet at leksikonet og Wikipedia faktisk er to vesensforskjellige produkter.

Forslaget om å presentere bilder i trefflister hadde nok også Google plukket opp, hvis det hadde vært en god løsning. Virker kunnskapsløst med slike forslag.

Når det gjelder Store Norske Leksikon er ikke hverken søket etter layout noe problem – problemet ligger i at mange nok vil betakke seg for all reklamen som presenteres. Jeg hadde i hvert fall tenkt meg om før jeg hadde sluppet inn barna mine på en side med hauger av bannerannonser når de skulle ha gjort lekser. Bortsett fra dette ser faktisk Store Norske Leksikon ut til å være en fin løsning.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Anonym 2
6. mars 2009
kl. 20:35

Anonym skrev: “Forslaget om å presentere bilder i trefflister hadde nok også Google plukket opp, hvis det hadde vært en god løsning. Virker kunnskapsløst med slike forslag.”

Apropos kunnskapløshet; Tror du trenger å søke litt mer på Google.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Innsalg
7. mars 2009
kl. 10:30

Dette er jo bare innsalg. Versjonen er sikkert ute i “Beta-versjon” før den endelige tilpassningene er på plass. Skjønner at en brukertest kan være på sin plass, men det må da være noe de har vurdert selv.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

PPA
7. mars 2009
kl. 10:40

Apropos kunnskapsløshet: Hvor mange ganger må man trykke neste på google.no før man får se et bilde ved søk på Ibsen, f.eks? Og hvor mange bilder utgjør totalen (ett av 200, det er snapshot av en flash)? Mon tro om det er grunn til dette?

Ellers ser jeg at artikkelforfatteren er en hun og ikke han. Beklager, selvfølgelig.

Det som gjør at artikkelen ser så kunnskapsløs ut, er selvfølgelig at den kun fokuserer på look, design og trefflister og at innhold og konsept virker så uvesentlig. Men sånn er det vel i reklamebransjen?

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Innsalg
7. mars 2009
kl. 10:43

Sånn er det.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

jeblad
7. mars 2009
kl. 13:15

Det er et formidabelt prosjekt Store Norske har startet på og det var vel få som hadde noen tro på at de ville få alt på plass fra første dag. Kanskje med unntak av en del politikere.

Søkene er crappy, men disse bør være enkle å fikse. Om ikke annet så kan det være lurt å merke treff tydeligere med hvilken funksjon de har i leksikonet. En mulighet er å skille ut alt som ikke er leksikonartikler som skundære treff.

Internlenking er mye vanskeligere enn bare å hive på noen lenker og så håpe de er relevante. Noe kan gjøres med automatikk, men det fører lett til overlenking. Hvis lenking skal være relevant så blir det hele enda vanskeligere.

Merkingen med «kvalitetssikret» er merkelig, og det ville nok være bedre å ha en noe mer edruelig tilnærming til hva en kan forvente av en «fagansvarlig». Jeg ville nok mene at en merking som nettopp artikkel skrevet av fagansvarlig er bedre enn at den er kvalitetssikret.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

PoPSiCLe
7. mars 2009
kl. 14:49

Ved et google-søk på “ibsen” så vil det kreve nøyaktig ETT klikk for å få opp en haug med relevante (og selvsagt en del irrelevante) bilder. Trykk på “bilder”-taggen øverst.

En slik tilnærming kunne gjerne også vært benyttet i leksikonet (altså en egen side for bilder relatert til søkeresultatet).

Slik søket blir presentert her, så virker det amatørmessig gjennomført.

Man kan gjerne slenge på at “dette er en beta” eller “tilpasninger kommer sikkert”, men det endrer ikke fakta – det at brukeropplevelsen ikke kan kalles gjennomført eller ferdig på noen måte før produktet lanseres, og når det først er lansert, uten åpenbare begrensinger, så er et dårlig førsteinntrykk omtrent det samme som kroken på døra – greit nok, kanskje en del av artiklene er “kvalitetssikret” (sic!) men en intern kvalitetssikring, om det nå er av “fagpersonell” er omtrent akkurat det samme som man har på Wikipedia.

