Tidligere var sigarettemballasjene synlig i butikkhyllene.

Design brukes for å tydeliggjøre og skape forskjeller

Sigarettene i butikken koster med noen unntak akkurat like mye. Mange røykere blir etter hvert sterkt knyttet til sitt merke, men i utgangspunktet er produktene ganske like. Den vesentligste forskjellen ligger i merkevare og emballasjedesign.

Det finnes ingen forbrukerråd i forhold til hvilket sigarettmerke som er best. Førstegangskjøperen tar et valg på bakgrunn av førsteinntrykk i tillegg til assosiasjoner til merkevaren. Hvem andre er det som røyker samme merke? Hvilke assosiasjoner gir navn og utforming og er det noe jeg vil assosiere meg med?

Disse valgene er i utgangspunktet skinnvalg. Det virkelige valget er vel egentlig det du gjør når du begynner å røyke. Men dette viser hvor effektivt design er for å tydeliggjøre forskjeller, og til og med skape forskjeller der de ikke finnes.

Design brukes for å forføre

Dette henger sammen med den foregående. En kan like det eller ikke men design er et kraftig verktøy for å påvirke og manipulere mennesker. Etter nyttår ble det forbudt å vise frem fargene, skrifttypene og symbolene på sigarettene fordi dette virket som reklame, men navnene er fortsatt tillatt. I butikken i dag kan du fortsatt finne kort med sigaretter som heter Smart og Kool.

Visuell kommunikasjon påvirker på en annen måte enn skriftlig kommunikasjon, blant annet fordi mottaker i mindre grad er kritisk til det som blir sagt. De færreste vil akseptere påstanden som ligger i navnet Kool. Langt flere vil tenke at sigarettene er kule fordi de ser kule ut. Visuell kommunikasjon treffer ofte under det kritiske filteret vi bruker på verbal kommunikasjon.

Dette er visuell retorikk og du kan bruke det til å overbevise mennesker uavhengig av om det er sant eller ikke. Design er et amoralsk verktøy. Det kan brukes for å få folk til å begynne å røyke eller slutte å røyke. Umoralen ligger hos den som bruker verktøyet for å oppnå noe skadelig.

Design hjelper deg å finne frem

Publikum bruker også design for å orientere seg. I utgangspunktet ser dagens oversikt ryddig ut: Like kort med ryddig typografi satt i system. Men det er en forskjell på hva som ser oversiktlig ut og hva som er oversiktlig. Når kortene blir så like som de er i dag må røykerne lese seg gjennom kortene, der de før umiddelbart fant sitt merke. Røykerne klarer nok å finne frem til merket sitt til slutt, men tenk hvor kronglete vareinnkjøpene ville vært hvis alle varene i butikken var organisert slik! Hylle på hylle med like, hvite kort for Jif, Sanasol, appelsiner og Jædersylte.

Sigarettemballasjene er laget for å skille ut produktet fra de konkurrerende merkene. Samtidig holder designet seg innenfor den visuelle sjangeren «sigarettemballasje», slik at produktet ikke forveksles med andre varegrupper som vaskepulver eller sjokolade. Sigarettpakkene, og alle de andre emballasjene fungerer som ikoner, på samme måte som dem du har på datamaskinen eller telefonen din. I dagligvarehandelen er dette systemet vokst frem uten noe særlig overordnet styring, men det fungerer overraskende godt. Det gjør at de fleste av oss både kan skille ketchup fra brus og samtidig se forskjellen på Idun og Heinz. Og vi kan gjennomføre de daglige innkjøpene uten å måtte lese et eneste ord.

Hvorfor egenarten ble forbudt i røykehyllen sier noe om hvorfor du må dyrke egenarten din

Grunnene som ble oppgitt da loven ble innført var hovedsakelig disse: Heve terskelen for unge til å begynne å røyke, gjennom å skjule emballasjene. Fordi det blir vanskeligere for dem å vite hva de skal spørre etter. Hjelpe dem som har sluttet å røyke, gjennom å fjerne påminnelsen hver gang de er i butikken.

Hvis du har et budskap du vil nå frem med bør du tenke motsatt:

• Bruk visuell kommunikasjon til å tydeliggjøre budskapet ditt og stå fram blant konkurrentene.
• Gjør variasjonen i det du tilbyr tydelig gjennom et rikt og variert visuelt uttrykk.
• Skap gjenkjennbare og unike ikoner som skaper vaner for faste brukere.

Og minn gamle kjente på at du finnes og forfør nye til å prøve produktet ditt (hvis du har samvittighet til det.)

