Ledetekstar

Toppjusterte ledetekstar er det som er mest effektivt. Bruk det om du ikkje har nokon særskilte grunnar til å la vera. Det gjer det enklare å skriva lengre og meir forklarande ledetekstar. Under er skjema henta frå Origo.no

Registreringsskjema på origo.no

Høgrejusterte ledetekstar (høgrejustert inntil feltet) kan funka. Det krev mindre vertikal plass, men gjer det vanskelegare å skanna raskt gjennom skjemaet på grunn av ujamn venstrekant. Yahoo har gjort dette betre med å gruppera felta med skannbare overskrifter.

Registreringsskjema på Yahoo

Venstrejusterte ledetekstar bør i hovudsak ikkje brukast. Dersom det er uvanlege/ukjente opplysningar som skal inn kan det vera ei løysning sidan det gjer det lettare å skanna gjennom alle ledetekstane for å få oversikt over kva det vert spurt etter.

Skjema frå Hotels.com - ikkje eit eksempel til etterfølgjing

Nødvendige felt

Tenk over kva opplysningar du må ha og kva du bare synst er kjekt å ha. Dess færre felt du har, dess mindre brukar du av tålmodet til brukaren din. Der brukaren må logga seg inn eller registrera seg er det viktig at dette ikkje kjem i vegen for at brukaren får gjort det han skal. Amazon har løyst dette fint ved å la brukaren få fortsetja med handlinga si og så la han oppretta passord seinare.

Innlogging på Amazon

Dersom det er fleire opplysningar du ønskjer, bør du la brukaren registrera seg raskt i første omgang og heller la dei leggja inn fleire opplysningar i etterkant. Slideshare lar deg opprett ein brukar med brukarnamn, epostadresse og passord. Går du inn og ser på profilen din seinare så får du mogleik til å leggja inn fleire opplysningar med ein indikator på kor komplett profilen din er.

Profilside på SlideShare

Valfrie/obligatoriske felt

Regelen her er enkel og grei; marker dei felta det er færrast av – enten med “Valfritt” eller “Obligatorisk”. Eksemplet under er frå eit påmeldingsskjema frå våre eigne nettsider der dei to felta som er valfrie å fylla inn er markert.

Påmeldingsskjema til kurs hos NetLife Research

Hjelpetekstar

Når hjelpeteksten nærmast er nødvendig for å fylla ut skjemaet bør den alltid vera tilgjengeleg og stå i tilknytning til feltet. Storebrand brukar slike hjelpetekstar i forsikringsløysninga si.

Skjema frå Storebrand skadeforsikring

Der det er mykje hjelpetekst kan ein la det aller viktigaste vera synleg og lenka inn til ein light box for å få opp meir informasjon, som i eksemplet nedanfor frå Ebay.

Skjema frå Ebay

Særs viktig for hjelpetekstar er å fjerna dei som er unødvendige. Med eit kritisk blikk på eit Elmer-skjema hos ein kommune, så er noko av problemet at mogleiken for å gi hjelpetekstar vert brukt der det ikkje trengst og skjult bak eit i-ikon. Dette førar til ekstra klikking for ingen hjelpande informasjon, som i skjemaet nedanfor der hjelpeteksten til “Telefon dagtid” ikkje gir meir meining.

Utdrag frå Elmer skjema

Innskrivingsfelt

Lengda på feltet skal kommunisera kva opplysningar som skal inn, t.d at eit postnummerfelt ikkje treng å ha plass til fleire enn 4 siffer. Har du mogleik bør du òg validera opplysningane som vert skrivne inn etterkvart, så unngår du at brukarane skriv inn feil og må gå tilbake i skjemaet i etterkant. I eksemplet under frå Newsvine.com sjekkar dei umiddelbart om brukarnamnet eg ønskjer er tilgjengeleg.

Registrering av brukar på Newsvine.com

Navigering i skjema

Uansett om skjemaet er over fleire sider eller ei så må det vera tydeleg kva som er primæraksjon og kva som er sekundæraksjon. Aksjonar som Lagre, Send inn eller Gå vidare bør vera store knappar. Avbryt, Gå tilbake og Tøm skjema bør vera små lenkjer. Godt eksempel frå BaseCamp i skjermbiletet for å oppretta ein ny milepæl; stor knapp for å laga milepælen og lita lenkje ved sida av for å avbryta.

