Hvorfor er politi.no et kroneksempel på nyhetssyken?

Når man lager en informasjonsarkitektur, er det første man gjør å identifisere målgruppene sine, og hva slags informasjon disse trenger. Indrefileten på politi.no består bare av nyheter, som f.eks.

Årsberetning Kripos 2008 -Årsberetningen er todelt med en saksdel og en statistikk- og talldel.

Hvem tror politidirektoratet er sin primære målgruppe? Jeg vil påstå at det ikke er den jevne Nordmann i gata når man vier byråkratiske nyheter så mye plass som dette. I tillegg til å tapetsere forsiden med nyheter, bevilges det også en egen fane til “Aktuelt”.

Det finnes riktignok egne innganger i toppen for å anmelde forhold, pass etc, men disse bør synliggjøres langt bedre enn det de er på nye politi.no.

For mer om nyhetssyken, se Mona Hallands intervju på digi-TV eller Ove Dalen på nettskriving.no

Hvorfor må dere forklare hvordan navigasjonen fungerer?

Når vet du at navigasjonen din ikke fungerer og bryter sammen? Nettopp, når du må forklare hvordan den fungerer, og du trenger halvtomme mellomsider for å få arkitekturen til å gå opp.

Klipp fra "råd fra politiet"

Rådet fra politiet er altså at svaret finnes et sted i venstremenyen.

Hvilket politidistrikt tilhører du?

For å få lokal informasjon fra politiet, fremdeles utelukkende nyhetsfokusert, må du velge hvilket politidistrikt du tilhører i en rullegardinmeny i høyre topp. Det er i alt 27 politidistrikter omtrent to pr. fylke. Jeg er sikker på at folk i politiet vet hvilket distrikt de tilhører, men det vet ikke nødvendigvis publikum. Hvorfor ikke bruke fylker som primærinngang, for så å dele fylket i to politidistrikter.

Dette er en kjent problemstilling ved at man bruker en organisasjonsmessig navigasjon på nettstedet, som ikke er intuitivt for noen andre enn ansatte i etaten.

Les også Anders Hoffs Trekk opp rullegardinmenyene for godt for mer kunnskap om bruk av rullegardinmenyer.

Hva er adressen til Bergen politikammer?

Prøv et søk på “Bergen politikammer” (desverre umulig å lenke opp), og du får to treff, og ingen av dem forteller noe som helst om adressen eller kontortelefonen til Bergen politikammer.

Søkeresultater etter Bergen politikammer

Et annet problem, er at søkefeltet og politidistriktvalget er plassert på toppen av grafikk. Vi har sett problemer med dette i utallige brukertester. Feltet er rett og slett ikke synlig nok, og blir oversett av brukerne.

Dette er hva politiet bør gjøre i første omgang

1. Lag et oppgaveorientert design, som støtter de vanligste oppgavene det norske folk har i forhold til politimyndigetene
2. Bruk innholdsfeltet til å dra opp tjenestene i steden for å gjemme dem bort i en lang og uoversiktlig venstemeny – et godt eksempel kan være www.directgov.co.uk, som viser grupperte innganger til de vanligste spørsmålene.
   

   Eksempel på navigasjonssystem fra directgov.co.uk

3. Hiv ut nyhetene! Forsidens funksjon bør være å gi best mulige navigasjonsmuligheter inn til tjenestene, ikke å tvinge brukeren til å prøve å forstå navigasjonsmodellen.
4. Søket må fungere. Venstremenyen med en masse forskjellige måter å avgrense søket på vet vi at ikke fungerer. Det blir for mange valg for brukerne til å kunne gjøre seg nytte av det. Søk etter pass, og døm selv…

Artikkel med kommentarer fra meg og andre på db.no

Kort oppsummert har jeg snakket med mange automatiske kvinnestemmer i mitt liv. De skiller seg fra hverandre ved at de har ulike måter å snakke til meg på. ”Trine” er pedagogen som ber meg navngi tjenesten jeg ønsker meg.

Trine: ”Ringer du som privatkunde, si privat.”
Jeg: ”Privat.”
Trine: ”Ringer du som bedriftskunde, si bedrift.”
Jeg: (Men jeg sa jo) ”PRIVAT!”