B.J. Fogg

Mennesker er sammensatte, kompliserte vesener. Men prinsippene for hva som får oss til å handle er enkle. Dette var utgangspunktet for B.J. Foggs workshop under UX Week 2010. Den nylig erklærte guruen ga oss en innføring i enkel overtalelses-psykologi, basert på “Fogg Behavior Model”.  

Slik fungerer vi   

Det er to forhold som avgjør om du klarer å overbevise brukerne om å utføre en handling, ifølge B.J. Fogg.   

1. Det første er motivasjon. Er ikke brukerne motiverte,  kommer de ikke til utføre handlingen du vil de skal gjøre.   

2. Det andre er hvor lett det er for brukerne å gjennomføre  handlingen. Hvis det du ber om er for vanskelig, vil de ikke gjøre det uansett hvor motiverte de er.  Blir du for eksempel bedt om å kjøpe en dyr Mercedes, er antakelig motivasjonen høy, men du har ikke råd.  Skal du få mannen i huset til å ta ned dosetet vil  problemstillingen være motsatt, det er enkelt å gjennomfføre, men motivasjonen er lav.  

Fogg Behavioral Model

Alle elementene må være på plass samtidig   

• Brukeren må være motivert nok
• Handlingen må være enkel å gjennomføre
• Det må være noe som utløser handlingen

Se fullstendig forklaring av “Fogg Behavioral Model”    

Praktisk bruk av Foggs adferdsmodell   

De som opplever suksess i dag, som Facebook, Twitter og Google, er gode på å plassere handlingsdrivere på de rette stedene. De enkle prinsippene til B.J. Fogg er egentlig alt du trenger for å oppnå tilsvarende suksess. Her er noen tips til deg som vil prøve:  

• Fokuser på adferd som du kan måle. Det å endre holdninger har underordnet verdi.
•  Bruk presise ord og uttrykk
• Legg vekt på å være tilstede der brukeren din er, for eksempel facebook og twitter. Vet du ikke hvor brukerne dine ferdes er det på tide å finne det ut.
• Husk å måle effekten av det du gjør.
• Bli eksperter på handlingsdrivere, få brukeren til å handle her og nå.

Lunsj i sola med Dave Gray

Gamestorming er en videreføring av begrepet brainstorming. Det handler om å bruke hjertet og kroppen (i tillegg til hodet) for å komme frem til nye, innovative løsninger på konkrete problemer. Kjente eksempler på gamestorming er kortsortering, post-it lappesortering, storyboarding og stemmegivning/ prioritering.

Det er ulike typer ”verktøy” du kan benytte ved gamestorming. Her er de ti mest essensielle:

1: Åpning og lukking
Åpning handler om å varme opp deltakerne og gjøre dem klare for å delta i gamestorming. Lukking vil si at deltakerne skal føle at de har oppnådd noe når sesjonen avsluttes. Det kan handle om å oppsummere hva vi har blitt enige om, prioritere oppgaver, kartlegge veien videre og/eller fordele ansvarsområder .

2: Fyre opp stemningen
Du må hjelpe dine workshopdeltakere med å kartlegge behov og problemområder. Dette gjøres ved å stille spørsmål som ”Hva frustrerer deg mest med nettstedet ditt?” (åpningsspørsmål), ”Hvordan fungerer det?” (utforskende spørsmål) eller ”Hvis vi jobbet i en restaurant, hvordan ville vi da løst problemet?” (eksperimenterende spørsmål).

100 mennesker sorterer lapper sammen

3: Fysisk tilbehør
Fysisk tilbehør kan være røde og grønne kort, et brettspill (for eksempel sjakk), post-it lapper, indekskort, tusjer i ulike farger, tegneark med mer.

4: Noder
For å kunne sortere og prioritere ideer er det nødvendig å behandle hver idé som en egen node. Det vil si kun én ide per lapp eller indekskort.

5: Inndeling i soner
Dette handler om å lage et rammeverk for å sortere og prioritere. Eksempler: for/imot, innenfor/utenfor, lett/vanskelig. Soner kan kombineres med horisontale og vertikale akser eller sirkler (a´la dartskive).

6: Skissing
Alle kan tegne! Prinsippet er raskt fremfor pent. Klarer du å tegne formene i det visuelle alfabetet, klarer du å tegne alt.

Det visuelle alfabetet

Deltakerne viser frem skissene som ble laget under workshopen.

7: Omstokk
Å stokke om handler om å flytte fysiske objekter som lapper, bord eller mennesker, endre soner, eller gjenskape situasjoner i en annen setting  (”hvordan ville vi løst dette hvis vi jobbet i en restaurant?”) .

