Jane McConnell er en av verdens fremste eksperter på intranettstrategi. Hun står blant annet bak rapporten “Global Intranet Trends”. I rapporten definerer hun fem trender som vil styre intranettutviklingen de nærmeste årene:

• The front door intranet
  • Inngangen til applikasjonene i virksomheten
  • Her trenger du en “entry page strategy”; mengden av spesialtilpasning, hvem eier innholdet, hva er obligatorisk og hva kan brukeren velge selv?
• The team oriented intranet
  • Du trenger en “collaboration strategy”; unngå at samarbeidsrommene skaper nye siloer; definer en policy for innholdets livssyklus, hva er åpent og hva er lukket?
• The people focused intranet
  • Preget av åpenhet og tiltro
  • Du trenger en “unmanaged content strategy”; skal du blande “managed” og “unmanaged content”, er det personer eller grupper som eier innholdet?
• The place independent intranet
  • Du trenger en ”intranet access strategy”, hvem skal få tilgang og til hva, ta hensyn til lover og fagforeninger, skal de ansatte få tilgang hjemmefra eller er dette å trenge seg inn i privatlivet til folk?
• The real time intranet
  • Du trenger en ”change management strategy”; hvilke verktøy bruker vi til hva (online chats, wikis, sms, telefon etc), balansegang mellom styring og fri eksperimentering

Disse trendene må du ha i tankene når du utvikler ditt intranett, formaner McConnell. Du må hele tiden spørre deg; vil det vi nå gjør medføre at vi får et intranett som favner alle disse fem trendene?

Brukerkontroll betyr modenhet

McConnell mener det er et tegn på modenhet for et intranett hvis det overlater mye kontroll til brukerne, slik at de kan velge hva de vil ha på sin brukerflate. Denne filosofien har Thon-gruppen realisert i sitt nye intranett, der en sentral del av løsningen er ”Mitt intranett”, det vil si området som den enkelte styrer ut i fra sine egne oppgaver.

Webredaktør Kjartan Dannatt i Thon-gruppen forteller om arbeidet med å rive ned siloene og etablere en felles intranettplattform. Utfordringen var å få det til å passe for en rekke vidt forskjellige virksomheter; hoteller, kjøpesentre, en dyrepark, en isbar og mye mer.

Målsettingen var å:

• effektivisere arbeidsdagen til medarbeiderne i gruppen
• øke tillitt til og kvalitet på data
• få en felles infokanal for Thon-gruppen
• bidra til kunnskaps- og kompetansedeling på tvers av enheter og virksomheter
• styrke identiteten som medarbeider i Thon-gruppen

Thon-gruppen ønsket at intranettet skal være;

• oppgavebasert
• relevant
• brukerstyrt

De snakket med medarbeiderne for å finne ut hva de brukte intranettet til og hva de kunne tenke seg å bruke det til. De endte opp med en liste på 480 oppgaver. Basert på denne, etter grundig vasking og duplikatfjerning, ble det utarbeidet en undersøkelse som resulterte i en topp 15-liste over viktige oppgaver. De fem første var:

• Finn en medarbeider
• Lese nyheter
• Finne avtalepriser
• Finne personalhåndbok
• Finne informasjon om kurs, inkludert påmelding

Hva er alltid nyttig på intranett?

Dannatt mener det er svært viktig å løfte frem medarbeiderne på intranettet. Legg ut stillingstittel, ansvarsområde, kompetanse o.l, slik at brukerne enkelt kan finne hjelpen de trenger for å løse oppgavene sine.

Han får statistisk støtte fra Lillian Medby i Netlife Research, som presenterer en undersøkelse Netlife og internasjonale partnere har foretatt. Den viser tydelig at finn folk-funksjonen er helt avgjørende for intranettets suksess.

Lillan forteller at 15 intranett, representer ved til sammen 15000 ansatte, var med i undersøkelsen. Den viser at det som er aller mest populært på intranett er:

1. Finn folk – 10 % (men det enkeltelementet som med unntak av tre virksomheter er blant topp 3, og er ofte nr 1)
   Finne kollegaer, kompetanse etc
2. Jobbrelatert info og verktøy for å gjøre jobben – ca 30 %
3. Personalting – 17 %
   Lønn, goder, arbeidstid/ferie, reiser etc
4. Nyheter – 7,5 %
   Folk har behov for å vite hva som skjer, de bryr seg
5. Karriererelaterte verktøy og informasjon – 7 %
   Kurs, karriereplanlegging, videreutdanning etc
6. Deling – 1,7 %
   utveksling av erfaringer, tips, og råd, dele gode eksempler, kommentere og gi synspunkter, diskutere

Kommuniser til søvnløse ledere

Nøkkelen til et kvalitetsintranett er en rask og effektiv finn folk-funksjon, repeterer Lillian. Å finne folk utgjør en betydelig kostnad! Men problemet er at dette ikke har vært kommunisert til øverste ledelse. Og det er tydeligvis mye ledere ikke har blitt fortalt – Lillian siterer Kristin Zhivago:

“Most excecutives are just not aware that the skinfit budget they have earmarked for their intranet is not even getting the intranet to the point where it is functional”.

