Jeg har tatt en titt på hvordan internettleverandører fremstiller bredbåndsproduktene sine, og det viser seg at de fleste leverandørene antar at potensielle kunder har god teknisk forståelse innen telekommunikasjon. Det er i hvertfall det valgene man får baserer seg på.
De fleste leverandørene differensierer produktene sine ved å oppgi opp- og nedlastinghastigheten som en brøk med benevnelsen kbps eller Mbps. Fra leverandørenes ståsted virker det nok logisk, for rent teknisk sett er det disse hastighetene de leverer. Avsenderfokuset er sterkt når leverandørene antar at kunden vet at kbps står for kilobit per sekund. Det burde verken være nødvendig å vite hva kbps står for, eller skjønne hva det betyr, for å kunne ta et riktig valg og få tilgang til Internett.
Eksempelet over er fra Telenor, og ved å studere tabellen klarer man nok å resonnere seg frem til at høyere tall betyr raskere bredbånd, siden prisen øker i takt med tallene i brøken. Produktnavnene er dessverre ikke til mye hjelp, hva som er raskest av for eksempel pluss og ekstra gir seg ikke selv.
Nextgentel er ikke mye bedre, som vi ser over.
Ventelo er litt bedre, de har valgt produktnavn som er kjent fra andre sammenhenger, og det er ingen tvil om hva som er raskest av Medium og Large. Men verken Medium eller Large gir noen mening i denne konteksten med mindre man forstår hva tallene for opp- og nedlastingshastigeten betyr. Man kan spørre seg om produktnavn gir noen mening i det tatt. Kanskje kunne det bare hete bredbånd eller ADSL, og så valgte man hastighet.
Hvilke muligheter finnes for å forklare hastighet? Telenor har en animasjon som viser hvor lang tid det tar å laste ned en fil på 4 megabyte. Hvis man ikke er kjent med stammespråket, så vet man trolig ikke hva en megabyte er. Telenor skriver heldigvis at 4 megabyte for eksempel kan være størrelsen på en sang.
altibox har en tilsvarende animasjon:
Amerikanske AT&T har mindre avsenderfokus og viser heller hva de ulike hastighetene egner seg best til:
Dette er interessant, siden det gir brukeren en måte å vurdere valgene ut i fra behov. Noe tilsvarende finner man hos Telenor ved å klikke på de ulike produktene i listen. Optimum, en annen amerikansk internettleverandør, har satt opp en tabell med estimater på hvor lang tid det tar å laste opp og ned filmer, sanger og programvare:
De to siste eksemplene viser på en langt mer praktisk måte hva ulike hastigheter betyr, og gir trolig mer mening for folk flest. Det er lett å forholde seg til at det tar en halvtime å laste ned en film.
Det er ikke feil å oppgi nøyaktige hastigheter i kbps. Det er viktige opplysninger om produktene, men ikke for alle. Som for mange andre tekniske produkter, kan det være en idé å gjemme spesifikasjonene et nivå under, det behøver ikke være det første brukerne møter. Internettilgang begynner etterhvert å bli som innlagt strøm og vann, man forventer at det er der. Det skal surre og gå, uten at man trenger å vite hvordan det fungerer i detalj. Når man selger en så allmenn tjeneste som internettilgang har blitt, bør fokus flyttes bort fra bits og bytes, og over til noe mer begripelig som gjør det mulig for folk uten teknisk bakgrunn å ta et bevisst valg.
Har du sett flere gode (og dårlige) måter å fremstille bredbåndshastighet på?
Loading ...
Bad Usability Calendar
Last ned årets versjon av verdens minst brukervennlige kalender fra www.badusability.com På konferanse i 2010?
Vi har laget en stor oversikt over konferanser i første halvår 2010, med lenker til blogginnlegg fra konferanser vi selv har vært på.
9 kommentarer