8: Improvisering
Det viktigste er å ikke planlegge for mye: hopp i det! Bodystorming er et eksempel på en improvisasjonsteknikk som vi fikk prøve ut i Dave sin workshop. Vi brukte kroppen som rolle, tjeneste, produkt og fysisk tilbehør for å gjenskape situasjoner som det å være passasjer på et fly eller å være en del av et kaotisk utviklingsprosjekt.

Tenk deg trege passasjerer med for mye bagasje, trange flyseter og barn som må på do. Eller et utviklingsteam der grafisk designer og utvikler ikke snakker samme språk, der administrerende direktør forsøker å overstyre produktsjefen, og produktet utvikler seg til noe helt annet enn det kunden forventer.

Det å bruke kroppen og hjertet i tillegg til hodet, kan gi en god mulighet til å tenke nytt og se nye løsninger på kjente problemer.

9: Prioritering
Hjelpemidler for å prioritere kan være penger, klistremerker, smilefjes eller andre symboler som angir verdi for de ulike ideene.

10: Ingen regel uten unntak
Hvis kjente metoder som kortsortering, pluss- og minus-lapper på tavle eller tall-prioritering ikke fungerer; prøv noe nytt. Les boken til Dave Gray, “Gamestorming: A Playbook for Innovators, Rulebreakers, and Changemakers“, eller sjekk ut gogamestorm.com.

Du vil garantert bli inspirert til å gjøre dine workshop mer spennende.

Are Halland skrev allerede i 2005 at nyhetene kveler nettstedet ditt. På fem år har det, med enkelte unntak som www.lanekassen.no og www.toll.no, skjedd fint lite med nyhetssyken på offentlige norske nettsteder.

Ta en titt på nettsidene til Stortinget, Regjeringen, Barneombudet, Språkrådet, Forsvaret, Jernbaneverket, Helse Vest eller den tidligere utskjelte politi.no.

Alle disse – og en rekke andre – går i nøyaktig samme felle. De plasserer meningsløse nyheter midt i smørøyet på nettstedet sitt. De kverner ut uinteressante artikler med kort levetid og lav relevans istedenfor å bruke tid på å forsterke og vedlikeholde varig innhold av verdi.

På forsvaret.no finner du en drøss mer eller mindre uinteressante nyheter. Pressemeldinger er også i fokus.

Har ikke noe mål med innholdet

Det er flere grunner til at offentlige nettsteder lider av nyhetssyken:

• De mangler en strategi og vet ikke hva de vil med innholdet.
• Nyheter er enkle å produsere.
• Intern politikk tvinger fram nyheter og pressemeldinger på forsiden.
• Webredaktører og webskribenter blir målt på hvor ofte de legger ut nyheter.
• Mange tror at hyppige nyheter er det samme som et “levende nettsted”.
• De tror at brukere kommer til nettstedet for å lese nyheter.

All erfaring fra brukertester tilsier imidlertid at brukere er lite interessert i å lese nyheter fra virksomheter og organisasjoner. Er vi ute etter nyheter, går vi direkte til en nettavis. Vi henger ikke på www.nav.no i påvente av kioskveltere som “Færre mottar kontantstøtte”.

Hensikten er å hjelpe brukerne

Offentlige nettsteder har en annen hensikt. De er til for å svare på spørsmål og hjelpe brukere med å få løst konkrete oppgaver. Eksempler på oppgaver offentlige norske nettsteder skal løse:

• Søke om utsettelse av førstegangstjeneste (forsvaret.no)
• Finne Barnekonvensjonen (barneombudet.no)
• Se hvor mye alkohol jeg kan ta med meg inn i Norge (toll.no)
• Finne ut om det er mulig med omvisning på Stortinget (stortinget.no)
• Sjekke hvor mye jeg kan få i studielån (lanekassen.no)

Lånekassen er mer opptatt av å hjelpe brukerne enn å publisere nyheter. Bra!

Bør tenke brukerbehov og mål

Brukere har altså et behov når de kommer på et offentlig nettsted. Det behovet er ikke å lese nyheter. Offentlige nettsteder burde fjerne nyheter som står i veien for det brukeren egentlig er ute etter. Fokuser heller på oppgavene.

Dette gjør du ved først å identifisere de viktigste oppgavene og deretter løfte dem fram. Gerry McGovern prater om “The Long Neck”, eller “the small set of killer tasks that really matter to the customer”. Dette bør være hovedfokuset til offentlige nettsteder.