Så da er det kanskje lurt å høre på Jane McConnels om hvordan dine planer for intranettet kan få gjennomslag hos ledelsen. Spør deg hva som holder ledelsen våken om natten! Og bruk ledelsens språk – fortell dem at ”ved å gjøre dette…

• får vi organisasjonen til å jobbe raskere…
• kan vi spare penger…
• kan vi redusere antall telefoner fra kundene…”

Sosiale medier internt – en hype?

Philippe Borremans viser til en Fortune 500-undersøkelse som forteller at bruken av sosiale medier internt i bedrifter er kraftig økende.

En annen undersøkelse blant bedrifter viser gevinstene ved bruk av sosiale medier internt:

• Forbedret kommunikasjon og samarbeid: 91 %
• Finne mennesker/kompetanse internt: 81 %
• Forbedret knowledge management: 78 %

Sosiale medier handler ikke om verktøyene, presiserer Borremans. Dette dreier seg ikke om ”generasjon Y”, som er drevne i å bruke nye teknologier. Det handler snarere om ”generasjon C”; ”Communicate, Collaborate and Create”

Sosiale medier kan implementeres raskt, til en lav kostnad og mål. De kan forbedre og støtte eksisterende kommunikasjonsplattformer – de erstatter dem ikke.

Han oppsummerer slik:

• Web 20/sosiale medier forandrer en virksomhet – sørg for at din organisasjon er klar
• Implementer fra bunnen og opp – tvunget implementering av sosiale medier er en selvmotsigelse
• Start i det små, voks langsomt
• Knytt bruken av sosiale medier til forretningsmål og forretningsfunksjoner
• Lag regler – for å beskytte selskapet og de ansatte
• Støtte fra ledelse og IT er nødvendig
• Tenk: Hva er gevinsten for den ansatte!
• Og hele tiden: Forklaring, opplæring, forklaring, opplæring…

Intranettsuksess med SharePoint

SharePoint som publiseringssystem har fått mye pepper fra mange kanter. Men webstrateg Beate Lofsleik fra Terra-gruppen er like blid etter å ha rullet ut SharePoint som intranettplattform for 78 lokale sparebanker. SharePoint er hva du gjør det til, sier hun. Ikke sett deg ned og sutre hvis du får det tredd ned over hodet, men gjør det beste ut av det.

Hun poengterer at det er viktig å ha et bevisst forhold til innhold og form. Skill ulike typer innhold med ulikt design, ellers kan innholdet fort bli veldig likt. Beate forteller at de ofte hadde det moro på SharePoints bekostning da hun holdt kurs for nye brukere. Hun startet alltid kursene med å fokusere på målene og gevinstene, for å skape positive innstillinger til løsningen.

Og husk at du kan starte i det små, sier hun: Blaker Sparebank brukte 36 timer fra de var på Sharepoint-kurs til intranettet var på lufta!

Unngå kulturkollisjon

Den norsk-italiensk-britiske kommunikasjonseksperten Pellegrino Riccardi bruker humoristiske virkemidler for å vise at kulturer kan være vidt forskjellige, enten det er på tvers av landegrenser eller på tvers av organisasjonsgrenser. Det handler om å forstå forskjellene – og dette må du faktisk også ta hensyn til på intranettet ditt.

Hvis du hører et utsagn uttalt med høflig britisk accent oppfattes det helt annerledes enn om det ble uttalt med italiensk accent og tilhørende gestikulering, minner Ricardi om. Han viser bilde av det engelske flagget, og deretter assosiasjonen folk har til det: dronning Elisabeth. Så viser han det italienske flagget med tilhørende assosiasjon: Tony Soprano.

Han trekker frem sin tidligere arbeidsgiver Det norske Veritas, som faktisk betyr ”den norske sannhet”. Navnet fungerer fordi man har tiltro til Norge og systemet – men ville det vært like troverdig å hete ”den italienske sannhet”? spør han – og viser bilde av Silvio Berlusconi…

Viktig melding: Lytt på WII-FM

Hvilken radiostasjon lytter du til, og hvorfor? spør Riccardi. Svaret er WII-FM, også kalt What’s In It For Me, der ”Me” er brukeren av intranettet ditt. Så enten organisasjonen din kjennetegnes ved dronninger eller mafiabosser, er det bare å stille inn på WII-FM.

Til slutt, husk Gerry McGoverns ord: “It´s not about adding and adding and adding stuff. It´s about improving and improving and improving the top tasks.” Da blir det nok ikke noe problem å fylle dagene frem til neste års Intralife.

Her er nokre av dei sidene og designarane eg synst har fått det til:

Mike Kus frå Carsonified / Carsonified si nettside

Klar og reindyrka fargebruk der kvart menyområde er i kun to fargar; ein lys og ein sterk farge. Eg tilrår å gå inn og klikka på dei ulike toppmenyvala; det er veldig stilig. Den enkle fargebruken gjer at det ser ryddig og oversiktleg ut og tillet at det er ein relativt kompleks illustrasjon midt på.