Jeg kommer litt bedre overens med ”Lise”. Hun leser opp mine valgmuligheter, og ber meg så om å taste nummeret på den tjenesten jeg ønsker meg. Problemet er at jeg som regel ikke ønsker å lytte gjennom alle valgene, men i stedet komme fortest mulig frem til den informasjonen eller tjenesten som er av relevans.

I forbindelse med mitt planlagte innkjøp av en internett-radio var jeg innom HiFi-klubben sine nettsider for å finne informasjon om min nærmeste butikk, Oslo Grensen. Jeg ønsket å kontakte butikken for å høre om de hadde radioen inne på lager, eller om jeg eventuelt måtte ta turen til en av de andre Oslo-butikkene. På kontaktsiden til HiFi-klubben Oslo Grensen fant jeg et 815-nummer, og ble ikke akkurat overrasket når automat-”Lise” svarte i den andre enden.

Lise: ”Velkommen til HiFi-klubben. For å bli satt over til din nærmeste butikk, tast 1.”
Jeg: Taster 1.
Lise: ”For våre åpningstider, tast 1. For å bli satt over til din nærmeste butikk, tast 2.”
Jeg: Taster 2.
Lise: ”Du vil nå bli satt over til vår avdeling i…”
Jeg: Sitter nå med en forventning om å bli satt over til HiFi-klubbens avdeling Oslo Grensen.
Lise: ”…Tønsberg.”

Det ringer i den andre enden, og en ansatt ved HiFi-klubben Tønsberg presenterer seg. Selv er jeg sikker på at jeg må ha tastet noe feil, så jeg beklager at jeg har ringt feil og legger på.

Minuttet senere ringer jeg automat-”Lise” opp igjen. Jeg følger samme prosedyre som før; taster først 1 for å bli satt over til nærmeste butikk, og så 2 for å bekrefte (på nytt) at jeg ønsker nærmeste butikk. Igjen ringer det hos HiFi-klubben Tønsberg, men denne gangen presenterer jeg meg og ber pent den butikk-ansatte om å sette meg over til HiFi-klubben Oslo Grensen. Jeg kommer i
kontakt med riktig butikk, og får endelig det svaret jeg ønsket meg: ”Ja, den har vi på lager”.

Men hva var det jeg som bruker gjorde feil? Jeg taster da ikke feil to ganger på rad? Som den gode samaritan ønsker jeg selvsagt å informere HiFi-klubbens kundeservice om at det må være noe feil med den automatiske telefonsvareren deres. Jeg ringer derfor opp ”Lise” for tredje gang i håp om å få snakke med en ekte kundeservice-dame.

Lise: ”Velkommen til HiFi-klubben. For å bli satt over til din nærmeste butikk, tast 1. For nettbutikk, tast 2. For kundeservice, tast 3.”
Jeg: Taster 3.

Jeg kommer så i kontakt med en personlig ”Lise”. Jeg forklarer hvorfor jeg ringer, og forventer både et takk og en beklagelse. I stedet får jeg høre at jeg nok har vært i kontakt med HiFi-klubben Tønsberg ved en tidligere anledning, og at systemet har lagret opplysningene om mitt mobilnummer samt valg av butikk. Den samme ”Lise” informerer videre at dersom jeg ønsker å ta kontakt med en annen butikk, må jeg taste 4 i den automatiske telefonsvarer-menyen.

Spørsmålene jeg har stilt meg i ettertid er som følger:

• Når jeg taster 1 for å komme i kontakt med nærmeste butikk, hvorfor er da neste spørsmål om jeg ønsker åpningstider eller å komme i kontakt med butikken?
• Hvorfor får jeg ikke lest opp hvilken butikk som er min nærmeste, og eventuelt valget om å endre butikk i neste menyvalg?
• Hvorfor får jeg ingen informasjon om hvor mange menyvalg jeg har på de ulike nivåene, eller hvordan jeg kan gå tilbake til toppmenyen når jeg er inne på en undermeny?
• Og kanskje viktigst: Hvorfor er ikke informasjon om den automatiske telefonsvareren, inkludert en grafisk fremstilling over mulige valg, tilgjengelig på HiFi-klubben sine nettsider?