Selve innholdet må støtte opp under disse oppgavene. Godt innhold – forståelig tekst, nyttige illustrasjoner, relevante bilder og logiske skjemaer – gjør det enklere for brukeren å finne det de er ute etter og få utført sine oppgaver.

Krever strategi og rutiner

For å få til dette kreves det at de offentlige etatene og organisasjonene har et mål med innholdet på nettstedet. De bør ha en strategi på plass og samtidig jobbe målbevisst med utvikling og vedlikehold av kvalitetsinnhold. Og i tillegg tørre å prioritere brukernes behov.

Ja, det er mer krevende å skrive godt varig innhold enn å pøse ut flyktige nyheter. Men nytteverdien for brukeren og kvaliteten på nettstedet blir desto høyere.

”Put hot triggers in the path of motivated people” – B.J. Fogg

B.J. er som alltid snill og oppsummerer årevis med komplisert forskning på en enkel måte. I følge B.J. kan all kunnskapen han har tilegnet seg oppsummeres i denne setningen. B.J. forklarer at en handlingsdriver (trigger) er varm dersom man kan utføre handlingen med en gang. En reklameplakat som oppfordrer til å kjøpe en avis, er en kald handlingsdriver.

En avisstand som selger aviser på gata er en varm handlingsdriver. Fogg mener at alle som skal lykkes må klare å gi varme handlingsdrivere til motiverte mennesker. Facebook, twitter, YouTube og Google er flinke på dette. Facebook sender for eksempel e-post om at noen har tagget et bilde av deg på facebook. Twitter fungerer i stor grad som en platform for å plasere varme handlingsdrivere av typen “sjekk ut dette”.

”(Find and) Follow the Recipe” – B.J. Fogg

Man trenger ikke å finne opp nye nytt når man skal overbevise mennesker. Reglene som gjelder for menneskelig adferd er de samme som alltid (vi er late, går i flokk og er vanedyr). Finn noen som har fått det til og kopier oppskriften. Hvis det ikke fungerer, gjør det enklere. Det er bare hvis alt annet feiler at du trenger å jobbe med å øke motivasjonen.

”The greatest risk is taking no risk” – Adam Mosseri, Facebook

Hver gang facebook endrer ting som er kjent, får de reaksjoner. Nyhetsfeeden fikk kritikk når den kom. Hadde de hørt på den massive motstanden, ville kanskje ikke facebook blitt den store sukksessen den er i dag.

”If you´re not embarrassed when you ship your product, you have waited too long.” – Jeffrey Veen

Prinsippet for hvordan webben fungerer er “rough consensus and running code”. Den første som har noe håndfast å vise til setter dagsorden. Jeffrey poengterer at det er viktigere hvor raskt man kan sette en ide ut i live, enn å sikre høy kvalitet fra første lansering.

Cubicals are not creative – Dave Gray

Man må samarbeide for å komme fram til de gode ideene. Det gjør man ikke ved å sitte i hver sin bås. Vitenskapen trodde lenge at man ikke kunne utvikle nye hjerneceller. Men forskningen var basert på mus i bur som ikke ble stimulert kreativt. Dette ligner kanskje på forholdene på noen arbeidsplasser? Dyr i naturen kan utvikle nye hjerneceller. Dave har samlet kreative metoder for å jobbe sammen, noe han kaller gamestorming. BetaCup er et eksempel på at det er viktig å sammarbeide for å komme fram til de gode ideene.

Kristin, Gjermund, Dale, Lillian, Veronica hos Facebook

“Er dette Facebook?” “Hvor er Facebook?” “Hva???” Slik var stemningen da bilen vår svingte opp på parkeringsplassen til Facebook i Silicon Valley tidligere i dag. Veronicas venn Dale hadde invitert oss på besøk.

Ingen skilt. Anonym bygning. Det var utenfor.

Hva skjer på innsiden?
Inne fant vi strålende opplagte, entusiastiske mennesker, mange farger, et veldig åpent kontorlandskap, og Mark Zuckerberg i tett samtale med Google.

For en uke siden lanserte Facebook tjenesten Places, et slags Gowalla.
Men dette er kanskje ingenting imot den superhemmelige lanseringen som skjer i løpet av kort tid. En diger nedtellingsblokk viser 38 dager…

Den store familien
Hos Facebook sitter alle sammen, selv toppsjefene, i åpent kontorlandskap. På takterrassen står det en kokk og griller spareribs under den blå himmelen. De ansatte spiser både frokost, lunsj og middag sammen, og fredagspilsen er legendarisk.