Hadde SNL vært gjennomført bra, og hatt gode treff og god oppbygging, så tviler jeg ikke på at det kunne vært liv laga. Foreløpig tror jeg jeg først og fremst søker på Wikipedia, og kanskje heller detter innom SNL dersom det skulle være mangelfull informasjon på Wikipedia-artikkelen.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Svein Ølnes
8. mars 2009
kl. 00:24

Førsteinntrykket er dårleg, her er eg heilt einig med Mona. Men i lista over tiltak, som eg også er einig i, ville eg ha endra rekkefølgje. Å “fiksa” søk er ikkje trivielt, og det er å starta i feil ende. Først må strukturen på plass, deretter kan kjernesider definerast og søk “fiksast”.

Til slutt har eg lyst til å minna om Steve Peppers faste avslutning av alle sine foredrag: “… og forøvring mener jeg at den nasjonale kunnskapsbasen (SNL) bør baseres på emnekart!”

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

PPA
8. mars 2009
kl. 13:05

Så da ble vi altså enige om at Ibsen ikke dukker opp i den vanlig trefflisten til Google og at man må gjøre et spesialsøk for å se bildene… Ellers synes jeg det er godt gjort at dere ikke finner det dere leter etter – øverste treff virker riktig i listen over på meg. Synes det virker som litt villet blindhet, er dere kollegaer av artikkelforfatteren muligens?

Ellers enig i kommentaren om all denne blinkende reklamen. Emnekart høres også ut som en god idé, selv om jeg ikke kan så mye om det.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Tormod Guldvog
8. mars 2009
kl. 13:18

Knallbra gjennomgang. Hvorfor Anonym forbinder Halland med “reklamebransjen” er en gåte men la gå.

Jeg fikk nærmest sjokk da jeg var innom SNL.no. Siden ser helt forferdelig ut på alle plan. Det mangler alt som papirutgaven alltid har hatt – tyngde, saklighet og etterrettelighet.

Det holder å gå inn på sidene til “Fagansvarlige” og plukke noen navn derfra, og ta en kikk på hjemmesidene de får markedsføre. Enkelte gikk faktisk til sider som er rene spamsider! Greit nok at artikler skal kvalitetssikres, men hva med “avsender”?

I mine øyne burde forlagene trekke SNL.no og tenke på nytt. Det virker alt for lite gjennomtenkt, for kortsiktig, og det virker nesten som om reklamen er lagt inn helt uten tanke for at det faktisk blender bort innholdet og senker seriøsiteten til et lavmål.

Hadde SNL.no vært en hobbyside hadde det kanskje vært morsomt. Nå er det bare trist å se hvordan denne “arven” blir forvaltet.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Sics
8. mars 2009
kl. 15:43

At du bruker for sterke ord som “løgn” når du snakker om de 100 treffene avslører litt for tydelig at du har en egen agenda med saken… Synd, for leksikonet hadde hatt godt av noen gode tips.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

k
8. mars 2009
kl. 17:16

Stor ståhei...
8. mars 2009
kl. 19:27

Mange gode kollegaer her tydeligvis. Men det er nok et par forbedringspunkt hos SNL – som de helt sikkert har tenkt å gjøre noe med.

Fungerer innsalget forresten?

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Bård Øien
9. mars 2009
kl. 09:25

Da en bekjent av meg som tidligere solgte leksikon uttalte at “På Wikipedia kan hvem som helst skrive inn det de vil”, bør Store Norske i utgangspunktet kunne ha forutsetninger for å klare seg. Er veldig enig i punktene artikkelforfatter ramser opp her. De fleste av disse punktene vil nok være en forutsetning for at de skal kunne klare det, i tillegg til konsekvent å linke opp mot Wikipedia(!) for utfyllende informasjon. Dette isteden for å prøve å dysse ned at Wikipedia faktisk er greia folk bruker på nett. Her mener jeg da konsekvent bruk av “Wikipedia”-knapp eller lignende med målrettet link(!), slik at dette kun skal kunne benyttes som tilleggsinformasjon ved bruk av ordinært brukergrensesnitt (nettleser). Gjør de dette, vil jeg tro de skal klare å tilby en tjeneste folk flest er fornøyde med, og er villig til å benytte foran Wikipedia. I tillegg bør de trolig ha fokus på å være særdeles “up front” på teknologier som widgets, xml og mobile tjenester. Desverre må jeg inntil videre innrømme jeg gir de dårlige odds før de har bevist noe av det overnevnte.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Rune Hellem
9. mars 2009
kl. 12:35

Ref. posten ” k 8. Mars, 2009 kl, 17:16″ som avdekker at du kan sende javacript i søkestrengen

Det bare understøtter at tjenesten nok er gjort tilgjengelig på web minst et år for tidlig når hverken brukeropplevelse eller det tekniske er i henhold.