_______

Mike Kus frå Carsonified / The Mattinator

The Mattinator er ei teneste frå Carsonified og som gir deg mogleiken til å twitra på fleire kontoar samtidig. Friske fargar, handteikna element, litt humor og likevel oversiktleg og enkelt.

_______

Vitor Lourenço, produktdesignaren til Twitter / Twitter

Vitor Lourenço har jobba som produktdesignar for Globo, Yahoo og no for Twitter (han kjem òg på Webdagene 2010 og fortel meir om godt design av innhald). Designet til Twitter er reint og enkelt samtidig som det ser koseleg ut. Det er ikkje så mange ekstra element og det er i hovudsak innhaldet som er designa.

_______

Jason Santa-Maria frå Happy Cog / Happy Cog si nettside

Sida er godt organisert og framhevar innhaldet. Dei gjer det ved først og fremst designa teksten og la det vera det viktigaste.

_______

Jason Santa-Maria frå Happy Cog  / Typekit

Typekit er ei abonnementsbasert teneste som gir deg mogleiken til å lenkja til fontar (på den måten kan ein bruka andre fontar enn dei som finst som standardfontar på datamaskinen i webdesignet). Sjølve websida brukar i hovudsak teksten som design og det passar jo veldig godt når det er det det dreiar seg om.

_______

Jason Santa-Maria frå Happy Cog / A list apart

Godt typografisk handtverk gjer at det ser oversiktleg ut sjølv om det er store mengder tekst. Den duse fargeprofilen forsterkar det lette uttrykket.

_______

iA / informationarchitects.jp si nettside

Mange av oppdraga til iA er på design av nettaviser. Og det skin kanskje gjennom i designet av deira eiga nettside? Designet er i hovudsak basert på tekst, og eit stramt og gjennomtenkt oppsett gjer at det ser ryddig og elegant ut.

_______

iA / Zeit Online

Ei av dei mange nettavisene som iA har designa. Eg synst dei er veldig flinke til å få store mengder tekst til å sjå ryddig og strukturert ut. Godt bruk av grid og justering av linjer på tvers av spalter forsterkar det ryddige inntrykket.

Eg har sikkert ikkje fått med meg alle kule og brukarvenlege design der ute, så om du har tips eller innspel blir eg glad for det!

Foto: Jarle Vines

Alt for mange kjøkken og nettsider består av uoversiktlige ”fryselager” og dårlig ”råvarer”. Her er seks råd mesterkokken Hellstrøm ville gitt deg om han skulle ordnet opp på sidene dine.

1. Lag en enkel meny
Vit hva du vil tilby kundene dine. Ikke presentert dem for en lang meny med 100vis av valgmuligheter.  For mange valg gjør at du blir dårligere på det du egentlig ønsker å tilby, og at kundene blir usikre på kvaliteten.

2. Ha gode rutiner på kjøkkenet ditt
Det er viktig å ha rutiner for vedlikehold, hygiene og produksjon. Det nytter ikke å tenke at ting gjør seg selv.  Det finnes mange eksempler på at nettredaktører jobber energisk med å lage nyheter og annet innhold ingen er interessert i, mens innholdet som kundene egentlig vil ha er mangelfullt eller dårlig. Det gir for få kunder. Sørg for at du har orden i lageret ditt. Kast gammelt innhold. Ha klare rutiner for sletting.

3. Det trengs én leder
For å lage smakfullt innhold må man vite at det er et håndverk å tenke strategisk og arbeidet godt. Man må ha web-ansvarlig som skjærer igjennom og gjør prioriteringer. Markedsavdelingen bør ikke få bestemme at man skal ha et stort banner på forsiden hver gang de har kampanje. Det funker ikke å trykke maten opp i tryne på folk, det svekker appetitten. Én person bør være ansvarlig for nettstedet, og de prioriteringer som gjøres.

4. Konseptet må være tydelig
En god markedsfører fremmer noe som er unikt, noe som gir et særpreg. Ikke la nettstedet ditt falle i kafeteria-fella. Et gjennomført design vil gjøre at folk føler seg hjemme, forstår at de blir godt tatt vare på og får tillitt til stedet. La det visuelle bygge oppunder det du ønsker å formidle til brukerne, og la innholdet (maten) tale for seg selv.

5. Ha orden i regnskapet
Dersom nettstedet ditt blir målt på hvor mye innhold/nyheter (mat) du produserer vil det neppe gi svar på om det faktisk fører til at man tjener penger eller at kunden blir fornøyd. Det gjelder å ha orden på hvordan og hva som gir konverteringer, og stamgjester.  Vær også lydhør for tilbakemeldinger.

6. Velg kvalitet
Sørg for å knytte kontakt med kvalitetsbevisste leverandører som tilbyr gode råvarer – slik at du kan utvikle egen kompetanse og konsept.

Det finnes mengder med rotete, uspiselige webløsninger med dårlig service og med inkompetente medarbeidere. Er vi for diplomatiske i møte med dårlige nettsider? Hellstrøm ville vært nådeløs om du hadde fryselageret fullt av umerket og gammel mat, og da fortjener man vel en regle av typen: ”Dette er det verste jeg har vært med på! Her trengs det en skikkelig opprydding!”