Utendørs lunsj i 91 Fahrenheit

Mens Dale tar oss gjennom alle avdelingene blir han stoppet utallige ganger av kolleger som vil ha ham med på sykkelturer og bbq´s.

Smarte hoder rett fra universitetet
Flinke folk hentes fra skolebenken eller fra andre kule selskaper som Google og Yahoo. Gjennomsnittsalderen er 28, og Dale sier at de ansatte i Facebook blir værende dobbelt så lenge som andre selskaper i Silicon Valley. Det vil si 3-4 år, mot 18-24 måneder.

Dette må jo være drømmestedet å starte karrieren. Steve Chen jobbet som intern her i ca 6 måneder før han hoppet av og startet YouTube. Hvem vet hva andre kloke hoder i den store mursteinsbygningen sitter og klekker ut akkurat nå. Det neste store kan komme derfra. Tiden vil vise.

Dale takker oss for besøket

Vi i NetLife Research får svært ofte spørsmålet:
Trenger vi en side på Facebook? (Alle andre har jo det!)

Jeg har prøvd å oppsummere fordeler og ulemper med å opprette en Facebook-side:

På Facebook finnes det sider og grupper. Disse har litt ulik funksjon. Gruppene er diskusjonsforum du må klikke inn på for å lese. Sidene er også et slags forum, men her dukker meldingene opp i brukernes egen “strøm”. På Facebook-sidene får man også statistikk, i motsetning til gruppene. De fleste bedrifter bør derfor opprette en side.

Ikke alltid positivt

For kort tid tilbake hadde jeg en brukertest med en høyskole. Denne skolen hadde stort fokus på Facebook med store logoer på mange av sidene. I tillegg var planen å øke trafikken enda mer til Facebook, slik at kunngjøringer og annen viktig informasjon kun ville bli å finne i gruppen.

I brukertesten deltok gutter og jenter på 16-19 år. (De som mange anser som kjernegruppen til Facebook)

Resultatet var forbausende. Brukerne var positive, men de fleste i testen syntes det var negativt at viktig informasjon som ville angå deres karriere skulle ligge på Facebook. Flere svarte at de ikke ville ha klikket seg inn på lenken til Facebook, fordi dette ikke var riktig kanal for den informasjonen de søkte. Det som derimot var positivt var at brukerne i testen likte å se bilder av andre som var interesserte og av de som faktisk studerte på skolen. Det skapte nysgjerrighet og samtidig trygghet.

Noen Facebook-sider blir misbrukt

Se på Facebook-boksen i bildet til høyre. Den tilhører Bidit.eu, en side som har blitt velkjent den siste tiden. De tilbyr auksjoner der du må betale for hvert bud, men øker bare budet med noen øre. Dette kan lett bli en kostbar deltakelse, siden man også kan sette opp autotomatiske bud. Da vil flere brukere by automatisk mot hverandre og vil lett tappes for bud.
Les også Bidit.eu svindler oss med statens velsignelse
for mer innsikt.

Her har Bidit opprettet en Facebook-side der ingen kan delta i noe aktivitet. Ingen kan poste noe, “like” noe eller kontakte andre brukere. Brukerne blir helt passive. Allikevel brukes de aktivt i markedsføringen til siden. Bilder av 7151 personer i margen på siden er med på å bygge tillit til siden. Googler du derimot “Bidit” oppdager du at siden ikke har et spesielt bra omdømme, men dette kommer aldri frem i gruppen.

Slik bruk av Facebook kan være med å bryte ned tilliten til denne kanalen på sikt.

Uvurdelig under askekrisen

Norwegian og SAS blir i flere sammenhenger omtalt som en stor suksess med sine sider på Facebook. (Hvordan suksessen ble målt vet jeg ikke noe om.) Jeg vil tro at Facebook-siden skapte mange duplikatspørsmål, men at kundebehandlerne kunne svare raskere fordi Facebook tillater raske, korte, muntlige svar. (I motsetning til e-post, der man kanskje må være mer omstendelig.) Grensesnittet gjør også at du lett kan jobbe med flere spørsmål samtidig uten mye klikking. I tillegg er det en faktor at brukerne er mer takknemmlige, noe som kan motivere kundebehandlerne.

Også Norwegian må forholde seg til spam på sin side. Her poster en bruker en lenke til en side som selger bikini:

Mange brukere vet ikke at de er i et åpent forum, og at alle kan se detaljene de sender til gruppen. Mange poster kontaktdetaljer, billettkoder og personlig info:

Hva skal du bruke Facebook-siden til? – Du trenger en driftsplan!