Oppretting av milepæl i BaseCamp

Eit eksempel på korleis ein ikkje bør gjera det finn ein hos NAV der ein skal bestilla Europeisk helsetrygdekort. I tillegg til at knappane ser heilt like ut er Nullstill-knappen plassert der ein vanlegvis blar seg vidare til neste side. Eg måtte prøva eit par gangar før eg fekk det til.

Bestillingsskjema for helsetrygdekort

Gjer det meir moro

Det er vel dei færraste som fyller ut skjema fordi dei synst det er moro i seg sjølv. I dei aller fleste tilfella er skjemaet noko ein må gjennom for å få gjort det ein skal. Då kan det vera fint å gjera opplevinga bare litt betre med humor. Som å skulda advokatane for at ein må akseptera avtalevilkåra hos TurboTax i eksemplet nedanfor.

Akseptering av avtale på TurboTax

Registreringsskjemaet hos Ethnio gjer at humrar medan ein fyller det ut. Mange fine kommentarar/hjelpetekstar nedover – utan å forkludrar enkelheiten i skjemaet. Kommentaren på val av tidssone er min personelege favoritt.

Registreringsskjema hos Ethnio

Redesign av Elmer-skjema

Skjemaet under er eit typisk Elmer-skjema frå ein norsk kommune (skjemaet er ekte og vart funne på nettet.) Poenget er ikkje å henga ut nokon, så for høvet er det anonymisert.

Skjema for å søkja på stilling

Skjemaet ser tungt og byråkratisk ut, så eg har gjort ein redesign av det basert på triks og tips frå Web 2.0 verda.

1. Kva felt treng ein?
   • Fødselsnummer: treng ein fødselsnummer for å søkja på ei stilling? Må det vera med så bør ein i det minste seia kvifor ein må oppgje det.
   • Poststad bør koma automatisk opp etter at ein har lagt inn postnummer og treng ikkje ha eige felt
   • Felta for nasjonalitet og kjønn er eg usikker på kva motivasjonen for å spørja om er – er ikkje dette meir “kjekt å veta”- informasjon? I mange tilfeller kan ein lesa dette ut i frå namnet. Dersom ein framleis skal spørja om fødselsnummer så vert ein vel definert som norsk så lenge ein har norsk fødselsnummer.
2. Ledetekstane bør vera toppjusterte over innskrivingsfelta. Det går raskast å fylla ut og gir eit meir ryddig uttrykk.
3. Unngå krøkkete formuleringar – bruk vanleg språk. I staden for å ha eit spørsmål som “Skal søknaden haldast attende frå offentlegheit” med kun ein sjekkboks med “Ja”, bør ein formulera dette meir aktivt og heller la felt for grunngjeving koma opp dersom ein hukar av.
4. Navigasjonen i skjemaet bør prioriterast. Knapp for å gå til neste side bør vera stor, og avbryt bør vera ei lita lenkje.
5. Hjelpeteksten bør inkluderast der den trengs (og fjernast der den ikkje trengs!).
   • Forklaring av kva “Telefon dagtid” er er unødvendig.
   • Hjelpeteksten for fødselsnummer bør inkluderast i ledeteksten: Fødselsnummer (11 siffer). Erfaringsmessig kan folk ofte blanda om det er fødselsdato, personnummer eller heile fødselsnummeret og talet på siffer kan derfor vera til hjelp.
   • For hjelpetekst til kor vidt søknaden skal haldast attende frå offentlegheita, så bør denne vera synleg. Eg tippar det er fleire enn meg som ikkje forstår dette heilt. Dersom ein av ulike årsaker ønskjer at søknaden skal atterhaldast offentlegheita så er det ok å få veta at det finst unntak. Sidan teksten i dette tilfellet er ganske lang kan ein lenkja inn til ein lightboks med meir informasjon.
6. Ta vekk unødvendige og forstyrrande element.
   • Navigeringsmenyen til venstre er ikkje det viktigaste på sida og bør tonast ned.
   • Innlogging til Min ID ser ikkje ut til å vera nødvendig i søknadsprosessen, så inntil motsette er bevist så forsvinne denne òg
   • Fargevalet kan med fordel gjerast litt lettare
7. Gjer det bittelitt meir moro. Det er ikkje så mykje som skal til. Sleng til dømes på ein kommentar bak feltet “Telefon dagtid” for å forklara kvifor det trengs. Det er sjølvsagt fordi kommunalt tilsette ikkje jobbar etter klokka 16.