Hvorfor er politi.no et kroneksempel på nyhetssyken?

Når man lager en informasjonsarkitektur, er det første man gjør å identifisere målgruppene sine, og hva slags informasjon disse trenger. Indrefileten på politi.no består bare av nyheter, som f.eks.

Årsberetning Kripos 2008 -Årsberetningen er todelt med en saksdel og en statistikk- og talldel.

Hvem tror politidirektoratet er sin primære målgruppe? Jeg vil påstå at det ikke er den jevne Nordmann i gata når man vier byråkratiske nyheter så mye plass som dette. I tillegg til å tapetsere forsiden med nyheter, bevilges det også en egen fane til “Aktuelt”.

Det finnes riktignok egne innganger i toppen for å anmelde forhold, pass etc, men disse bør synliggjøres langt bedre enn det de er på nye politi.no.

For mer om nyhetssyken, se Mona Hallands intervju på digi-TV eller Ove Dalen på nettskriving.no

Hvorfor må dere forklare hvordan navigasjonen fungerer?

Når vet du at navigasjonen din ikke fungerer og bryter sammen? Nettopp, når du må forklare hvordan den fungerer, og du trenger halvtomme mellomsider for å få arkitekturen til å gå opp.

Klipp fra "råd fra politiet"

Rådet fra politiet er altså at svaret finnes et sted i venstremenyen.

Hvilket politidistrikt tilhører du?

For å få lokal informasjon fra politiet, fremdeles utelukkende nyhetsfokusert, må du velge hvilket politidistrikt du tilhører i en rullegardinmeny i høyre topp. Det er i alt 27 politidistrikter omtrent to pr. fylke. Jeg er sikker på at folk i politiet vet hvilket distrikt de tilhører, men det vet ikke nødvendigvis publikum. Hvorfor ikke bruke fylker som primærinngang, for så å dele fylket i to politidistrikter.

Dette er en kjent problemstilling ved at man bruker en organisasjonsmessig navigasjon på nettstedet, som ikke er intuitivt for noen andre enn ansatte i etaten.

Les også Anders Hoffs Trekk opp rullegardinmenyene for godt for mer kunnskap om bruk av rullegardinmenyer.

Hva er adressen til Bergen politikammer?

Prøv et søk på “Bergen politikammer” (desverre umulig å lenke opp), og du får to treff, og ingen av dem forteller noe som helst om adressen eller kontortelefonen til Bergen politikammer.

Søkeresultater etter Bergen politikammer

Et annet problem, er at søkefeltet og politidistriktvalget er plassert på toppen av grafikk. Vi har sett problemer med dette i utallige brukertester. Feltet er rett og slett ikke synlig nok, og blir oversett av brukerne.

Dette er hva politiet bør gjøre i første omgang

1. Lag et oppgaveorientert design, som støtter de vanligste oppgavene det norske folk har i forhold til politimyndigetene
2. Bruk innholdsfeltet til å dra opp tjenestene i steden for å gjemme dem bort i en lang og uoversiktlig venstemeny – et godt eksempel kan være www.directgov.co.uk, som viser grupperte innganger til de vanligste spørsmålene.
   

   Eksempel på navigasjonssystem fra directgov.co.uk

3. Hiv ut nyhetene! Forsidens funksjon bør være å gi best mulige navigasjonsmuligheter inn til tjenestene, ikke å tvinge brukeren til å prøve å forstå navigasjonsmodellen.
4. Søket må fungere. Venstremenyen med en masse forskjellige måter å avgrense søket på vet vi at ikke fungerer. Det blir for mange valg for brukerne til å kunne gjøre seg nytte av det. Søk etter pass, og døm selv…

Artikkel med kommentarer fra meg og andre på db.no

Jo, et nyhetssykt, ufokusert nettsted med tragiske menyer, skrekkelig kode, nitrist design og horrible tekster.

10 år for sent

Hadde de lansert dette nettstedet i 1999 hadde det vært helt greit. Nå — i 2009 — holder det simpelthen ikke mål.

Det er vel og bra at man kan levere anmeldelser på nett, men dette burde politi.no hatt på plass for mange år siden. Og utvikling av fire halvdårlige webskjemaer som genererer en e-post som uansett må behandles manuelt kan vel heller neppe ha kostet så mange millionene?

Forrige versjon av politi.no har siden 2001 vært skrekkeksempelet på manglende brukervennlighet, tilgjengelighet og troverdighet som hele fagmiljøet har trukket fram.

Så politi.no har allerede vært en kontinuerlig skandale i åtte år. Men lærer man av det? Tar man konsekvensene? Nei.

Penger ikke problemet

Noe av det virkelig skandaløse er at kommunikasjonssjefen i Politiets Data- og Materielltjeneste står frem og sier at de trenger mer penger for å lage bedre nettsider.

Greit nok, politiet har en håpløst utdatert IT-infrastruktur, og kjører bl.a. fortsatt på Windows NT som neppe kan ha fått sikkerhetsfikser fra Microsoft på årevis.

Men det hadde fortsatt vært fullt mulig å utvikle et moderne, brukerfokusert, oppgaverorientert nettsted for bokstavelig talt en brøkdel av 28,5 millioner kroner. Én million hadde holdt rikelig for å få til dette, uavhengig av bakenforliggende systemer.

