I en organisasjonen jeg kjenner ganske godt er resultatet blitt to nettsteder; ett i tråd med politiske og kulturelle hensyn og ett i tråd meg kunnskap om internett, brukeradferd osv. Så galt kan det også gå!

Angående det å ta i mot kritikk, så kunne vel PMDT lært et par ting:
http://www.idg.no/computerworld/article142590.ece

Også i Noregs leiande miljø innan brukarvennlegheit og (no også definitivt) innhald er frustrasjonen såpass stor at de fyrer avgarde skarpe blogginnlegg (Eie, eg reknar med at du meinte at nokon kanskje vil søkje på Bergen politikammer av gammal vane?) og, ikkje minst, for nokon av dykk, lett ironiske og latterfulle tweets. Spesielt det siste er jo lett å fyre av i rett sinnstilstand,. Vi har vel alle ein og anna tweet vi helst vil gløyme.

No ser eg , i skrivande stund, at Halland er ute på brannslukking hjå PMDT. NLR burde heilt sikkert ha vorte kontakta av polisen på eit mykje tidlegare tidspunkt. Absolutt. Og eg imøteser med spenning Halland sin nye og konstruktive bloggpost (og eit re-møblert politi.no).

Men altså: Opp med handa dei som ein eller annan gong har jobba i prosjekt der avgjerslene skal takast av fleire “Nessekongar”. Eller der eit kvart lite endringsframlegg skal sendast ut på høyring i organisasjonen? Opp med handa dei som har argumentert mot kunden sitt største ønskje om å fortelle kva dei driv med (altså at dei jobbar – ikkje søv), at deira eksistens skal legitimerast gjennom dokumentasjon dokumentasjon dokumentasjon. På framsida. Når dei eigentleg burde konsentrere seg om brukaren sitt problem.

Ikkje sant? Mange tykkjer det er herleg å jobbe mot kundar med ein eller to oppegåande personar med avgjerdsmynde. Lansere ein kanon brukar- og oppgåveorientert nettstad med nokre få, men saftige, kjernesider. Her, i dette tilfellet, har truleg utfordringane vore langt fleire, større og meir utfordrande enn som så.

Kanskje ein eller annan tøffing kunne overtalt dei nyheitshungrige i PMDT om at langt på veg dei fleste aktueltsakene med fordel kunne plasserast ein annan stad – kanskje på politidirektorat.no? (for media, politikarar, byråkratar og andre særskilt interesserte police-spotters)

Eg reknar med at alle som frekventerer her inne har lest Martin Bekkelund sin glimrande bloggpost om å gi og ta i mot kritikk. Kanskje burde nokon lese denne ein gong til? (jajøss; alle rundt forhandlingsbordet).

@Stine Bjerkestrand – Eg har all mulig forståelse for korleis interne prosjektdeltakarar føler det når ein slik sak som dette “eksploderer” og alle ulvane hiver seg på. Var difor på telefonen med prosjektleiar i PDMT i dag, og beklaga konsekvensane saken har fått for *menneska* som er involvert. Men opprettholdt samtidig den faglige kritikken, og hadde ein fin dialog som forhåpentlig leder til at vi får framføre fleire konstruktive forslag i eit møte i nær framtid.

Når det er sagt, trur eg fullt og fast at i dette konkrete tilfellet måtte det såpass sterk lut til for å få merksemd om problemstillingane på riktig nivå i organisasjonen. Det er ingen tvil om at eksterne “ekspertar” gjerne har større gjennomslagskraft, og eg har godt håp om at utfallet i denne saka er både a) gjennomslag for endringar i politiet som ellers ikkje ville vere mulig OG b) større fokus på webfaget generelt.

Jobbar forøvrig med ein oppfølgar-post som tar for seg konstruktive tiltak politiet bør iverksette.

t.d., er det ingen kontaktinfo, m.m., samt man avgrenser jo åpenbart ikke søk mot språk (er vel ingen bilingual-funksjon).
Menyvalg, o.l., burde jo også da være på Engelsk.

Er selv ansatt i stor organisasjon og jeg har flere ganger måttet programmere/utvikle ting til det værre.
Ting har vært logiske og bra, men så får (noen uten peiling) panikk.

De blir plutselig satt opp i et hjørne og må handle og handle fort.
Hva gjør de? Jo, de gjør jo så bra de kan, men det er jo problemet.. så bra DE kan.
De kan gjerne ikke nok, eller det de kan, er utdatert/gammeldags måte å tenke på.

Man gjør da ting “baklengs” og veldig tungvindt å bruke, pga. man mer eller mindre regner med at brukere er alt for dumme.
Det er mange som glemmer “3 click rule”, at man skal trykke maksimalt 3 gnger, for å komme dit man skal.

Dette ser jeg over alt (more or less), det er veldig få nettsider som fungerer bra nok.
Til tider, går jeg selv ut av nettsider, pga. de er rett og slett umulig (more or less) å navigere i.
Det er ingen besøkende som har interesse å lese all teksten på siden din, de vil finne en logisk vei inn til det de lurer på.

Jeg har sånnsett vært med å ødelegge store systemer, på oppdrag fra sjefer.. kodet de fra brukbare, til trege og tungvindte, baklengslogikk.. Hva skjer? jo, det jeg fryktet.. folk slutter å bruke systemene. Jeg tror vi kodet vekk ca 80% av brukerene, ved å gjøre det “enklere” i grensesnittet, som igjen førte til at man da måtte søke seg tilbake.

Håper avdelingsledere og sjefer kan ta litt mer i mot input fra utviklere, samt rådgivere… Internett er ikke lik som accessdatabasen du lagde i 1999.

Slik jeg, med min autismespekterlidelse, oppfatter politi.no er denne nettsiden mye mer universellt utformet enn mange offentlige nettsider der ute. Det er lite forstyrrende visuelle elementer på sida som kan stjele fokus og konsentrasjon, det er lett å finne frem til ulik informasjon, det er lett å endre skriftstørrelse og alt fremstår i hovedsak veldig strukturet og logisk.

Jeg svarer bare for min egen del, og jeg vet at å utforme en hjemmeside universalt, for alle grupper funksjonshemmede og de som ikke er funksjonshemmede, og for alle aldersgrupper kan synes svært vanskelig, om i det hele tatt mulig.