Skjema for å søkja på stilling, redesigna

Kva syns du om redesignet? Blogginnlegget er basert på eit kveldsforedrag eg har holdt her i NetLife Research, så for dei som var tilstades her vart dette ein liten repetisjon.

Her er mine tips om hva som bør gjøres:

1. Skaff et bedre domene!

Et godt domene er lett å huske, og man skriver adressen riktig første gang. Nettsiden (jeg antar) alle oss i den bekymrede befolkning skal bruke er www.pandemi.no. Det funker ikke. Det er vanskelig å huske og er et fremmedord. Hvilket søkeord tror du at folk bruker for å finne informasjon? Du gjettet riktig – svineinfluensa. (Ja, jeg vet at det er en luring som har kjøpt domenet svineinfluensa.no).

2. Gjør det lettere å finne pandemi.no fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet og andre aktuelle nettsteder


Hvor er den gode inngangen til www.pandemi.no?

Når man søker på svineinfluensa i Google, er den første siden Folkehelseinstituttets temasider om emnet. Denne siden er ikke for folk som deg og meg som trenger enkel informasjon. Siden vi skal bruke er pandemi.no – hvor inngangen er gjemt i et lite banner på høyre side. Noen av dere har kanskje hørt om “banner blindness”? Når man leter etter informasjon er man veldig tekstfokusert, og banneret vil bli oversett. Lag en fin tekstlig inngang med god understreket lenke i introduksjonen av temasiden. Gjennom erfaring basert på 3500 personer som har vært innom i brukertester, vet vi at høyremargen ikke er der man bør plassere viktig informasjon.

3. Jeg tror jeg er syk – hva er symptomene, og hva skal jeg gjøre?

Hvis jeg finner frem til pandemi.no, er det gode odds for å vite mer om selve sykdommen ganske store. Det viktigste for meg er å se hvilke symptomer som kjennetegner svineinfluensa, hva jeg skal foreta meg dersom jeg mistenker at jeg er syk, og ikke minst “er det farlig”?



Slik ser pandemi.no som skal redde oss ut.

FHI bruker toppen av siden til å fortelle meg at de skal gi meg løpende informasjon i steden for å gi meg informasjonen. Dette er et klassisk problem: tenk “show it – don’t tell it” hele tiden. Lurer du på hva symptomene er? Hint – ta en titt under det lite triggende spørsmål og svar.

4. Hvem må passe seg?

I menyen finner man valget “Risikogrupper”. Hvem som er i risikogruppene er også svært viktig å få formidlet. Dette bør presenteres i tekst på forsiden, for å få fanget opp dem som er i gruppen. Slik det er satt opp i dag vil mange som befinner seg i risikogruppen ikke få informasjon om at de er utsatte, fordi at de ikke selv forestiller seg at de er i risikogruppen.

5. Glem nyhetsfokuseringen!

Pandemi.no er bygget opp som en nyhetstjeneste. Dette er igjen et klassisk brukervennlighetsproblem. Det viktigste på siden (som er statisk informasjon om symptomer, forebygging og hva man skal foreta seg) drukner i nyheter om f.eks. at sykehusene øker kapasiteten på respiratorer. Ikke la nyhetsproduksjonen ødelegge for innholdet vanlige folk er interessert i.

Helsedirektoratet (som har opprettet informasjonstelefonen) vil ikke ha mulighet til å besvare alle telefonhenvendelsene som kommer hvis så mange som man frykter vil bli syke. Internett er kanalen det er naturlig å satse på. Pandemi.no holder ikke kvaliteten som er nødvendig å håndtere informasjonsbehovet Norges befolkning har behov for.

Flere arbeidsledige gir flere brukere til nav.no

Fra pressen hører vi at saksbehandlingstiden i NAV gjør at arbeidsledige risikerer å måtte vente i flere måneder på å få dagpengene sine.  Når direktøren i etaten Tor Saglie spår at arbeidsledigheten vil doble seg innen utgangen av året er det vel en reell fare for at saksbehandlingstiden vil gå ytterligere opp?

Da trykket på tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og mengden sykemeldinger hos pressede ansatte i NAV, ble fokuset penset over på nettsidene til NAV og IKT-direktør Nina Aulie uttalte:

- Presset på NAV vil avta dersom flere tar i bruk de nettbaserte tjenestene (digi.no 26. februar)

Derfor gjennomførte NetLife Research  i forrige uke gjennomførte en brukertest av NAVs nettsider i samarbeid med Finansavisen. Vi ønsket å se nærmere på hvordan sidene fungerer for brukere som er (snarlig) arbeidsledige eller jobbsøkende.