Skremmende inkompetanse

Så vidt vi har forstått er det PDMT som selv har utviklet sidene, uten å ville høre på kompetente leverandører som har forsøkt å rettlede etter beste evne.

I stedet har PDMT kokt sammen hele prosjektet på kammer(s)et, og åpenbart svidd av millioner av kroner på å finne opp hjulet på nytt.

Elementære kodefeil og utdaterte teknologier vitner om skremmende inkompetanse på et området politiet burde være øverst på dagsorden i 2009.

Feil metodebruk

I går ble det holdt en pressekonferanse om lanseringen, hvor selveste justisministeren åpnet nettstedet.

- Denne løsningen er mer lettbrukt og moderne enn tidligere. Vi har blant annet kjørt usabilitytester og benyttet såkalt card sorting i dette arbeidet, fortalte kommunikasjonssjef Svein Holtan i Politidirektoratet.

http://www.digi.no/822001/politiet-fornyer-seg-paa-nett

Dessverre er brukertester og kortsortering ingen som helst garanti for at resultatet blir vellykket. Det er lett å bruke metodene feil, noe PDMT helt åpenbart har gjort her.

Søket suger

PDMT skryter også av at søket skal ha blitt bedre. Javel?? Det betyr ingen ting som helst at den underliggende teknologien er FAST, når alle (andre enn PDMT) vet at FAST-søk rett ut av boksen uten tilpasning ikke holder mål i det hele tatt.

Prøv selv å gjøre et søk på f.eks. “pass” eller “bergen” på politi.no og vurder om søkeresultatene hjelper deg eller ikke.

Taper tillit

Samfunnets volds- og ordensmakt er 100% avhengig av tillit og troverdighet i befolkningen. Når halve det norske folk er på facebook og har vent seg til et digitalt liv der Google setter standarden holder dette simpelthen ikke mål i det hele tatt.

Hva synes du? Holder dette mål? Og hva bør politiet foreta seg for å gjenopprette tilliten?

Følg meg gjerne på twitter, så kan vi ta diskusjonen der også.

Oppdatering: Saken har havnet hos vg.no, og digi.no. Tirsdag kveld stenges politi.no etter stor trafikk.

Her er mine tips om hva som bør gjøres:

1. Skaff et bedre domene!

Et godt domene er lett å huske, og man skriver adressen riktig første gang. Nettsiden (jeg antar) alle oss i den bekymrede befolkning skal bruke er www.pandemi.no. Det funker ikke. Det er vanskelig å huske og er et fremmedord. Hvilket søkeord tror du at folk bruker for å finne informasjon? Du gjettet riktig – svineinfluensa. (Ja, jeg vet at det er en luring som har kjøpt domenet svineinfluensa.no).

2. Gjør det lettere å finne pandemi.no fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet og andre aktuelle nettsteder


Hvor er den gode inngangen til www.pandemi.no?

Når man søker på svineinfluensa i Google, er den første siden Folkehelseinstituttets temasider om emnet. Denne siden er ikke for folk som deg og meg som trenger enkel informasjon. Siden vi skal bruke er pandemi.no – hvor inngangen er gjemt i et lite banner på høyre side. Noen av dere har kanskje hørt om “banner blindness”? Når man leter etter informasjon er man veldig tekstfokusert, og banneret vil bli oversett. Lag en fin tekstlig inngang med god understreket lenke i introduksjonen av temasiden. Gjennom erfaring basert på 3500 personer som har vært innom i brukertester, vet vi at høyremargen ikke er der man bør plassere viktig informasjon.

3. Jeg tror jeg er syk – hva er symptomene, og hva skal jeg gjøre?

Hvis jeg finner frem til pandemi.no, er det gode odds for å vite mer om selve sykdommen ganske store. Det viktigste for meg er å se hvilke symptomer som kjennetegner svineinfluensa, hva jeg skal foreta meg dersom jeg mistenker at jeg er syk, og ikke minst “er det farlig”?



Slik ser pandemi.no som skal redde oss ut.

FHI bruker toppen av siden til å fortelle meg at de skal gi meg løpende informasjon i steden for å gi meg informasjonen. Dette er et klassisk problem: tenk “show it – don’t tell it” hele tiden. Lurer du på hva symptomene er? Hint – ta en titt under det lite triggende spørsmål og svar.

4. Hvem må passe seg?

I menyen finner man valget “Risikogrupper”. Hvem som er i risikogruppene er også svært viktig å få formidlet. Dette bør presenteres i tekst på forsiden, for å få fanget opp dem som er i gruppen. Slik det er satt opp i dag vil mange som befinner seg i risikogruppen ikke få informasjon om at de er utsatte, fordi at de ikke selv forestiller seg at de er i risikogruppen.

5. Glem nyhetsfokuseringen!

Pandemi.no er bygget opp som en nyhetstjeneste. Dette er igjen et klassisk brukervennlighetsproblem. Det viktigste på siden (som er statisk informasjon om symptomer, forebygging og hva man skal foreta seg) drukner i nyheter om f.eks. at sykehusene øker kapasiteten på respiratorer. Ikke la nyhetsproduksjonen ødelegge for innholdet vanlige folk er interessert i.