Ser også at en del kommentarer om at “…søk er nok enkelt å fikse…” – hvis det er så enkelt, hvorfor lansere en crappy versjon først? Og så en kommentar om at “…dette er nok en betaversjon..” – hvis det stemmer, da burde det jo helt klart fremkomme at dette er en betaversjon. Ikke uten grunn at f.eks NRK kaller sin betaside for nrkbeta.no, da er det jo overhodet ingen tvil. Så påstanden om at dette er en beta er vel å la tvilen komme tiltalte tilgode, til tross for at det foreligger klare beviser som fjerner all tvil

At man kan sende alert("hei"); i meldingen virker kanskje som en triviell sak, og det er det forsåvidt, men spørsmålet er: Når du kan gjøre det – hvor mye annet kan en hacker/cracker klare å gjøre? Nesten overraskende at siten ikke allerede er kræsjet…

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Mona
9. mars 2009
kl. 21:59

@PPA Poenget med artikkelen var ikke å vurdere innholdet (som jeg vet er bra, har hatt SNL i stua i alle år). Hovedpoenget var å vurdere brukeropplevelsen. Håpet var å kunne gi noen konstruktive tilbakemeldinger fordi det er utfordringer ved tjenesten det er tvingende nødvendig å fikse. Og hvordan det står til i reklamebransjen vet jeg langt mindre om…

@Innsalg Rent objektivt sett er vel ikke denne artikkelen et veldig godt innsalg til SNL ;-)

@Svein Ølnes Ja, det er vel ganske åpenbart at SNL kunne hatt store fordeler av å bruke emnekart-teknologi. Synd ikke Steve Pepper nådde gjennom med buskapet sitt.

@Sics Å gi gode tips var hele poenget med artikkelen.

@Bård Øien Helt enig i at å lenke til wikipedia kunne gjort underverker for troverdigheten.

VN:F [1.6.6_911]
VN:F [1.6.6_911]

Harald Groven
10. mars 2009
kl. 19:02

@KP Det er ikke uten grunn at reklamefilteret “Adblock plus” er det nest mest populære nettlesertillegget til Firefox. Jeg har ikke sett en reklame på mange år etter at jeg begynte å bruke det. Synd om alle begynner å bruke det, for da går bunnen ut av nettannonsemarkedet.

@Svein+Mona: Wikipedia ble en suksess nettopp fordi det ikke var basert eksplisitt semantikk av typen emnekart. At brukerne kan jobbe med fritekst uten å måtte tenke på kategorisering, hierarkier og relasjonstyper har senka terskelen for å bidra med skriving. Store Norske har muligens redaksjonell kapasitet til å jobbe med koble opp alt i en semantisk standard som emnekart. Men med å forbedre redaksjonell tekst slik at eksterne søkemotorer finner gode treff, vil sikkert være minst fem ganger så god bruk av tiden (hvis brukervennlighet og nytte nytte for sluttbrukerne som gjør fritekstsøk er målestokk). Steve Pepper og konsulentselskapene i Oslo som driver innsalg av emnekartløsninger har sikkert ikke noe imot at det skal lages et gigantisk emnekart av SNL om de fikk penger til det :-)

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]

Anonym
2. september 2009
kl. 13:40

Nå er det snart et halvt år siden artikkelen, og treff nummer 4 har nå blitt til nummer 3 – men virker fortsatt ikke.

VA:F [1.6.6_911]
VA:F [1.6.6_911]
[...] Leksikaet Den Store Danske er ikke kommet så godt fra start, og det samme gælder søsteren Store Norske Leksikon, som får denne svada med på vejen: Er det håp for Store Norske Leksikon på nett? [...]

SK 3/10 « Plinius24. januar 2010
kl. 11:13
[...] Er det håp for Store Norske Leksikon på nett? spør nettdesigner Mona Halland, fra NetLife research. [...]

Gi oss din kommentar

eller