Brukertest

Bruketesten ble gjennomført på testpersoner som hver enkelt forsøkte å finne fram til sentralt innhold på nettsidene til NAV.  Våre observasjoner fra brukertesten viser at:

• Testpersonene opplevde strukturen på NAVs nettsider som komplisert og krevende. Dette gjør at de sliter med å finne fram på sidene og opplever at de må ringe eller møte opp på et NAV- kontor for å få løst oppgavene sine. Sitat fra testperson:
  

  Synes det er mye unødvendig informasjon. (…) Hvorfor får jeg valg her?

• Det er mye generell informasjon og lange tekster på nettsidene, og ikke lett å finne den konkrete informasjonen som brukerne har behov for. Det kom en rekke kommentarer fra testpersonene på at språket var unødvendig tungt og vanskelig å forstå.
  

  Forferdelig språk dette her. Forferdelig tungvindt!

• Det ble opplevd som vanskelig å finne fram til sitt lokale NAV-kontor – 2 av testpersonene fikk hjelp av moderator.
  

  Dette burde ligget på en annen plass. Dette er absurd!

• De av testpersonene som fant fram til Kontakt oss siden, likte muligheten for å finne sitt NAV-kontor utfra postnummer veldig godt.
  

  Fint å kunne bruke postnummer

  

• Lenkene i innholdsteksten ble bedre lagt merke til enn lenkene plassert i høyrefeltet. Fraværet av lenker i innholdsteksten skapte derfor store problemer for brukerne.  
  

  Burde ikke skjema vært linket
  inn fra hovedinformasjonen? (…) Skjema burde vært tilgjengelig fra toppen.

  Se også heatmap bilde (til høyre) fra testen som oppsummerer hvordan testpersonene snarere så i venstremenyen og i på teksten i midten, enn til høyre:

• Testpersonene fant enten ikke fram til eller hadde store problemer med å finne fram til søknadsskjema for søknad om dagpenger. Når noen først fant skjemaene var det også utfordringer for testpersonene, blant annet var det vanskelig å finne oversikten over vedlegg man skulle ha med seg.
  

  Oi, her var det mange skjemaer. Nå mistet jeg litt motet…

• Kun en av testpersonene la merke til at man kunne avgrense søkeresultatene ved søk.
  

  Synes man burde fått opp hovednivå først, så lete seg nedover. (…) Savner trunkering av søk.

• Ingen så valg av fylke på forsiden som et naturlig startsted når de skulle lete etter kurs. Inngangen ble oversett og testpersonene lette på den sentrale siden. De hadde store problemer med å finne fram til aktuelle kurs på nettsidene, inkludert jobbsøkingskurs. Enten måtte de gi opp å finne kursene eller så strevde de i lang tid før de fant fram. Flere testpersoner bemerket at dette burde være lettere tilgjengelig.
  

  Nå er jeg helt lost!

• Forsiden til NAV oppleves ikke som optimalisert for brukerne. Det er lagt for stor vekt på nyheter, og ikke viet nok plass til gode innganger til innholdet på nettsidene.
  

  Nyheter er bare tull! (…) Er jo ikke her inne for å lese nyheter.

• Flere testpersoner etterlyser en prosessbeskrivelse på forsiden, f.eks. “Arbeidsledig: steg 1, steg 2, steg 3 osv.”
  
  

  Er jeg inne på NAV nå?

• Førstesaken blant nyhetene på forsiden ble veldig godt likt og brukt mye av brukerne.  Saken lød “Arbeidsledig – hva nå?”
  

  Her er mye av det jeg trenger

• Det øvre banneraktige røde feltet på forsiden til NAV ble oversett av testpersonene, noe som gjorde at de ikke fant fram til inngangen “Arbeidsledig?”. Dette feltet kan også skape en visuell vollgrav som splitter forsiden opp og gjør at noen brukere ikke legger merke til toppmenyen over det røde feltet.
  

  Den så jeg rett og slett ikke.

  Se også heatmap bilde under fra testen som oppsummerer hvor testpersonene så på forsiden:

Last ned hele rapporten vår for å få med flere detaljer fra bruketesten nav_brukertestrapport(pdf, 2,58 mb). Finansavisen har også publisert en større artikkel om brukertesten og nettsidene i dag, mandag 16. mars (denne artikkelen kan dere dessverre kun finne i papiravisa da Finansavisen ikke er tilgjengelig på nett).