Helsedirektoratet (som har opprettet informasjonstelefonen) vil ikke ha mulighet til å besvare alle telefonhenvendelsene som kommer hvis så mange som man frykter vil bli syke. Internett er kanalen det er naturlig å satse på. Pandemi.no holder ikke kvaliteten som er nødvendig å håndtere informasjonsbehovet Norges befolkning har behov for.

Vi er glade for å presentere programmet for årets Webdagene!

Et knallsterkt lag av norske og internasjonale foredragsholdere gir deg to dager fullstappet av inspirasjon og nytte du kan ta med deg tilbake til ditt nettsted.

Smakebiter fra programmet

Vårt siste stjerneskudd er Brian Solis som er en av verdens fremste eksperter på hvordan virksomheter kan bruke sosiale medier i PR-sammenheng.

Gerry McGovern er tilbake og fokuserer denne gangen på kostnadskutt som faktisk fungerer.

Paul Annett fra Clearleft viser oss hvordan vi kan tilføre et strøk av magi til nettstedsdesign.

Andre temaer du får vite mer om på Webdagene er intranett og informasjonstunge nettsteder, bruk av sosiale medier både i offentlig og privat sektor, webanalyse, sjekkliste for lansering av et nettsted, markedsføring, søkemotoroptimalisering og praktisk prosjektledelse av webprosjekter.

Alle foredragene er praktisk rettet. Du får ta del i erfaringer fra andre norske virksomheter som Skandiabanken, Chess, Super Office, Kongsvinger kommune, Origo, Jotun, Edda Media, Apotek 1 og Høgskolen i Bergen.

Prisen øker

Nesten 200 har allerede meldt seg på. 22.juni øker vi prisen så det lønner seg å melde seg på nå.

Det vanskelig å velge en favoritt på programmet men jeg så Paul Annett på SXSW og gleder meg til et hyggelig gjensyn. Jeg ser også frem til å høre hvordan Lars Gillund og Kongsvinger kommune bruker sosial medier strategisk og målbevisst – og får resultater!

Hva gleder du deg til?

Hvor mye vekt man skal legge på det brukerne selv kommer frem til kan diskuteres. Mona har tidligere skrevet om det å ikke gjøre som brukerne dine sier, men jeg tror flere av disse spillene kan resultere i gode ideer og innspill. Som designer blir oppgaven å trekke ut de beste ideene og ta dem videre i prosessen.

Spill for brukere

Tegn den perfekte hjemmeside

Med penn og papir, la deltakerne selv tegne det de mener er den perfekte hjemmesiden til nettstedet, intranettet eller applikasjonen. På denne måten kan du få en indikasjon på hva som er viktig for dem.

Fordel ressursene

Lag en liste med egenskaper som den nye hjemmesiden skal dekke. Gi hver deltaker 1000 monopolpenger og be dem fordele pengene der de mener det trengs, med begrunnelse. Egenskapene som får mest ressurser gir en indikasjon på hva som er viktig for gruppen.

Metadatalek

Vis deltakerne en gjenstand tilknyttet nettstedet man jobber med, og be dem beskrive den med egne ord. På denne måten kan du avdekke hvilket språk brukerne benytter seg av.

Fri oppramsing

Gi deltakerne et bestemt tema og be de komme opp med så mange relaterte ord som mulig. Det viktigste kommer som regel først, og deltakerne har også en tendens til å gruppere ordene.

Kortsortering

Skriv nettstedets innhold på lapper, og la brukerne sortere kortene i grupper. Dette er en fin måte å lære om hvordan brukerne tenker rundt kategorisering av innholdet.

Se også Effektiv kortsortering med Delphimetoden

Spill for designteam

Idékort

Deltakerne i teamet trekker 3 til 5 kort fra en bunke kort med triggerord tilknyttet det man jobber med. De skal lage en løsning som tilfredsstiller alle ordene de har trukket. Dette tvinger deltakerne til å tenke nytt, og nye ideer kan komme frem som et resultat.

Omvendt tilnærming

Finn ut hvordan ting kan bli enda verre enn de er, og under foredraget til Donna fikk vi oppgaven å finne ut hvordan sikkerhetskontrollen på flyplasser kan gjøres virkelig ulevelig. Dette er en morsom lek, og ved å finne en måte å gjøre det motsatte, er det lettere å se de viktigste punktene hvor en løsning vil mislykkes. Leken bidrar også til at teamet tenker på hvordan en vellykket løsning ser ut, fordi det motsatte nå er klarere.

Se også flere designspill på Design Games.

Har du eksempler på leker og spill som har fungert godt i et prosjekt?

Bakgrunnen for kampanjen er at IE6 er en gammel nettleser med mye feil, som dessverre fortsatt er mye brukt. Derfor er de fleste nettsteder nødt til å gjøre egne tilpasninger for IE6, dersom sidene skal fungere også for brukere som ikke har hengt med på oppgraderingene. Dette er det mange med ansvar for nettsteder som er leie av.

