På tide å fjerne den gode, gamle venstremenyen?

Det siste året har flere nettsteder blitt redesignet uten venstremeny – ofte med stort hell. Er dette en trend alle nettsteder bør følge? Når kan du fjerne venstremenyen, og hvordan få det til å fungere?

Et av de tydeligste eksemplene her til lands er nok dagbladet.no, som først fjernet venstremenyen på forsiden for ett år siden, og etter det har fulgt opp på undersidene. Før endringen hadde dagbladet.no en laaang venstremeny med 160 valg, og statistikk fra nettstedet viste at menyen ble lite brukt. I stedet har nettstedet nå en toppmeny med 20 valg og knappen “Alt innhold A-Å”, som gir en alfabetisk oversikt over det viktigste innholdet. I følge dagbladet.no er denne knappen mer brukt enn den gamle venstremenyen.

Dagbladet.no før redesignet (fra web.archive.org):

Dagbladet.no etter redesignet (4. juni 2008):

Hvorfor kan det fungere å fjerne venstremenyen?

Her er noen forklaringer på hvorfor det å fjerne venstremenyen kan gi en bedre brukeropplevelse:

Venstremenyen er for lang i utgangspunktet. En overfylt venstremeny, slik dagbladet.no hadde, kan virke overveldende på brukeren. Dette har å gjøre med det velstuderte fenomenet “Paradox of choice”, som kort fortalt går ut på at for mange valg gjør det vanskelig å velge og at man i stedet lar det være. I tillegg vil monotonien i en slik meny ikke gi brukeren noe å fokusere på, og øynene vil lett gli forbi. Fjerning av venstremenyen blir da positivt fordi venstremenyen var ubrukelig.

Fjerningen er en del av en større opprydning. I de tilfellene vi kjenner til har man ikke bare fjernet venstremenyen som et enkeltstående tiltak – det har vært en del av en større opprydning på nettstedet. Man har gjerne tatt en gjennomgang av strategien for nettstedet, analysert brukerbehovene på nytt og satt opp en ny informasjonsarkitektur og struktur for nettstedets oppbygning. Alt dette kan være med på å gjøre det lettere å finne fram, og fjerning av venstremenyen er bare en del av denne opprydningen.

Redaksjonen blir tvunget til å fokusere på gode linker i innholdsfeltet. Linker i innholdsfeltet, også kalt kontekstuell navigasjon, kan være vel så viktig som et konsistent menysystem. I brukertester har vi sett at en del brukere fokuserer på innholdsfeltet så lenge de finner det de er ute etter, og går til topp- og venstremeny når de ikke kommer dit de skal. Men når det gjelder å jobbe med linking fra innholdsfeltet kan nok venstremenyen i noen tilfeller bli en sovepute – man tenker at navigasjonen først og fremst skjer i menyene. Det mest absurde utslaget av dette er nettstedene som skriver “til venstre finner du…”, i stedet for å linke direkte. Uten venstremenyen blir man nærmest tvunget til å jobbe med den kontekstuelle navigasjon og gi brukerne gode veier videre fra den teksten man skriver.

Bør du fjerne venstremenyen på ditt nettsted?

Dersom du fjerner venstremenyen på et lite gjennomtenkt og dårlig organisert nettsted, uten en større opprydning, kan resultatet tvert i mot bli et nettsted som er enda vanskeligere å bruke. Her er noen faktorer du bør vurdere før du sender venstremenyen seks fot under:

Fjerne venstremenyen for å lære opp innholdsprodusentene? Dette kan være en skummel strategi. Vi tror ikke det å fjerne venstremenyen nødvendigvis vil gi en umiddelbar gevinst for nettstedet ditt, og det er også mulig å få til lignende effekter med en venstremeny. Du kan gjøre en større opprydning på nettstedet ditt og tvinge redaksjonen til å fokusere på linker i innholdsfeltet uten å fjerne venstremenyen, og dersom du har for lang venstremeny kan du komme langt med å prioritere bort en del av det som ligger der uten nødvendigvis å fjerne hele menyen.

Vil du hjelpe brukeren å fokusere? Hvis du har et nettsted der brukerne i stor grad kommer for å utføre enkeltoppgaver, som en nettbank, kan det være nyttig å rydde unna venstremenyen, gi hele skjermbredden til oppgaven og heller ha gode veier videre. Det samme gjelder for nettsteder der den overordnede strukturen er mindre viktig enn det unike innholdet, som for eksempel en nettavis. På den måten hjelper man brukeren å fokusere på oppgaven eller innholdet.

Nylanserte canaldigital.no hjelper brukeren å fokusere:

Trenger brukeren å se strukturen din? Dersom nettstedet ditt på den annen side består av en strukturert informasjonsmengde som brukeren skal finne fram i – noe som for eksempel er tilfellet for en del statlige organer – kan venstremenyen være akkurat det brukeren trenger. Her vil strukturen være en viktig del av den tjenesten nettstedet tilbyr, og den bør derfor vises fram.

Trenger brukeren å bevege seg sideveis? Valget om å ha en venstremeny eller ikke, vil også være avhengig av om brukerne har behov for å veksle mellom sider på samme nivå i strukturen eller ikke. En venstremeny med produktkategorier i en nettbutikk er for eksempel mer nødvendig når brukeren kan være interessert i flere av kategoriene enn om kategoriene er rettet mot ulike målgrupper. Hvis de ulike seksjonene på nettstedet ditt MÅ være overlappende vil også brukeren ha nytte av å veksle ved hjelp av en venstremeny.

