Nå er selvsagt finn.no et eksempel hvor dette stemmer spesielt godt, i og med at produktet faktisk er annonser, og det er dette brukerne faktisk kommer for å få. Hun viste en rekke eksempler på hvordan annonsene ser ut, har stor betydning for antall klikk. Et av eksemplene fra Sesam er hvordan annonsene i bildesøket bruker bilder for å treffe brukerens modus ved å ligne mer på innholdet brukeren er ute etter. Tidligere hadde dette annonsefeltet bare tekstlenker, og ved å bruke bilder økte klikkfrekvensen drastisk.

Hun fortalte også at tilpassede annonser på de dypeste sidene (eller kjernesider om du vil) er de mest effektive. Når brukeren er på en produktside, artikkelside o.l. vet vi allerede mye om hva som vil være relevant reklame ift. det redaksjonelle innholdet på siden. På en annonse for en hytte på fjellet vil for eksempel annonser for solcellepaneler, skismøring og snøskuffer være relevante.

Vi i NetLife Research har jobbet en del med annonseplasseringer, blant annet for Edda Interaktiv. Noen av konklusjonene fra dette arbeidet refereres til i et intervju med Henning Sund (leder av Edda Interaktiv) i Dagens Medier

Andreas og Thor er på Lillehammer på Yggdrasil. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.

Johnson begynte foredraget med å se på hvordan behovene i programvare har endret seg med tiden. Tidligere kunne det være nok at programvaren i det hele tatt fungerte, mens det i dag er langt større krav til funksjonalitet og brukervennlighet. Programvaren må være kjapp, lett å installere og lett å sette opp. Johnson mener at det fremdeles er alt for lite fokus på enkelhet ved installering.

Johnson mener at prosjektledere i for stor grad fokuserer på å korte ned tiden det tar for et produkt å komme ut på markedet. Han mener at det er mer interessant å se på tiden det tar et prosjekt starter til produktet er lansert og begynner å bli lønnsomt.

Studier har vist at det er viktigere med kort tid til lønnsomhet enn kort tid til markedet. Likevel er fokuset til de fleste prosjektledere å få produktet ut på markedet så fort som mulig. Dette gjøres ofte ved å kutte kostnader i forbindelse med brukervennlighet i starten av prosjekter.

Ulempen er at det det fort kan bli kostbart etter lansering, siden man finner ut at det er mye som ikke fungerer som brukerne forventer. Dette fører til kostnadsøkninger i forbindelse med flere henvendelser til kundeservice. Ved å bruke mer ressurser på brukervennlighet i startfasen, kan faktisk tiden til lønnsomhet bli mindre selv om tiden til markedet blir noe lengre.
Andre fordeler ved å ta brukervennlighet seriøst fra starten av:

• Programmererne får et klart mål på hva de skal lage, og de klarer å gjøre det hurtigere.
• Ved å ha større grad av konsistens i programvaren vil implementering forenkles siden man lettere kan gjenbruke elementer. En annen fordel er at kun den funksjonaliteten som er nødvendig blir implementert, og kostnadene blir mindre.
• Hvis den programvaren man gir ut er bra, slipper man å endre så mye etter lansering.

Det er alltid risiko involvert i lanseringen av nye produkter. Johnson argumenterte for at brukersentrert design og brukertesting er en form for risikoredusering. Man kan se på det som en form for forsikring mot at noe går galt senere i prosessen. I tillegg, ved foreta testing så kan man med større sikkerhet si om produktet er bra eller ikke, man slipper å gjette.

Andreas og Thor er på Lillehammer på Yggdrasil. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.