Når man oppretter en Facebook-side, bør man stille seg en rekke spørsmål:

• Hva ønsker vi å kommunisere? Er Facebook riktig kanal for dette?
• Hvordan skal vi drifte siden? Hvem skal svare, og hva bør vi tillate?
• Hvordan takler vi åpenheten? Hva om negative diskusjoner oppstår, hvordan skal vi håndtere disse?
• Er det raskere å behandle spørsmål her?
• Hvordan fjerner vi spam?
• Hvordan skal vi legge ned siden hvis den ikke blir en suksess?

I artikkelen “Fra Faks til Facebook – Sosiale Media er over oss, men norske bedrifter henger ikke med….” skriver forfatteren at “Innovasjon Norge har 2 venner – og i siste Computerworld kunne vi lese at kun 17% av våre 440 kommuner har en Facebook side (Oslo Kommune har f. eks. 18 venner….)!”.

I verste fall kan få venner og lite aktivitet være ødeleggende for merkevaren og skape et negativt inntrykk. (En del av planen bør derfor også være hvordan man raskt kommer i gang og får et visst antall venner.)

Hybrid av forum og e-post

Bedrifter som ønsker åpne diskusjoner, innspill, deling av lenker/video/bilder og ideer – kombinert med kundestøtte, kan Facebook være en glimrende kanal! Her får man alt i ett. Nomaden er et eksempel på en Facebook-side som ser ut til å ha suksess. De gir også ut premier og kommer med eksklusive tilbud skreddersydd for Facebook, noe som er glimrende måter å trekke trafikk på.

Hva er dine erfaringer?

Bruken av Facebook er fremdeles i et tidlig stadie. Hva er dine erfaringer? Del dem med oss!

Slik er det også med nettsteder.

Hver gang nettstedene redesignes får de noe som ligner perfekte kropper; de rent ut sagt stråler av perfeksjon (i hvertfall tilsynelatende, innholdet vet vi jo at det ikke alltid står like bra til med).

Men over tid forfaller de fleste nettsteder. Det eser ut med nyheter og kampanjesider i alle retninger, ingen har oversikt over innholdet, malsidene knirker i sammenføyningene, og søket tør ingen engang å tenke på.

Det er da vi ofte tenker at tiden er inne for et redesign — eller en ny jo-jo-slankekur om du vil.

Som med kroppen er det naturlig å begynne med slanking når ting eser ut på steder vi ikke ønsker at folk skal se det. Heldigvis er det mye mer skånsomt og mindre farlig å slanke et nettsted enn å slanke en kropp. Vi anbefaler å kutte 50%-90% av innholdet, få vekk daukjøttet, for deretter å sette inn en varig kostholdsendring.

For å få til en varig kostholdsomlegging på nettstedet må vi gå over til utelukkende å produsere innholdsposjoner proppfulle av næring. Næringsrikt innhold er det som besvarer et brukerbehov eller forretningsbehov. Tomme kalorier er innhold som ikke gjør det.

Altfor ofte fylles et nettsted med innhold rasket sammen sammen i rekordfart, uten tanke for innhold, smak, målgruppe eller behov. Slikt innhold er som “junk” for nettstedet. Det er lettvint å publisere, men ikke bra for noen.

For å hjelpe oss i å vurdere om innholdet er næringsrikt eller tomme kalorier må vi se på innholdsdeklarasjonen, på samme måte som vi har innholdsdeklarasjon for mat. Punktene i en innholdsdeklarasjon gir en klar indikasjon på innholdets næringsprosent og er veldig relevant i hvis du skal lage en innholdsstrategi.

Innholdsdeklarasjonen inneholder følgende punkter:

1. Teksten: Er det lett å forstå tema eller produkt?
2. Selgende: Er innholdet selgende/fengende med gode poenger?
3. Prioritering: Er gode poeng presentert godt synlig?
4. Brukerrelevans: Er det tydelig hvilke brukerbehov teksten dekker?
5. Handlingsdrivere: Har siden handlingsdrivere som lokker til kjøp eller andre prioriterte handlinger?

• Ja, veldig bra: 20%.
• Ja, ganske bra: 10%
• Delvis: 5%
• Nei:0%.

Er innholdet så bra at det vurderes til “Ja, veldig bra” på alle punktene, så har innholdet en næringsprosent på 100%. Det er idealet. Nedenfor ser dere to eksempler: ett med dårlig næring og et med nokså bra.

