I anledning ditt nye publiseringsverktøy

Gode poeng, Eirik, og med erfaring fra webpublisering i en stor organisasjon kan jeg skrive under på at “enkel publisering for alle” slett ikke er en fordel.

Desentralisert publisering koster ofte mer enn det smaker – det krever mye oppfølging av innholdsleverandører og ofte svært rigide rutiner. Det er vel ikke bare jeg som grøsser når jeg hører ordet “workflow”?

Produktsjefer, selgere, ledere og og informasjonsmedarbeidere har faglig innsikt som kan være viktig å formidle til brukere og kunder på web, men ofte skorter det på kunnskap om god webkommunikasjon.

Med sentralisert publisering får organisasjonen kontroll på innholdet. Webredaksjonen har god kjennskap til webkanalen og brukerne sine og blir en katalysator hvor innholdet fra de ovennevnte skrives om for å understøtte brukernes behov.

Da er det naturlig at webredaksjonen selv setter premissene for verktøyene som skal brukes i prosessen (CMS, rapporteringsverktøy osv.).

Mange gode poeng her Eirik. Litt langdrygt kanskje…?

Gode poenger, Eirik! Et interessant tilleggspoeng er at det ikke alltid er det faktum at mange publiserer som er problemet. Noen ganger er det rett og slett bare feil personer som har oppgaven.

Når en på marked blir tildelt publiseringsansvaret “på siden” av sine vanlige oppgaver, er det høy risiko for lite webvennlig innhold. Det handler om å ha rett person til rett jobb, og ikke minst å gi de ansatte den kompetansen de trenger for å kunne gjøre jobben man krever av dem.

Helt uenig med dere alles sammen. Holdningene oser av arroganse. Det er nettopp arroganse som ødelegger for oss som jobber med web. Vi blir sett på som overlegne tullinger i egen organisasjon.

Det viktigste med et CMS er å bruke det strategisk i organisasjonen. Så lenge mange publiserer, får de ansatte et eierskap til weben. Og weben blir forankret i organisasjonen. Det er ikke uviktig. Det vet alle som jobber med informasjon i en stor organisasjon.

Veldig bra poeng, og du lager et eksempel av deg selv.

Kjedeligere tekst skal man lete lenge etter.

Ja, det mangler mye kompetanse på innhold (tekst OG bilde) i mange organisasjoner. Under dette igjen ligger det store etterslep i organisatorisk prioritering. Webredaktører har i for liten grad fått egne stillingshjemler og stillingsbeskrivelser, de lønnes for lavt, og dermed er også evnen og lysten til høy kompetanse.

Jeg tror det tar mange, mange år før nettets betydning gjennomsyrer organisasjonene fra toppen og ned. Og ja, det starter selvsagt med ledelsen, kanskje tom. med eierne og styrene?

Morsom vinkling på viktig problemstilling. De som ikke har personer i egen bedrift som kan bistå med godt språk, bør søke rådgiving hos enten leverandør eller tredjepart.

Enig med deg Eirik. Nettskriving er et emne som ofte tas for lett på. Det er altfor lettvint å gjenbruke tekster fra print eller å la en man ikke har bruk for til noe annet for øyeblikket skrive og publisere på web. Alle kan jo gjøre det, det er så enkelt og vi har jo stavekontroll i Word.
Web er jo enkelt, noe alle kan og kan mene noe om. Det er ikke få ganger jeg har vært misunnelig på utviklere som sitter gjemt bak to skjermer fyllt med koder som folk flest ikke forstår. Og sånne koder legger jo ikke folk seg opp i.
Det vi jobber med er godt synlig og kan nok virke veldig enkelt, det virker jo enkelt å jobbe i barnehage også…

Kudos både hit og dit! Som Kristin sier, alle mener noe om det man ser, men mange har ikke erfaring eller kunnskap om hva som ligger BAK av arbeid for å få gjort det som synes. Selv erfarer jeg stadig at innhold ( text, og bilde) blir neglisjert og nærmest prakket på noen som allerede jobber med web, feks en webdesigner.

“Han/hun kan jo dette med web”

Eirik: fordi vi som lager web, glemmer å sifra? tar det for gitt at prosjektlederen har det på agendaen? At de som styrer prosjektet tror dagens innhold er bra nok, og skal videreføres?