Felles for både ”Trine”, ”Lise” og alle andre automat-kvinner er at de stort sett alltid prater rundt grøten, at det er vanskelig å utføre den oppgaven jeg ønsker, og at det tar lang tid før jeg får relevant og/eller nødvendig informasjon. For operatørene av 815-numrene er det nok god business at jeg blir svett i ørene, men for meg som kunde er det en både irriterende, unødvendig og ikke minst kostbar tålmodighetsprøve.

Jeg bare lurer; er det noen av disse automatiske telefonsvarene som har vært gjennom en brukertest – og fått ståkarakter?

PS: I forkant av dette blogg-innlegget ringte jeg opp HiFi-klubbens 815-nummer for å sjekke om det fremdeles er like tungvindt å komme i kontakt med min nærmeste butikk. Igjen får jeg automat-”Lise” på tråden.

Lise: ”Velkommen til HiFi-klubben. For å bli satt over til din nærmeste butikk, tast 1.”
Jeg: Taster 1.
Lise: ”For våre åpningstider, tast 1. For å bli satt over til din nærmeste butikk, tast 2.”
Jeg: Taster 2.
Lise: ”Velkommen til Hifi-klubben, vi har nå stengt! Våre åpningstider er…”
Jeg: Legger på røret.

Hva mener du?
Selv synes jeg det er på tide at vi får et større fokus på brukervennlighet også i telefonmediet. Hva mener du? Er automatiske telefonsvarere til hjelp eller besvær? Har du erfaringer du ønsker å dele eller innspill til videre diskusjon, vil jeg gjerne høre fra deg.

Dagbladet.no før redesignet (fra web.archive.org):

Dagbladet.no etter redesignet (4. juni 2008):

Hvorfor kan det fungere å fjerne venstremenyen?

Her er noen forklaringer på hvorfor det å fjerne venstremenyen kan gi en bedre brukeropplevelse:

Venstremenyen er for lang i utgangspunktet. En overfylt venstremeny, slik dagbladet.no hadde, kan virke overveldende på brukeren. Dette har å gjøre med det velstuderte fenomenet “Paradox of choice”, som kort fortalt går ut på at for mange valg gjør det vanskelig å velge og at man i stedet lar det være. I tillegg vil monotonien i en slik meny ikke gi brukeren noe å fokusere på, og øynene vil lett gli forbi. Fjerning av venstremenyen blir da positivt fordi venstremenyen var ubrukelig.

Fjerningen er en del av en større opprydning. I de tilfellene vi kjenner til har man ikke bare fjernet venstremenyen som et enkeltstående tiltak – det har vært en del av en større opprydning på nettstedet. Man har gjerne tatt en gjennomgang av strategien for nettstedet, analysert brukerbehovene på nytt og satt opp en ny informasjonsarkitektur og struktur for nettstedets oppbygning. Alt dette kan være med på å gjøre det lettere å finne fram, og fjerning av venstremenyen er bare en del av denne opprydningen.

Redaksjonen blir tvunget til å fokusere på gode linker i innholdsfeltet. Linker i innholdsfeltet, også kalt kontekstuell navigasjon, kan være vel så viktig som et konsistent menysystem. I brukertester har vi sett at en del brukere fokuserer på innholdsfeltet så lenge de finner det de er ute etter, og går til topp- og venstremeny når de ikke kommer dit de skal. Men når det gjelder å jobbe med linking fra innholdsfeltet kan nok venstremenyen i noen tilfeller bli en sovepute – man tenker at navigasjonen først og fremst skjer i menyene. Det mest absurde utslaget av dette er nettstedene som skriver “til venstre finner du…”, i stedet for å linke direkte. Uten venstremenyen blir man nærmest tvunget til å jobbe med den kontekstuelle navigasjon og gi brukerne gode veier videre fra den teksten man skriver.

Bør du fjerne venstremenyen på ditt nettsted?

Dersom du fjerner venstremenyen på et lite gjennomtenkt og dårlig organisert nettsted, uten en større opprydning, kan resultatet tvert i mot bli et nettsted som er enda vanskeligere å bruke. Her er noen faktorer du bør vurdere før du sender venstremenyen seks fot under:

Fjerne venstremenyen for å lære opp innholdsprodusentene? Dette kan være en skummel strategi. Vi tror ikke det å fjerne venstremenyen nødvendigvis vil gi en umiddelbar gevinst for nettstedet ditt, og det er også mulig å få til lignende effekter med en venstremeny. Du kan gjøre en større opprydning på nettstedet ditt og tvinge redaksjonen til å fokusere på linker i innholdsfeltet uten å fjerne venstremenyen, og dersom du har for lang venstremeny kan du komme langt med å prioritere bort en del av det som ligger der uten nødvendigvis å fjerne hele menyen.