Melding til brukere av IE6 på Finn.no

Finn.no, VG.no, Start.no, og flere blogger har nå lagt ut meldinger som kun vises til brukere av Internet Explorer 6. Der står det at de har en eldre versjon av nettleseren og kan laste ned en nyere versjon gratis. (Du kan se bilder av meldingene hos Teknisk Ukeblad, hvis du er en av de som har oppgradert.)

Det hele startet på Twitter, ved at Erlend Schei luftet tanken om en dugnad for å bli kvitt IE6. Du kan følge med på hvordan dette utvikler seg ved å søke etter #IE6 i Twitter.

Skal vi henge oss på kampanjen?

Jeg fikk også spørsmål om vi skal henge oss på og vise en slik melding på netliferesearch.no.

Selv om jeg støtter kampanjens formål 100 % – det er ingen tvil om at verden ville vært et bedre sted uten IE6, må jeg si jeg er skeptisk til å legge ut en slik melding. Jeg er rett og slett ikke sikker på at det vil være i brukerens beste interesse når de kommer til nettstedet vårt.

Det er utvilsomt bra å få oppgradert nettleseren sin, men når kunder eller potensielle kunder kommer til nettstedet vårt med et mål – f.eks. å kontakte oss eller finne ut mer om oss, er det viktig at vi gjør alt vi kan for å støtte dem i dette. Forstyrrer vi dem ikke bare ved å fortelle at nettleseren deres er utdatert?

Dersom de tar oppfordringen og klikker linken for å oppgradere, vil de havne på en heller forvirrende side hos Microsoft. Her er de tydeligste knappene linker til siden du allerede er på, og du må velge operativsystem for å laste ned. Slike spørsmål kan være en av grunnene til at de som har IE6 ikke allerede har oppdatert, og det hjelper ikke at de får enda flere av dem via vårt nettsted.

Omtrent 16 % av de som besøker nettstedet vårt har fortsatt IE6. Er det så viktig å få dem til å oppgradere at vi vil risikere å gi disse en dårligere brukeropplevelse?

Hvordan drepe monsteret?

Det er nok i hovedsak to grunner til at mange fortsatt har IE6:
•    De mangler kompetanse til å oppgradere
•    De har ikke rettigheter til å oppgradere

Noen av de som mangler kompetanse kan nok bli hjulpet av en slik kampanje, fordi de får et dytt til å finne ut av det, men jeg tror de fleste vil overse også denne oppfordringen. Den eneste løsningen for mange vil være at Windows oppgraderer nettleseren automatisk for dem, men det er et lite sannsynlig alternativ i denne omgang. For denne gruppen må vi nok bare vente på at de kjøper ny PC med nyere nettlesere ferdig installert.

De som mangler rettigheter er gjerne ansatte i bedrifter der IT-avdelingen holder et stramt grep om PCene og ikke lar den enkelte oppdatere selv. Her kan en slik kampanje gjøre at flere krever å få oppdaterte nettlesere, men ville det ikke da vært bedre å rette kampanjen direkte mot IT-sjefer enn å rette seg mot brukere som kanskje bare blir forvirret av dette?

Ikke skyv ansvaret over på brukerne

Det blir altså ikke noen slik melding på nettstedet vårt nå.

Selv om IE6 er en pest og en plage, er det fortsatt mulig å bite tennene sammen, tenke og kode litt ekstra, og tilby gode brukeropplevelser også i denne nettleseren – uten at brukerne må ta stilling til tekniske spørsmål. Dette er vårt ansvar som designere og utviklere, og det må veldig gode grunner til for at vi skal gi noe av dette ansvaret til brukerne.

Konferansens tema er Usability og design, og mange av foredragsholderne er opptatt av at de som jobber med brukeropplevelse må få et bredere perspektiv på brukersentrert design.

Lag produkter folk vil ha

Chanil Kim fra Institute of Design, IIT, er opptatt av at produkter ikke bare skal være nyttige og brukervennlige, men at det skal være noe med dem som gjør at man har lyst på dem. Han trekker fram LG’s Chocolate–mobil, som han ikke vil anbefale fra et Usability-ståsted, men som selger som bare det. Det er rett og slett noe med den som gjør at folk vil ha den.

Dette handler om “desirability”. Her er opplevelsen viktigere enn det endelig målet for å bruke produktet, det hander om hva man har lyst på mer enn det man trenger, og om kultur og selvbilde mer enn oppgaver som skal fullføres.

Begrepet kan være vanskelig å få tak på. Vi har metoder for å undersøke om et produkt er brukervennlig og nyttig, men hvordan finner man ut hva som er “desirable”?

For å finne ut hva folk har lyst på, sier Chanil Kim at man må se på den sammenhengen de skal bruke produktet i. Når man gjør en brukertest av et produkt tar man altfor ofte brukeren ut av den situasjonen de vanligvis ville brukt produktet i, og man får da bare svar på problemer ved selve produktet. Ved å gå bredere ut og observere brukerne i den naturlige sammenhengen kan man derimot oppdage nye behov og ønsker, som ikke vil komme fram om man bare søker svar på konkrete spørsmål og uten å se på hele situasjonen.

