Vi har ca 1,2 millioner unike brukere i uka og 18 mill sidevisninger, forteller Henning i Edda Media.

Da de redesignet sidene sine gjorde de grundige brukerundersøkelser for å kartlegge blant annet:

• Hva og hvordan leses nettavisen?
• Forstår kundene nytt konsept og ny navigasjon?
• Hvordan fungerer menyer, begreper og grafikk og annonser?

Tester er ikke alt
Men tester er ikke alt, påpeker Sund. For eksempel viste eye tracking-testene at brukerne så snarveiene på forsiden – men de ble ikke brukt.  Grunnen var at de lignet for mye på reklamebannere. Dette var jo et paradoks for Edda, for de lever jo av annonser. Hvordan skulle de knekke den nøtta?

Kombinere leserbehov og annonsørbehov
Først må vi se på leserbehovene, som er mange og ulike. De er ute etter nyheter, underholdning, de vil se hva som skjer på kulturfronten, de vil løse konkrete oppgaver osv. Mange hensyn å ta altså.

Dette hensynet må kombineres med annonsørenes behov – som også er mange og ulike. Et faktum som kanskje ikke er innlysende for alle som tenker web, er at annonsørene kan ha helt andre behov enn at annonsen skal resultere i et klikk inn på deres side. Vet dere hvem den største enkeltannonsøren i Edda Media er, spør Sund. Ingen i salen vet svart. Det er Nordby shopping i Strømstad. De bryr seg ikke en døyt om klikk – de vil ha ut et budskap slik at folk kommer og besøker det nye kjøpesentret deres.

NSB et annet eksempel Sund trekker frem. De fokuserer mye på merkevarebygging, som krever andre formater enn salgsannonser.

Balansekunst
Han viser eksempler på en rekke ulike annonseformater. En utfordring med disse faste formatene er at de er styrende for hvordan designet på websidene må være, kommenterer han i en bisetning. Dette er en av årsakene til at mange nettaviser ligner på hverandre.

Så viser han noen nettsteder og hvordan de håndterer balansegangen mellom innhold og annonser.

Et av eksemplene er Google, som har viet plass til annonsene øverst og på høyre side, og der resultatene fra det organiske søket er viet den desidert største plassen. Alle vet at dette fungerer for Google.

En annen variant er i andre enden av skalaen – den er mye mer kompleks, leseren blir pepret med annonser nesten overalt, og plassen til redaksjonelt innhold er liten. Orker vi å lese dette innholdet blant så mange annonser da? Jada, svært mange orker; det er siden til VG Nett! Dette viser at man kan ha svært mye annonser hvis man gjør en del andre ting bra, sier Sund.

Grunnreglene for annonsering
Til slutt trekker han opp fire grunnregler for å holde en god balanse mellom annonse og redaksjonelt innhold.

1. Vi jobber ikke med selvtilfredsstillelse for annonsører, forklarer han. Det vil si at hvis annonsørene sier at de vil ha annonsen på to spesifikke områder på sidene, må vi se nærmere på hva de egentlig ønsker å oppnå. Kanskje de to områdene fyller et viktig designbehov, og kanskje vi kan finne en annen plassering for annonsene som er like bra..
2. Om leserne hater løsningen, taper annonsøren på lang sikt. Vi må tilfredsstille brukeren først, sier Sund – ”Customers close, users closer”
3. Det er bedre med få dominerende løsninger , enn et ”juletre” med for mange annonser. Han viser et eksempel fra Drammens Tidende, der det gikk fra 11 til 3 annonseplasser på siden. Resultatet var at annonseinntektene økte til det dobbelte, og fungerte mye bedre for leseren.
4. Når leseren skal løse konkrete oppgaver, ikke forstyrr. Sund viser et eksempel fra ”minside” på tb.no, som er fri for annonser. På denne siden hjelper leseren/kunden oss med å vedlikeholde data om seg selv, melde adresseendring etc, sier han. Hadde ikke kunden gjort dette selv, ville vi fått henvendelsene som e-post eller telefoner, noe som krever mye tid og ressurser. Kunden sparer penger oss for dette, derfor viser vi ingen annonser.

Nå er selvsagt finn.no et eksempel hvor dette stemmer spesielt godt, i og med at produktet faktisk er annonser, og det er dette brukerne faktisk kommer for å få. Hun viste en rekke eksempler på hvordan annonsene ser ut, har stor betydning for antall klikk. Et av eksemplene fra Sesam er hvordan annonsene i bildesøket bruker bilder for å treffe brukerens modus ved å ligne mer på innholdet brukeren er ute etter. Tidligere hadde dette annonsefeltet bare tekstlenker, og ved å bruke bilder økte klikkfrekvensen drastisk.