Temasidene på regjeringen.no er et eksempel på det siste:

Hva må til for at nettstedet skal fungere uten venstremeny?

Dersom du har funnet ut at nettstedet ditt kan klare seg godt uten venstremenyen, vil vi gi gjerne deg noen råd med på veien.

Sørg for en tydelig og godt organisert toppmeny. Uten en venstremeny får toppmenyen mer av ansvar for å vise brukeren hvor hun er og hva annet hun kan finne på nettstedet ditt. Toppmenyen bør ikke ha for mange valg og det bør være tydelig hvilket av valgene man befinner seg på. Samtidig må valgene ha navn med god informasjonsteft, slik at brukerne trekkes mot valget som inneholder det de er ute etter. Ikke tenk først og fremst på hva du trenger for å få plassert innholdet ditt i menyen, men på hva brukerne dine ser etter og hva som gir mening uten å måtte klikke for å se hva det er. Et nettsted med noen få produktkategorier bør for eksempel heller legge disse i toppmenyen enn å gjemme de under et “Produkter”-valg, slik veldig mange nettsted dessverre gjør.

Apple har hentet fram sine mest kjente produkter i toppmenyen:

Vis hvor brukeren befinner seg ved hjelp av en brødsmulesti. Dersom nettstedet ditt har en sidestruktur med flere nivåer kan det fungere å vise dette ved hjelp av en brødsmulesti. Stien må gjerne være stor og tydelig. Et godt eksempel er stien på efatland.com. Det finnes også eksempler på brødsmulestier som lar deg velge undersidene til overliggende nivåer, som for eksempel på Microsoft Developer Network, men her snakker vi om et komplekst navigasjonsverktøy som man skal bruke kun når det gir en virkelig merverdi for brukerne som benytter seg av det, uten å ødelegge for andre.

Brødsmulestien fra efatland.com:

Gi brukerne dine et oversiktelig nettstedskart. Dette er uansett et godt råd, men uten en venstremeny kan dette være en viktig livline for brukere som leter etter noe spesifikt. Det er i og for seg dette dagbladet.no har gjort med sin “Alt innhold A-Å”. På forsiden og i toppmenyen har de prioritert innhold de tror vil være relevant for de fleste, men er brukeren på jakt etter noe annet vil hun finne resten av innholdet i denne oversikten.

“Alt innhold A-Å” fra dagbladet.no:

Bruk en “bunnmeny”. Dette er en navigasjonsform som har blitt populær i det siste, gjerne på nettsteder uten venstremeny. For eksempel har apple.com en bunnmeny som viser linker til sider i den seksjonen du er i eller andre relevante sider på nettstedet. Fordelen med en bunnmeny er at man kan legge inn ganske mye her uten at det tar verken oppmerksomhet eller plass fra det viktigste innholdet på siden – det er “gratis plass”. I tillegg er det vanlig å tenke på bunnmenyen som veier videre for de som vil ha mer, og en livline for de som ikke finner fram, og i begge tilfeller er da bunnen av siden en naturlig plassering.

Bunnmeny fra apple.com:

Og selvfølgelig: Legg mye arbeid i innholdet ditt. Et av de viktigste argumentene for å fjerne venstremenyen er at det gir mer fokus til det viktigste på hver side, og det legger også mer press på at innholdet er virkelig godt og gjennomtenkt og gir brukeren gode veier videre. Når brukeren klikker et valg i toppmenyen må han komme til en side med en god oversikt over hvilke valg han har videre, når han klikker seg videre nedover må det komme klart fram hva slags side han har kommet til, og det må være relevante (ikke bare relaterte) linker videre. Dette betyr ikke at du skal overøse innholdssidene med linker og navigasjonselementer, men at du skal lede brukeren gjennom nettstedet ditt – med fokus på nettstedets kjerneinnhold.

Eksempel på godt innhold, fra finansportalen.no:

Noen eksempler

NRK.no. Noen sider har en slags venstremeny, men når man kommer ned til et program forsvinner denne til fordel for innholdet om programmet. Man beholder en sti og en link til sjanger og til andre programmer, i tillegg til at det linkes til “Liknende programmer”. Se for eksempel Radioresepsjonen.

Storebrand.no. Forsikringssiden gir oversikt over alle forsikringer, og når man har valgt en forsikring gis fullt fokus til denne. Går man derimot til sparingsdelen og klikker seg inn på et av valgene her, får man opp en venstremeny med valgene fra siden før. Dette er en god tanke fordi man her har mer behov for å klikke seg igjennom de ulike alternative sparingsformene enn man har når man skal tegne en forsikring (man vet vel gjerne hva man skal forsikre).

Wired.com. Forsiden gir de siste sakene. Klikker man seg inn på en sak har tekst og bilde hovedfokus, men det finnes en liten sti der man kan navigere etter seksjon og tema, linker til relaterte saker og lister over mest populære og mest kommenterte saker. I tillegg har man alltid en toppmeny med mulighet til å abonnere og oversikt over seksjonene og bloggene.

Amazon.com. Amazon har en venstremeny med produktkategorier på forsiden, men denne skjules bak en “Show all departments”-knapp når man kommer ned til produktlistene, i tillegg til at den valgte kategorien vises. I stedet brukes venstrespalten til forskjellige måter å avgrense listen på. Når man klikker seg inn på et produkt gis hele bredden til produktet, men man har fortsatt tilgang til “Shop all departments”, og det er et helt spekter av linker videre til andre produkter som kan være interessante.