Vil du hjelpe brukeren å fokusere? Hvis du har et nettsted der brukerne i stor grad kommer for å utføre enkeltoppgaver, som en nettbank, kan det være nyttig å rydde unna venstremenyen, gi hele skjermbredden til oppgaven og heller ha gode veier videre. Det samme gjelder for nettsteder der den overordnede strukturen er mindre viktig enn det unike innholdet, som for eksempel en nettavis. På den måten hjelper man brukeren å fokusere på oppgaven eller innholdet.

Nylanserte canaldigital.no hjelper brukeren å fokusere:

Trenger brukeren å se strukturen din? Dersom nettstedet ditt på den annen side består av en strukturert informasjonsmengde som brukeren skal finne fram i – noe som for eksempel er tilfellet for en del statlige organer – kan venstremenyen være akkurat det brukeren trenger. Her vil strukturen være en viktig del av den tjenesten nettstedet tilbyr, og den bør derfor vises fram.

Trenger brukeren å bevege seg sideveis? Valget om å ha en venstremeny eller ikke, vil også være avhengig av om brukerne har behov for å veksle mellom sider på samme nivå i strukturen eller ikke. En venstremeny med produktkategorier i en nettbutikk er for eksempel mer nødvendig når brukeren kan være interessert i flere av kategoriene enn om kategoriene er rettet mot ulike målgrupper. Hvis de ulike seksjonene på nettstedet ditt MÅ være overlappende vil også brukeren ha nytte av å veksle ved hjelp av en venstremeny.

Temasidene på regjeringen.no er et eksempel på det siste:

Hva må til for at nettstedet skal fungere uten venstremeny?

Dersom du har funnet ut at nettstedet ditt kan klare seg godt uten venstremenyen, vil vi gi gjerne deg noen råd med på veien.

Sørg for en tydelig og godt organisert toppmeny. Uten en venstremeny får toppmenyen mer av ansvar for å vise brukeren hvor hun er og hva annet hun kan finne på nettstedet ditt. Toppmenyen bør ikke ha for mange valg og det bør være tydelig hvilket av valgene man befinner seg på. Samtidig må valgene ha navn med god informasjonsteft, slik at brukerne trekkes mot valget som inneholder det de er ute etter. Ikke tenk først og fremst på hva du trenger for å få plassert innholdet ditt i menyen, men på hva brukerne dine ser etter og hva som gir mening uten å måtte klikke for å se hva det er. Et nettsted med noen få produktkategorier bør for eksempel heller legge disse i toppmenyen enn å gjemme de under et “Produkter”-valg, slik veldig mange nettsted dessverre gjør.

Apple har hentet fram sine mest kjente produkter i toppmenyen:

Vis hvor brukeren befinner seg ved hjelp av en brødsmulesti. Dersom nettstedet ditt har en sidestruktur med flere nivåer kan det fungere å vise dette ved hjelp av en brødsmulesti. Stien må gjerne være stor og tydelig. Et godt eksempel er stien på efatland.com. Det finnes også eksempler på brødsmulestier som lar deg velge undersidene til overliggende nivåer, som for eksempel på Microsoft Developer Network, men her snakker vi om et komplekst navigasjonsverktøy som man skal bruke kun når det gir en virkelig merverdi for brukerne som benytter seg av det, uten å ødelegge for andre.

Brødsmulestien fra efatland.com:

Gi brukerne dine et oversiktelig nettstedskart. Dette er uansett et godt råd, men uten en venstremeny kan dette være en viktig livline for brukere som leter etter noe spesifikt. Det er i og for seg dette dagbladet.no har gjort med sin “Alt innhold A-Å”. På forsiden og i toppmenyen har de prioritert innhold de tror vil være relevant for de fleste, men er brukeren på jakt etter noe annet vil hun finne resten av innholdet i denne oversikten.