Hun fortalte også at tilpassede annonser på de dypeste sidene (eller kjernesider om du vil) er de mest effektive. Når brukeren er på en produktside, artikkelside o.l. vet vi allerede mye om hva som vil være relevant reklame ift. det redaksjonelle innholdet på siden. På en annonse for en hytte på fjellet vil for eksempel annonser for solcellepaneler, skismøring og snøskuffer være relevante.

Vi i NetLife Research har jobbet en del med annonseplasseringer, blant annet for Edda Interaktiv. Noen av konklusjonene fra dette arbeidet refereres til i et intervju med Henning Sund (leder av Edda Interaktiv) i Dagens Medier

Andreas og Thor er på Lillehammer på Yggdrasil. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.

Det FINN gjør når en vare legges ut for salg er å fasilitere at en selger møter en kjøper. Det gjøres ikke om FINN står i forgrunnen. Wold viser skjermklipp fra FINN sitt utseende fra nettsiden ble lansert som Vis@visen i 1996 til der FINN.no er i dag med sitt karakteristiske grå/blå utseende. Selv om noen synes designet er i overkant tilbaketrukkent, er strategien bevisst, sier Wold.

FINN satte seg designmål i 2002 om å være enkel, klar og trygg. Da de diskuterte om nettstedet skulle sikte seg inn mot et spesielt segment, satte de seg det målet å “være for alle”. Det skulle ikke være annen forutsetning for å bruke FINN enn internettilgang og en nettleser. Brukertestene inkluderte brukere som fikk forklart hvordan musen og lenker fungerte, før de skulle finne hus, bil og jobb. Det var første gangen på internett for mange.

Wold viste deretter et skjema for innlogging og registrering av nye brukere. Fra å snakke om at de ikke ville kreve kredittkort som betalingsmiddel men også støtte andre betalingsmåter som gjennom å ringe et nummer, gikk han over til å beskrive arbeidet med å gjøre registreringen enkel. Alle skal klare å registrere seg og betale for tjenesten.

Det var viktigere å rydde opp i hvordan ting kom inn på FINN, før de begynte arbeide med informasjonsarkitekturen. Derfor ble arbeidet med å rydde opp i kategori-inndelinger som diverse/diverse/diverse nedpriortert frem til løsningen for å registrere seg og et salg var forbedret.

De tegnede ikonene for forsiden er også kjipe med vilje. Wold fremholder at et enkelt ikon med understreket link er veldig klar tekst. Ikonene er svart/hvitt fordi de skal skille seg klart ut fra varene folk selger. De er også enklere å gjenkjenne uten farger, samtidig som stilen gjenspeiler målene enkel, klar og trygg.

Videre forteller han om hvordan de har arbeidet med å strukturere søkeresultatene sine, og hvordan annonsene skal være lette for brukeren å skanne med god oppstilling av innholdet. Dette arbeidet kan du også lese om i en bloggpost Wold har skrevet tidligere.

FINN.no vinner ingen designpriser. Nettstedet ser ut som det gjør fordi de har et bevisst forhold til rollen sin som markedsplass hvor selger og kjøper skal finne hverandre. Han referer til Jared Spool og undersøkelser av eBay som sier at suksess er basert på brukeropplevelse som helhet, ikke logo, profil, font eller visuelt budskap.

PS. Se bilder fra konferansen på flickr, og les hva folk sier om webdagene på twitter. Du finner også bloggposter fra konferansen på kuttisme.no.

De brukte både IxD og NetLife Research sin erfaring med å markedsføre Webdagene og Confex sitt arbeid med overgang til bedre og mer effektiv bruk av e-post markedsføring som eksempler i presentasjonen.

25% av de som følger årets konferanse har fått epost om Webdagene, klikket på registreringslinken og registrert seg. På spørsmål til salen om noen følte de hadde fått for mange epost om Webdagene var det bare to-tre hender i været. Det tolket foredragsholder Karl Philip som et godt tegn.