Samme type innhold med to ulike næringsgrader

Innholdsdeklarasjonen skal ikke stå på nettstedet, men er kun et hjelpemiddel for å få kontroll på nettstedet – hvordan det står til med helsa og et hjelpemiddel før publisering når man vurderer næringsinnholdet:

• Skal teksten ut i det hele tatt?
• Kan den skrives om slik at næringsinnholdet blir høyere?
• Er det riktig sammensatt eller mangler noen ingredienser for en fullverdig innholdsbit?

Sjekk innholdet på nettstedet ditt i dag, er det næring eller tomme kalorier? Bør dere vurdere en kostholdsomlegging?

Foto: Aslak Raanes

Webredaktører i det offentlige bruker tonnevis med tid og ressurser på å vedlikeholde og utarbeide innhold på både bokmål og nynorsk. Er det nødvendig? Hvor mye koster dette samfunnet? Er staten egentlig bevisst hvor mye som kreves? Finnes det ingen andre oppgaver som er viktigere?

Den norske målloven definerer at ”bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune”.

Webredaktørene må derfor telle antall nettsider de har på hver av målformene.

En debatt for riktig prioritering
Jeg vet at å diskutere målformer i Norge er å be om bråk og at man fort havner i skyttergravene. Noen roper ”nynorsk er bare tull”, eller ”bokmål er dansk, ikke norsk”. Jeg mener likevel det er på tide å ta en debatt om målformer på offentlige nettsider.

Å ha to separate strukturer, en for bokmål og en for nynorsk, på enkeltnettsteder er krevende. Det er egentlig bare å innrømme det, nettinnhold har ikke høy nok prioritet til at dette fungerer i dag. Å blande de to målformene skaper også unødvendig forvirring og roter ting til. Webredaktørene bør få mulighet til å fokusere på én god struktur på én målform.

Innholdsoversvømmelse
I det siste året har vi i NetLife Research skrevet flere blogginnlegg om fraværet av kontroll over innholdet på nett. Altfor mange mangler en strategi for nettsidene sine og makter ikke å prioritere.

Mengden nettinnhold i det offentlige ser ut til å øke. SSB fastslår at flere og flere tjenester tilbys på internett, og selvbetjening på nett er et blitt et mantra for det offentlige – alle offentlige tjenester skal finnes på nett.

Vi har også skrevet at webredaktørene må finne fram seksløperne, ta grep og bli tøffere – de må kutte i antallet sider, jobbe med kvalitetsforbedring og prioritere tydeligere.

Samtidig vet vi at det sitter byråkrater og teller antall sider på bokmål eller nynorsk, og overarbeidede webredaktører får kjeft for å ikke nå de offentlige målene. Burde ikke fokuset heller være på å lage bra innhold? Og å måle webredaktørene på kvalitet isteden for kvantitet?

Utfordringer ift forvaltning av to målformer
Mange organisasjoner har slitt med å fylle opp kvoten med 25 % nettsider på nynorsk (eller bokmål). Det er i hovedsak to strategier som brukes for å tilfredsstille kravet til likestilling mellom målformene:

1. Man bygger to separate strukturer som fungerer som egne nettsteder med egen informasjonsarkitektur:

For at man skal ta brukeren på alvor må da disse to separate strukturene være like. Det finnes jo ingen argumenter for at en side ikke er relevant for brukerne av kun den ene målformen, gjør det vel?

2. Man blander de to målformene i samme informasjonsarkitektur:

Medfører vanligvis at man tilbyr de fleste nettsidene på bokmål og dernest at noen sider er på nynorsk. Dermed blir det vanskelig for de som kun ønsker å lese på en målform å gjøre det. Man får også en rekke andre utfordringer å løse: Hvilken målform skal menyer og navigasjon være på? Hvilken målform skal lenker være på? Hvordan skal man velge ut hvilke sider som skal være på den ene eller andre målformen? Resultatet er at nettsidene blir rotete og vanskelige å holde styr på – både for webredaktøren og brukeren.

Hva bør man gjøre?

I fraværet av en ideell situasjon der vi hadde slippet å måtte forholde oss til flere målformer mener jeg at man må innføre en ny norm der noen institusjoner får tildelt én målform de skal kommunisere på. Eksempelvis kunne Lånekassen vært på bokmål og Skatteetaten på nynorsk eller omvendt. Det ville medført noen mindre utfordringer blant annet med lenking mellom de to, men det ville likevel vært håndterbart.

Oversetting og vedlikehold av sider i begge målformer koster enorme summer hvert år, samtidig som verdifull tid til arbeid med brukervennlighet, innholdsforbedringer og god strukturering forsvinner. Webredaktørenes tid bør brukes til å rydde opp innholdsoversvømmelsen og lage én god struktur for hver nettside, i stedet for å telle antallet sider med den ene eller andre målformen.

Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå framover. Det blir for dumt! Bokmål (eller nynorsk) må dø.

Coaching er mer enn et buzzword – det ligger gode tankemåter bak som jeg som prosjektleder har hatt stor nytte av. Jeg mener bestemt at vi ved å fokusere på de myke verdiene i prosjektet også kan få effekt i form av bedre leveranser og mer effektiv prosjektdrift.

Coaching handler enkelt sagt om å hente ut det beste i folk. Det handler ikke om å “reparere” dysfunksjonelle medarbeidere, men om å koble den enkelte opp mot sin iboende kunnskap, sine verdier, motivasjon og mål. Prosjektlederen som coach kan gjøre dette gjennom blant annet aktiv lytting og ulike tillitsskapende teknikker:

1. Åpne opp for mulighetene

Coachingens ståsted er å se muligheter. Utgangspunktet er at det er mer å hente på å fokusere på muligheter heller enn å grave seg ned i problemenes detaljer.

Når vi kommer over hindringer og problemer i et projekt må vi derfor løfte oss selv over problemet og løfte det frem i tid. Lettere sagt enn gjort, men en god metafor likevel.

Et annet verktøy vi kan bruke er å stille spørsmålet: Hva ville vi gjort om dette var idealprosjektet – hvis alle muligheter var tilgjengelige? Dersom en prosjektleder bygger sin prosess på en slik mulighetsorientert grunnholdning, har det en smitteffekt på deltagerne. Ikke minst er dette en mye bedre grunnholdning enn at prosjektleder kun fokuserer på tid og kostnader.

2. Skap positivisme i prosjektet

Prosjektlederen bør først og fremst se på seg selv som en støttespiller og sparring-partner. Prosjektdeltagerne får da mulighet til å tenke høyt og får større klarhet i egne tanker. Dette har stor positiv effekt. Optimisme gjør det rett og slett mulig for oss å hente ut mer av vårt potensial.

Det er mye viktigere at prosjektleder skaper toveis tillit heller enn å dirigere hva den enkelte skal gjøre i detalj. Dette betyr ikke at sluttleveranse skal være utydelige, bare at deltagerne i prosjektet gis tillitt til å finne veien dit selv. Det finnes i alle mennesker uante krefter, bare noen har tillit til og forteller oss at vi kan klarer det.

3. Det finnes alltid et valg

Vi står alltid ovenfor flere valg, selv om det ikke alltid følels slik. Et prinsipp innenfor coaching er å påpeke og gjøre det synlig for utøver at han står ovenfor et valg. Men vi mennesker har opparbeidet oss mange ubevisste reglene om hva vi kan og ikke kan gjøre.

Også organisasjoner har slike usynlige regelsett. Disse reglene fører sjelden til kreativitet og nyskapning. Prosjektlederen må derfor være bevisst at det finnes underliggende faktorer, og alltid utfordre valgsituasjonene. Skal vi lage en kreativ ny løsning, må nødvendigvis noe gammelt velges bort, og det er ikke like enkelt når den indre stemmen i oss foretrekker det kjente og kjære.

4. Lag en god plattform for egne løsninger

Et annet coachingprinsipp er at den som bærer skoen vet hvor den trykker. På samme måte er det deltagerne i prosjektet som sitter på svarenea. Men prosjektlederen kan hjelpe til med å strukturere tankene, se dem utenfra og fra forskjellige perspektiver, og kontinuerlig utfordre prosjektdeltageren til å tenke nye tanker.

Prosjektlederen skal hjelpe til, men ikke nødvendigvis ha alle konkrete svar eller råd. En dyktig prosjektleder vil klare å gi rom for at prosjetdeltagerne kan legge frem sine egne antagelser og jobbe frem sine egne svar. Det betyr at prosjektleder må sette av tid til aktiv lytting og vise genuin nysgjerrighet.

5. Magefølelser er riktige følelser

Innenfor coaching mener man at følelser er en viktig informasjonskilde. Følelsene er nemlig med på å fargelelggge de alternativer vi står ovenfor. Ved å lytte til følelsene gir vi våre rasjonelle tanker viktig korreksjon.

Prosjektlederen bør derfor — som coachen — kontinuerlig spørre de enkelte medarbeiderne hvilken magefølelse de har om viktige spørsmål i prosjektet. Det må være lov – og svært ofte gir det bedre svar på utfordringene også.