Hva bør NAV gjøre?

Ettersom trykket på NAVstadig blir større, øker også behovet for at nettsidene deres er brukervennlige og enkle å forstå.  Selvbetjening på nett er et område det bør satses mye på i disse tider, og det er viktig at NAV tar tak i de problemstillingene som har dukket opp.

Hva synes dere om NAVs nettsider? Har dere noen opplevelser med nettsidene dere ønsker å dele med oss?  Hva synes dere at NAV bør gjøre med nettsidene sine?

Så hva er problemet?

Det er ingen lett sak å lage et nettsted som skal omfatte så mange tjenester og innhold. Det krever knallhard prioritering for å lykkes. Det har man ikke klart her. Hvis vi bruker forsiden som eksempel:

• Nyheter har fått førsteprioritet på forsiden, en sykdom som man ser på mange andre norske nettsted. Noen av nyhetene er rettet mot menigmann, men de fleste er mest interessante for fagfolk. Dette nyhetsfokuset fortsetter når man klikker seg nedover i strukturen.
• Hva gjør tall og analyse på forsiden? Hvor mange er dette interessant for?
• Hvorfor har man ikke prioritert sluttbrukerne av tjenestene til NAV høyere?  Størstedelen av siden er brukt til innhold rettet mot fagfolk og da blir det ikke så mye plass til viktige innganger som å finne jobber osv. NAV har derfor blitt nødt til å benytte nedtrekkslister for å få plass til viktige funksjoner.

nav.no er et uprioritert nettsted som ser ut som et resultat av en politisk prosess, mens man burde hatt tydelige mål og tatt hensyn til sluttbrukerne av tjenestene.

Så hva er løsningen? Noen “quick wins”:

• Fjern nyhetene, eventuelt behold overskriftene og flytt dem til høyre.
• Ikke bruk plass på innhold som “Tall og analyse”.
• Plukk ut de viktigste inngangene og gjør disse større.
• Kutt ut de intetsigende pyntebildene og bruk heller grafiske virkemidler til å designe innhold og innganger.
• Reduser antall overlappende innganger.

Dersom nettstedet skal bli virkelig bra må politikken legges bort og det må gjøres en knallhard prioritering av alt fra mål med nettstedet til målgrupper og funksjoner.

Hva synes dere?

| View | Upload your own

Årsaken til det dårlige frammøtet var paradoksalt nok elendig navigasjon og dårleg interaksjonsdesign på konferanse-nettstaden. Majoriteten av konferansedeltakarane fekk nemlig ikkje med seg at sesjon 1a var forhåndsvalgt ved påmelding…

Sesjonen blei innleia av Marit Lofnes Mellingen, som er konstituert direktør for Norge.no. Ho gjekk gjennom status for arbeidet med Los – den nye infomasjonsstandarden for offentlege tenester som skal avløyse LivsIT.

Den nye standarden verkar fornuftig, og tankearbeidet er godt. I staden for å forsøke å favne heile universet i ein metafor, som LivsIT prøvde, satsar Los-gjengen på ein flat emneordstruktur med ein valgfri(?) temastruktur på toppen.

Under mottoet “small pieces, loosely joined” tilbyr ein så ein sentral feed (RSS eller web services) som statlege og kommunale nettstadar kan implementere på valgfri måte.

Smart, men heller ikkje utan utfordringar, slik neste presentasjon på programmet tydeleggjorde.

Roger Flataker presenterte arbeidet med Trondheim kommune sitt forsøk på å implementere den nye standarden, og demoen (nettstaden er ikkje lansert enno) viste etter mitt syn fleire potensielle svakheiter med Los:

Tomme sider i strukturen, slik LivsIT sleit med, var framleis eit problem for Trondheim kommune. Få ting er meir øydeleggande for brukaropplevinga enn tomme og meiningslause nivåsider.

Marit påpeika at det var opp til teknisk leverandør å luke ut tomme sider, men dette burde kanskje vore enda enklare ut-av-boksen?

Trondheim kommune har vore inspirert av kjernemodell-tankegangen i utforminga av sidene, men innhaldet som blir levert frå Los gir ikkje automatisk gode kjernesider.

Eg veit ikkje om dette eigentleg er eit problem med Los, men veiledaren frå Los (PDF) burde nok innehaldt fleire gode døme på kordan Los-informasjon kan integrerast på verkeleg gode teneste-kjernesider.