Foredraget fortsatte med en punktliste på hvordan man kan få gjennomslag for e-postmarkedsføring i organisjonen:

1. Oppgi tydelige mål: Ved å sette mål har man lettere for å se hva som fungerer og kan lettere – ja, nettopp – måle om man har nådd det man ønsker.
2. Bygg kompetanse: Folk med kompetanse vil få gjennomslag i en organisasjon som verdsetter kompetanse. Hvis ikke du har kompetanse sørg for at du opparbeider deg kompetanse.
3. Del suksesshistorier: Ved å dele suksesshistorier skapes en god sirkel hvor man også setter seg selv i posisjon hvor man skal leve opp til historiene.
4. Fortell hva konkurrentene gjør: Fortell hva konkurrentene gjør, hva vi burde gjort og eventuelt hvorfor vi ikke gjør det.
5. Tilby å lage et “case studie” eller “pilot”: Det  er mye enklere å få gjennomslag for en pilot eller et case studie, enn å kalle det et stort prosjekt. “Det er bare en test” gjør det mindre farlig og ressurskrevende, dessuten får man kompetanse og forhåpentligvis suksesshistorier.
6. Bruk webanalyse: Slik får du den dataen du trenger for å avgjøre hvordan du ligger an.
7. Quick-wins: Gjør små, enkle endringer som fungerer raskt. Disse kan du referere til, samtidig som det gir følelse av måloppnåelse med små grep.

Karl Philip og Ricky gikk deretter videre med kommentarer på viktige spørsmål:

Hvordan får vi tak i e-postadresser? Confex har bare 27% av alle kunde-epostadresser i databasen sin, må begynne med å skaffe resten. Det er ikke alle kunder som er konfortable med e-post for all kommunikasjon, så de må tilpasse det dette. De sender ut nyhetsbrev gjennom et simpelt skjema hvor de ber om epostadresse og hva mottakeren er interessert i informasjon om.

Hva skal vi sende til hvem? Nyhetsbrev har bredt nedslag. Confex prøver spisse nedslaget ved å samle aktuelle kurs for å få opp relevansen på treffene. Gjennom å bruke tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltakere bedre finner de ut hva de kan tenke seg mer å lære mer om. I tillegg er det viktig å tenke dagsaktuelle tema. Når VG skriver at 1 av 3 er dårlige i data, sender de ut e-post med kurstilbud relatert til dette.

Hvor ofte skal vi sende? E-post er gratis markedsføring, det står for 8% av omsetningen til Confex.  Men omsetningen ti-dobles ikke av ti-doblet satsing på e-post. Det gjelder å finne en gylden middelvei, være høflig og ikke bryte lover. De vil nå forsøke å sette en kostnad per epost for å begrense utsendingene, samtidig får de bedre kostnadskontroll på dette arbeidet. Karl Philip føyer til at en av hovedmålsetningene for Webdagene var “hvor lite kan vi sende ut og allikevel fylle opp salen?”

Hvordan skal vi sende? Når det gjelder epostsystem er det viktig å vite hva brukerne egentlig trenger, det er ikke ett system som passer alle. Det finnes utall systemer med varierende implementeringsgrad – finn ett som passer best for dere.

Karl Philip fortsetter å snakke om hendelsesutløste e-poster. En e-post-bekreftelse åpnes av 70% innen en time etter den er sendt ut. Det er kraftig kommunikasjon. Det finnes flere typer hendelsesutløst kommunikasjon, og forteller om at SAS sendte ham SMS kvelden før et tidlig fly og forteller det er kansellert, men at han er booket om på et senere fly. Det kansellerte flyet blir dermed en positiv opplevelse.

Det er også viktig å få folk til å åpne eposten, hvis den ikke åpnes er alt arbeidet med den bortkastet. Mottakeren gir deg som regel bare noen sekunder for å avgjøre om e-posten skal åpnes. Et dårlig valg av ord i emnefeltet og en no-reply e-postadresse er et dårlig utgangspunkt. Begynn med å vurdere fra-felt og emne-feltet.

Når du først har fått personene til å åpne eposten må du få leseren til å klikke. Lange e-post gidder ikke folk å lese. Tenk gradvis når du utformer e-posten: brukeren må først åpne den, så bli engasjert og motivert, så må de klikke på en link. Når du får brukeren inn på en nettside har brukeren bedre tid. Derfor er det viktig at e-posten har tydelige mål og handlingsknapper.

Når du har fått brukeren til å trykke på lenken er det viktig med en god landingsside. Karl Philip trekker frem eksempler fra nettbutikker hvor landingssidene har: Store produktbilder; stor tydelig knapp for gjennomføring av kjøp; relaterte produkter vises sammen med anbefalinger; kjent merkevarelogo, “Godt produkt”-emblemer og “Free returns” er ting som gjør brukeren trygg.

Hvordan skal vi måle? Det finnes flere måter man kan måle, bruk alle hver for seg eller i kombinasjon:

• Åpningsrate: Hvis du har lav åpningsrate, så kan det være tegn på at du sender for mye epost, eller mislykkes med emneord i emnefeltet
• Klikkrate: Sier hvor mange som klikker på lenker. Hvis de ikke klikker, så har de ikke åpnet den eller synes at det ikke er interessant
• Unsubscribe rate: Forteller hvor mange som ikke ønsker å motta e-postene, kan være et varsel om at de kommer for hyppig eller ikke er interessante og relevante.