Finn produktideer med brukerorienterte metoder

Sascha Mahlke fra Useeds snakker om hvordan Usability og brukerforskning har gått fra å handle først og fremst om å sørge for kvalitet, til å inspirere design. Man har gått fra å komme inn i siste ledd for å sjekke om det er brukervennlig, til å være med fra starten og gi idéer til hvordan produktet bør være.

Han mener neste steg er å ta vår rolle som brukerens advokat inn i den innovative prosessen. Spesielt kan vi bidra med våre metoder for å undersøke brukerens situasjon, og metoder for å evaluere et konsept fra brukernes perspektiv. Her trekker han fram hurtig etnografi, dagbokstudier og workshop med brukere, som mulige metoder.

Slike undersøkelser krever deltakere med motivisjon til å delta i utviklingen av nye løsninger og de må være åpne for ny teknologi. I tillegg er det nyttig med “ekstreme” brukere, ettersom de kan gi nye perspektiver på hvordan noe kan brukes.

Tradisjonelt er en brukersentrert utviklingsprosess iterativ, dvs. at man jobber fram en tidlig versjon av produktet, som gjøres gradvis bedre. Mahlke ønsker at også produktideen skal inn i denne prosessen, der man ikke bare starter med en definisjon av hva man skal lage, men at definisjonen også utvikler seg gjennom en brukersentrert og iterativ prosess.

Mahlke er, som Kim, inne på at man må se på sammenhengen produktet brukes i, men han er opptatt av å ikke begrense seg til eksisterende eller sannsynlige sammenhenger. Ved å se på hvordan produktet vil bli brukt i framtiden eller hvordan f.eks. et dyr ville brukt produktet, kan man få nye ideer og unngå å låse seg til den bruken av produktet man i utgangspunktet ser for seg.

Tving deg selv til å være kreativ

Mike Glaser fra SpankDesign er også opptatt av å ikke låse seg i designprosessen. Han tvinger designteam til å jobbe kreativt ved å gå metodisk til verks for å få fram nye ideer. Dette kaller han “indusert kreativitet”.

I en av metodene han bruker, starter de med det de skal designe – for eksempel en sykkellås. De lister i fellesskap opp en del ord som kan beskrive dette produktet, og velger deretter ett av dem – f.eks. “sikkerhet”. Neste steg er å liste opp en del ord man forbinder med dette ordet, og velge ett av dem, f.eks. kan man ha kommet på ordet “teppe” som noe man forbinder med sikkerhet.

Til slutt lister man opp en del ord som beskriver “teppe”, og tar utgangspunkt i noen av disse og prøver å se for seg hvordan en sykkellås ville vært om den var mer likt et teppe. Kanskje sykkellåsen skal være noe man legger rundt hele sykkelen for å beskytte setet og begge hjulene?

Glaser er også opptatt av at man må gi folk tillattelse til å være kreative. Ikke fokuser på detaljer for tidlig. Man må starte en kreativ seanse med å åpne for mange forskjellige løsninger, og heller bli mer konkret etterhvert. Dette minner på mange måter om det man gjør i vanlige brainstorming-sesjoner, men Glaser gjør det ofte ved å la de involverte jobbe med leire og andre formelige materier, og lage modeller av tenkelige og utenkelige løsninger av produktet der og da.

Gjermund og Kjell-Mortens kommentarer

Det er forsåvidt lite av dette som er nytt, men det er godt å se at Usability-miljøet i Europa går mer og mer i retning av å skape gode brukeropplevelser heller enn å bare evaluere – og kritisere – det andre designer. Det er også noe vi i NetLife Research kjenner oss igjen i. Vi startet med å gjøre mye brukertester, gjerne sent i utviklingsprosessen, men er nå ofte med i forkant og leder an eller bidrar i prosessen rundt hva man egentlig skal lage og hvordan det skal designes.

Vi er også positive til tanken om å bruke mer tid på å studere de sammenhengene det vi designer brukes i. Ofte forenkler man prosjektene for mye og tar utgangspunkt i den forståelsen av brukeren man allerede har, men ved å reise ut og studere den situasjonen nettsteder og produkter brukes i, kan man få helt andre innspill og ideer enn man kan ved å teste i en testlab.

Det er viktig å vite når man skal gjøre en brukertest og når en brukertest skal gjøres i en labb:

• Tidlig i prosjekter, når man ikke har klart for seg hva man skal lage, vil det være svært nyttig å anvende metoder som undersøker brukerens sammenheng, behov og ønsker
• Når man har et design er det nyttig å teste dette på brukere for å få tilbakemeldig på om det fungerer i praksis
• Testlabben fungerer godt og er effektiv når sammenhengen produktet skal brukes i, ikke skiller seg altfor mye fra situasjonen i en labb
• For nettsteder og produkter som skal brukes i situasjoner som skiller seg vesentlig fra den isolerte situasjonen i en tradisjonell testlabb, er det viktig å teste dette der det faktisk skal brukes eller tilpasse testsituasjonen til dette. Det kan f.eks. være stor forskjell på å bruke en mobil i en testlabb og når man står på bussen og skal gå av om to minutter