“Alt innhold A-Å” fra dagbladet.no:

Bruk en “bunnmeny”. Dette er en navigasjonsform som har blitt populær i det siste, gjerne på nettsteder uten venstremeny. For eksempel har apple.com en bunnmeny som viser linker til sider i den seksjonen du er i eller andre relevante sider på nettstedet. Fordelen med en bunnmeny er at man kan legge inn ganske mye her uten at det tar verken oppmerksomhet eller plass fra det viktigste innholdet på siden – det er “gratis plass”. I tillegg er det vanlig å tenke på bunnmenyen som veier videre for de som vil ha mer, og en livline for de som ikke finner fram, og i begge tilfeller er da bunnen av siden en naturlig plassering.

Bunnmeny fra apple.com:

Og selvfølgelig: Legg mye arbeid i innholdet ditt. Et av de viktigste argumentene for å fjerne venstremenyen er at det gir mer fokus til det viktigste på hver side, og det legger også mer press på at innholdet er virkelig godt og gjennomtenkt og gir brukeren gode veier videre. Når brukeren klikker et valg i toppmenyen må han komme til en side med en god oversikt over hvilke valg han har videre, når han klikker seg videre nedover må det komme klart fram hva slags side han har kommet til, og det må være relevante (ikke bare relaterte) linker videre. Dette betyr ikke at du skal overøse innholdssidene med linker og navigasjonselementer, men at du skal lede brukeren gjennom nettstedet ditt – med fokus på nettstedets kjerneinnhold.

Eksempel på godt innhold, fra finansportalen.no:

Noen eksempler

NRK.no. Noen sider har en slags venstremeny, men når man kommer ned til et program forsvinner denne til fordel for innholdet om programmet. Man beholder en sti og en link til sjanger og til andre programmer, i tillegg til at det linkes til “Liknende programmer”. Se for eksempel Radioresepsjonen.

Storebrand.no. Forsikringssiden gir oversikt over alle forsikringer, og når man har valgt en forsikring gis fullt fokus til denne. Går man derimot til sparingsdelen og klikker seg inn på et av valgene her, får man opp en venstremeny med valgene fra siden før. Dette er en god tanke fordi man her har mer behov for å klikke seg igjennom de ulike alternative sparingsformene enn man har når man skal tegne en forsikring (man vet vel gjerne hva man skal forsikre).

Wired.com. Forsiden gir de siste sakene. Klikker man seg inn på en sak har tekst og bilde hovedfokus, men det finnes en liten sti der man kan navigere etter seksjon og tema, linker til relaterte saker og lister over mest populære og mest kommenterte saker. I tillegg har man alltid en toppmeny med mulighet til å abonnere og oversikt over seksjonene og bloggene.

Amazon.com. Amazon har en venstremeny med produktkategorier på forsiden, men denne skjules bak en “Show all departments”-knapp når man kommer ned til produktlistene, i tillegg til at den valgte kategorien vises. I stedet brukes venstrespalten til forskjellige måter å avgrense listen på. Når man klikker seg inn på et produkt gis hele bredden til produktet, men man har fortsatt tilgang til “Shop all departments”, og det er et helt spekter av linker videre til andre produkter som kan være interessante.

• Programvareselskaper
• Forsikringsselskaper
• Banker
• E-handel

Hvor stor andel av brukere bruker søk i forhold til “browse” når de leter etter informasjon?

Vårt svar: En mye diskutert og svært interessant problemstilling. Jakob Nielsen hevdet i boka Designing Web Usability at 50% var søk-dominante og gikk rett til søkemotoren på et nettsted.

Jared Spool mener at dette er svært overdrevet og at det er nettstedene som er søke-dominante og ikke brukerne. I hans studier har han funnet svært få brukere som går direkte til søk. Han hevder at hvis mange bruker søkemotoren på et nettsted er det fordi “lukten av informasjon” ikke er sterk nok: det er brukt dårlige menynavn og at det er ikke nok innganger på forsiden (strukturen er dyp og ikke bred). Nettstedet er rett og slett for dårlig, og derfor søker brukerne i følge Jared Spool. “Fix the scent and the demand for Search goes way down.”
Både Nielsen og Spool er kjent for å ha rimelig sterke meninger og gjerne sette ting på spissen. Det finnes imidlertid noe forskning på søkeadferd. Katz og Byrne, 2003 viste at god navngiving og bredde i menyer gjør at brukerne søker mindre. Teevan et.al, 2004 viste at et utvalg IT-studenter brukte søk i 39% av tilfellene. I følge et nyhetsbrev om søk fra Human Factors International viste Straub & Valdes at selv om brukere fant oftere frem ved å bruke søk på et offentlig nettsted i USA, så valgte de “browsing” som første strategi neste gang.

