Menyløsninger

Alle som har vært med på å bygge opp en menystruktur for et nettsted vet at det kan være svært vanskelig å lage en god informasjonsarkitektur. Hvordan menyene skal se ut er en enklere oppgave. Det finnes ganske få alternativer dersom en skal følge standardene.

En kan i utgangspunktet velge å ha menyen i toppen, til venstre, til høyre eller en kombinasjon av disse.
NetLife Research eksperimenterte med menyen til høyre på sine første sider. I teorien er det mer naturlig å bruke musen på den høyre siden av skjermen for høyrehendte. Men i praksis er det som regel best å følge konvensjonene og ha menyen til venstre eller i toppen.

Her er de vanligste måtene å lage menyer på og noen fordeler og ulemper ved de ulike måtene:

Toppfaner
Toppfaner er en metafor folk kjenner. De gir god feedback på hva som er valgt samtidig som brukerne hele tiden har oversikt over hovedvalgene for strukturen. Denne typen meny er ofte det beste valget dersom du har færre enn 10 elementer. Dersom det er mange menyelementer kan det lett oppstå problemer. Amazon vokste seg ut av fanestrukturen for et par år siden.

Toppfaner brukes både som i eksempelet ovenfor fra Apple, men også på en mer abstrahert måte. Se eksempel fra Adaptive Path nedenfor.

Ekspanderende
Den andre av de mest brukte menyene er en ekspanderende venstremeny slik som hos f.eks. Odin eller VG. Har du mange eller lange menynavn, sparer du plass ved å bruke en slik meny. Faren er at menyen kan bli uoversiktlig når nivåene blir mange.

Kombinasjon
Et vanlig menykonsept er kombinasjonen av toppfaner med en venstremeny. Som i eksempelet til høyre fra Telenor, er denne også ofte ekspanderende. For et stort nettsted med mye informasjon kan dette være en god løsning, da man får kombinert den oversiktlige toppmenyen med en detaljert undermeny. Da blir det viktig å synliggjøre sammenhengen mellom menynivåene slik vi viste i nyhetsbrevet fra mai 2005.

Dropdown
Dropdown-menyene kan gi plass til mange elementer under et menypunkt. Dette kan egne seg dersom brukeren skal ta ett valg. Men dropdown-menyen er sjelden en god løsning for nettsider fordi brukeren har dårlig oversikt over valgene og det er tungvindt å klikke seg gjennom mange sider.

Slangen
Slangen hos Hydro er et eksempel på kreative forsøk på å revolusjonere menystrukturen. Brukerne får god tilbakemelding på hvor de er og en oversikt over valgene selv om menyen har mange nivåer. Denne menytypen krever mye plass i toppen av skjermbildet og begrenser automatisk hvor mange elementer du kan ha på hvert nivå. Dersom du ikke vil at brukerne skal skrolle, blir det mindre plass til innhold på hver side. Slangen er også utilgjengelig for blinde og svaksynte.

Oppsummering
Generelt bør en velge en løsning som synliggjør best mulig hva som finnes inne i strukturen. Det er ofte lettere å finne fram i en bred struktur enn i en dyp. Det er også viktig at sammenhengen mellom de ulike menynivåene markeres tydelig. I nyhetsbrevet fra mai 2005 skrev vi om hvordan man kan bruke enkle prinsipper for å vise sammenheng mellom menynivåene.