Karl Philip referer deretter til statestikken for Webdagene og en e-post som ble sendt ut:

• 61,64 prosent åpnet den
• 76,67 prosent klikket på lenken
• 96,69 prosent av epostene ble levert.

Via Google Analytics viser han at 308 besøkte webdagene.no den dagen e-posten ble sendt ut, og at 8,77% registrerte seg etter å ha mottatt eposten. De som er interessert i å lese mer om hvordan foredragssalen ble fylt opp, kan søke på google etter ‘webdagene’ og ‘case’.

Foredraget ble oppsummert med noen direkte oppfordringer til de i salen:

• Lære mer
• Kom igang
• Måle og forbedre

Han meiner at ein ser meir og meir bruk av video på internett og at bruk av video i e-handel er det neste logiske steget i utviklinga av handel og reklame på nett.

Fordelen med bruk av video i dag er at alle kan produsera; alt du treng er ein mobiltelefon.

Ok, så kvifor meiner Justin at du skal bruka video?

• Video er det mest virale mediet. Eit eksempel er videoserien “Will it blend” som du finn på YouTube – den har hatt lassevis med visningar og er ein ganske kul marknadsføring (dei sel sjølvsagt blenderar). For eksempel kan du sjå dei testa ut å putta ein iPhone i hurtigmiksen. Det er veldig morosamt og litt dumt – og du sender sannsynlegvis ei lenke til ein kompis.
• Bruk av video er den mest engasjerande måten å overtala folk på.

• Sjølvproduserte videoar gir kredibilitet, ekstra verdi og gjer opplevinga meir personleg
• Du kan òg “stjela” andre sitt innhald, mange er interessert i å spre videoinnhaldet sitt så mykje som mogleg.
• Du kan òg gå for den brukargenererte varianten der kundar/brukarar lagar eigne videoar, for eksempel med korleis produktet ditt fungerar i bruk.

Kva bør du tenkja på før du startar?

• Ikkje lag ein video for å laga ein video, men det må støtta opp om den overordna strategien din.
• Forstå kva det kostar: produksjon-, bemannings-, distribusjons- og utplasseringskostnader.
• Reduser intern friksjon ved å starta med lave kostnader og få med deg andre i bedrifta.
• Mål resultata, og del dei med andre.
• Fortsett å justera og optimalisera etter lansering.

5 tips for betre rangering i søkemotorar:

• Bruk permalinks (Flash har ikkje dette default)
• Generer beskrivelsar av videoen
• Feed tag’ar til andre sider
• Putt inn metadata mens du kodar
• Fokuser på dei du treng å få oppmerksomheiten til

5 tips til høgare konverteringsrate

• Plasser lenker i videoen – når dei ser ein video ser dei ikkje andre stader
• Plasser videoar målretta  intelligent og automatisk
• Kryssalg inne i videoen
• Følg med på konverteringstala
• Lag ein kultur for optimalisering

Sånn kjem du igang

• Skaff innhaldet/videoen (kundar, leverandørar, sjølvprodusert)
• Launch a video site (Lavare risiko, mindre teknisk utfordrande, raskt til marknaden)
• Distribuer innhaldet ditt.

Me i NetLife Research har så smått byrja å ta i bruk video på nettstaden vår, og har lagt ut ein video som illustrerar korleis eye-tracking fungerar. Den viser på ein enkel måte korleis det fungerar, noko som kan vera vanskelig å forklara i tekstleg form.

Er det nokon der ute som har gode eksempel på bruk av video på nett?

Google opplever at det blir for lav klikk-rate på tekstannonsene sine til høyre i skjermen. Dette bekreftes også av nylig gjennomførte eye-tracking studier gengitt hos Enquirio. Derfor har noen smarte hoder der borte en ide om at man skal starte med videoannonser istedet, slik at brukerne blir mer oppmerksomme på annonsene. Kanskje er dette bare noe noen av konseptutviklerne deres har funnet på og noe de ikke vil få gjennomslag for, men Jared Spool virket overbevist nok om at Google har seriøse planer om dette, men håpet det ikke kom gjennom sensuren.

Tekstannonsene har til nå vært kjærkommen nytenkning i forhold til annonsering på nett. Her har brukerne et fristed fra støyende bilder og blinkende forstyrrelser. Hva synes dere om Googles ide? Er dette starten på slutten for Google eller en snedig måte å få oppmerksomhet til annonsørene?