Erfaringene fra våre brukertester viser også at rimelig få brukere søker på nettsted før de eventuelt sitter fast. Det er selvsagt en mulighet for at dette er et resultat av dårlige erfaringer med søk. Samtidig er det slik at det å formulere et SØK krever mer tankekraft enn å klikke seg frem i en meny.

Så trenger man søk? Ja, når informasjonsmengden er stor, det blir mange nivå i navigasjonen og innholdet er av en karakter som gjør det sannsynlig at brukeren trenger man avgjort et søk. Skal du finne bøker om usability på Amazon trenger du søk, skal du finne en artikkel som stod i VG for 3 år siden trenger du søk. Samtidig gjør en dårlig søkemotor at brukeropplevelsen blir verre, så man skal vite at man virkelig kan lage et godt søk for at det skal være noen vits.

Viktigheten av søk på et spesifikt nettsted bør vurderes ved å se på de konkrete intensjoner brukerne kommer med og hva som skal til for at brukeren får tak i det han eller hun er ute etter. Jo mer varierte intensjoner brukerne har, og jo større informasjonsmengde, jo større er behovet for søk. Med bakgrunn i intensjonene bør du se på blant annet hvilke “ruter” du legger opp til og om det er enkelt for brukerne å kjenne seg igjen i begrepene du har benyttet.

Noen tanker om de konkrete spørsmålene:

• Programvareselskaper: Microsoft bør ha søk. Informasjonsmengden er gigantisk og hva brukerne skal gjøre på nettstedet svært variert. Et nettsted for et mindre selskap kan vurdere å kutte det ut.
• Forsikringsselskaper: Tja, informasjonsmengden er såpass liten at nettstedet bør hjelpe brukerne å finne frem effektivt først og fremst via browsing. Samtidig vil et godt søk kunne bedre brukeropplevelsen for de som foretrekker å søke og de som står fast.
• Banker: Er informasjonsmengden veldig stor bør man ha et søk. Nettbanker burde avgjort hatt søk slik at brukeren kan finne frem til gamle transaksjoner uten å måtte bla seg gjennom sidene i kontoutskriftene. Dette er løst svært dårlig i de fleste nettbanker i dag.
• E-handel: Bør avgjort ha søk. Navigeringen i søkeresultatene bør være fasettert slik at brukerne kan navigere enkelt i søkeresultatet og begrense treffmengden. Søket på vinmonopolet.no er et godt eksempel på dette.

Noen anbefalinger:

Kjør statistikk på eget nettsted: Hvor mange av de besøkende benytter søk og ikke minst: Hva søker de etter?

• Er søkemotoren din tilstrekkelig dårlig er det bedre å kutte den ut inntil du får gjort noe med det og eventuelt integrere Google søk på nettsiden din slik for eksempel Trygdeetaten.no har gjort.
• Ikke la søket bli en sovepute, de fleste brukerne dine vil antageligvis først og fremst ønske å lete seg frem til stoffet.
• La brukerne navigere i søkeresultatene ved hjelp av fasettert navigering. Da slipper brukeren å være veldig presis i søket, men kan gjenkjenne kategorier
  
• Se Are sin presentasjon fra Software 2006. Mange eksempler og konkrete råd: Kordan skape gode søkeopplevingar (PDF, 2,4MB)

Hva gjør du? Søker eller browser når du kommer til et nettsted? Og hva gjør brukerne på nettstedet ditt?

Vårt svar: For det første takk for gode spørsmål!