I tillegg har Trondheim kommune med designpartner Klapp Media valgt ein tvilsam måte å løfte fram tema-strukturen på framsida, nemlig ved hjelp av svært tvilsame rullegardin-menyer.

Igjen er eg usikker på om dette direkte kan skuldast på Los, men trur at fleire gode døme i veiledaren på kordan tjeneste-menyen kan brettast ut på ei forside ville vore på sin plass.

Min eigen presentasjon tok for seg to hovudtfordringar og tre kjenneteikn ved god navigasjon på offentlege nettstader.

Den første hovudutfordringa er å re-tenke navigasjon i ein kontekst der folk er heilt andre stader enn på kommunale nettstader. Folk søker på Google og er på facebook og andre nettsamfunn; kordan kan kommunale nettstader være til stades der folk er?

Den andre hovudutfordringa er å bekjempe informasjonsoverlast (engelsk: information overload) gjennom å fokusere på kvalitetsinformasjon, og gjere denne tilgjengeleg på ein slik måte at folk finn den når dei treng det, der dei treng det.

Det første kjenneteiknet på god navigasjon er at ein unngår nyhetssyken, slik at folk ikkje møter råtne nyheiter som svar på sine informasjonsbehov.

Som nevnt i foredraget hadde eg håpa å sleppe å snakke om dette fortsatt i 2007, men nettstader som Oppland fylkeskommune viser med all tydeligheit at dette dessvere fortsatt er nødvendig.

Det andre kjenneteiknet på god navigasjon er å designe for folk sine viktigste oppgåver, og bruke gode triggerord for å formidle dette.

Det tredje og siste kjenneteiknet mitt var å utforme gode kjernesider, lage gode vegar inn og gode vegar vidare. Men dette har eg, og vil også i tida framover, snakke meir om i andre samanhengar.

Takk til sesjonsansvarlig Asbjørn Følstad i Sintef for invitasjonen, og for ein interessant sesjon og diskusjon; synd at så få fikk det med seg…

Forøvrig hadde konferansen også ein interessant sesjon om tilgjengelegheit, som Christian Johansen har oppsummert på kuttisme.no.

PS! Tittelen på mitt innlegg skulle eigentlig ha vært “finner folk frem?…”. Men på grunn av ekstremt dårlig findability klarte eg ikkje å finne fram tittelen på mitt foredrag på nokios.no.

I Norge har det vært mange offentlige initiativer for å øke tilgjengeligheten på nettsteder, men fortsatt blir blant andre 130.000 synshemmede brukere holdt borte fra viktig informasjon på nett fordi sider ikke er tilrettelagt. De siste tre regjeringene har alle skrevet om tilgjengelighet i sine eNorge-planer:

• eNorge 2001: ”De statlige internettsider skal innen år 2003 oppfylle tilgjengelighetskravene i de internasjonale retningslinjene fra WAI/W3C på tilsvarende nivå som i EU. ”
• eNorge 2005: ”Offentlige Internettsider skal være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming. ”
• eNorge 2009: “I 2004 oppfylte 7 prosent av offentlige nettsteder Norge.no kriteriene for tilgjengelighet.” og: “I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlige nettsteder oppfylle Norge.no’s kvalitetskriterier for tilgjengelighet”.

Men hva har skjedd? Dette er flotte mål, men uten at dette blir lovfestet vil det gå altfor lang tid før mange leverandører og nettstedseiere virkelig tar dette innover seg. Nå er det åtte år siden USA fikk sin Section 508 som lovfestet at alle offentlige amerikanske nettsteder skal være tilgjengelige. Vi synes det er merkelig at Norge skal ligge så langt bak.

Som vi ser av eNorge 2009 så gjelder Regjeringens målsetning kun for offentlige nettsteder. Hvis Norge skal være et foregangsland når det gjelder tilgjengelighet, bør vi få en lov som gjelder også for nettsteder i privat sektor. Det er et samfunnsansvar at alle får mulighet til å delta i den stadig voksende del av samfunnet som foregår digitalt, for eksempel bruk av nettbanker og nettbutikker.
Økt tilgjengelighet betyr flere besøkende, flere kunder og bedre tilgjengelighet i søkemotorer. I vårt nyhetsbrev fra september 2003 hadde vi 6 tips for et mer tilgjengelig nettsted. Versjon 2.0 av retningslinjene fra W3C er også på vei. Se Working draft av WCAG 2.0