Bør man bruke slike nedtrekksmenyer,- som i eksempelet fra DSB over? Svaret er ikke enkelt. La oss starte med noen argumenter på begge sider.
For nedtrekksmenyen:

1. Disse brukes i de fleste programmer: hvorfor ikke bruke de på nettsted også?
2. De gir raskere tilgang til nivå 2 i en meny. Man slipper å laste hele siden for å få vist menyen.
3. Man slipper unødvendige mellomsider

Mot nedtrekksmenyen:

1. Kan de bli tilgjengelige for alle?
2. Brukeren må ofte opp på menyen for å se de alternativene menyvalgene
3. Man “glipper” menyen ved at muspekeren flytter seg

Vurdering:
I de fleste brukertester vi har gjennomført der nedtrekksmenyer har vært involvert har brukerne fått store problemer. De vanligste problemene som oppstår er : Brukerne “glipper” menyen og får problemer med bruke den, brukerne tenker ikke over at det er andre menyvalg i nedtrekksmenyen etter at de har tatt et valg og det blir vanskelig å se hvor man er på nettstedet.

Hvorfor fungerer ikke disse menyene så bra på nettsider som i programmer? En årsaken er at det brukeren ønsker å gjøre i nedtrekksmenyen i f.eks. Word er noe helt annet enn det man ønsker å gjøre på de fleste nettsted. I Word vil du finne ut hvor en konkret funksjon er plassert og deretter bruke denne. På et nettsted må du ofte lete i flere kategorier (samme hvor god informasjonsarkitekturen er) og du ønsker gjerne å finne innhold og funksjoner som ligger under flere menypunkter. F.eks først “Priser og produktinformasjon” og deretter gå til “Kjøp av produktet”. Med andre ord: Det er viktig å ha OVERSIKT over de ulike valgene man har også etter at man har tatt et valg.

I Windows fungerer også menyen annerledes enn i de aller fleste nedtrekksmenyer på web. Menyen ekspanderes først med et klikk og forsvinner først etter at man har klikket på noe annet eller beveger musepekeren til et annet menyvalg. Den fremstår derfor som mye mer stabil enn den vanlige nedtrekksmenyen på web. Man “glipper” den ikke slik at den klapper sammen igjen. Problemet er at på et nettsted vil brukerne antageligvis bli forvirret og irritert over at menyen ble liggende over innholdet på siden helt til man klikker på noe annet. Dette er rett og slett for langt borte fra konvensjonen.
For kombinasjonen der man velger noe i en nedtrekksmeny og deretter får alle valgene i denne menyen tilgjengelig til venstres så er denne bedre enn den typen der man må opp til menypunktet hele tiden.
Vår anbefaling: Bruk nedtrekksmenyer kun hvis brukeren skal ta et klart og veldefinert valg. Dette er ofte tilfelle i webapplikasjoner. Antar man at brukeren må lete seg gjennom ulike kategorier for å finne det de er interessert i bør ikke de ulike valgene skjules i en nedtrekksmeny. Ja, nedtrekksmenyer kan spare brukerne for et klikk og gi raskere tilgang til menyvalg. Men, det at nedtrekksmenyen er ustabil (f.eks ved “glipping”) og den uvante interaksjonen, gjør at vi svært sjelden anbefaler våre kunder å bruke nedtrekksmenyer på nettsted. Husk også at de “unødvendige mellomsidene” kan være svært viktige for søkemotoroptimalisering, som landingssider for de som søker og ikke minst som navigasjonshjelp hvis de brukes til noe annet enn artikkellister.

Det er også verdt å merke seg at nedtrekksmenyer eller uttrekksmenyer (sidemenyer der valgene kommer ut horisontalt) begynner å bli rimelig sjeldne. Til og med microsoft.com har fjernet denne typen menyer på de fleste sidene

Om menyene kan bli tilgjengelige for alle er fortsatt noe usikkert. Det finnes flere som oppfyller WAI kravene, se:Tilgjengelige DHTML nedtrekksmenyer fra Brothercake og denne “klassiske” tilgjengelige nedtrekksmenyen fra A list apart i 2003. Det finnes også en påstatt forbedring av denne. Men når disse menyene ikke fungerer bra for brukere som er rimelig stødige på hånda, vil de i hvertfall fungere dårlig for en som skjelver litt eller har større motoriske problemer. Jeg vil derfor ikke si at slike menyer er særlig tilgjengelige.

Se også Gjermunds tidligere innlegg om ulike menyløsninger.