Tvinger du brukerne dine til å tenke på feil ting?

De færreste av oss liker å tvinges til å tenke på ting vi egentlig ikke har lyst til å tenke på. Sannsynligheten for at brukerne dine oppsøker nettstedet ditt for å kose med menyene dine, gjette seg fram til fancy interaksjonsprinsipper eller dekode hva som er lenker og hva som er tekst, er forsvinnende liten.

De som besøker nettstedet ditt har som regel et helt annet utgangspunkt – et brennende spørsmål de vil ha svar på, en kontaktperson de vil finne eller et annet mer eller mindre artikulert behov. Så hvordan skal vi gå fram for å sørge for at brukerne våre bruker hjernekapasiteten på de riktige tingene?

Et startsted kan være å identifisere de områdene som krever mest av brukeren. Jeg vil nevne tre viktige områder:

• Når brukeren skal ta et valg – folk synes det er vanskelig å foreta valg
• Når brukeren må huske noe – folk synes det er slitsom å måtte huske ting
• Når brukeren må lete – folk synes det er irriterende å måtte lete unødvendig

Folk synes det er vanskelig å foreta valg
I boka “The Paradox of Choice” gir Barry Schwartz mange interessante eksempler og empiri på at dess flere valgalternativer en person får, dess mindre fornøyd er han/hun med beslutningen som fattes. Når valgene er mange, er sannsynligheten for å velge feil større enn sannsynligheten for å velge riktig. Og redselen for å velge feil er større enn gleden over å gjøre et godt valg.

Å velge feil, er som å tape. Det liker vi veldig dårlig. Følelsen av å tape gjør oss deprimerte og miserable. Vil du at dine brukere skal bli i dårlig humør?

Denne lærdommen må vi alltid ha i bakhodet når vi designer. I vårt medium finnes jo egentlig ingen fysiske grenser. Vi kan i prinsippet presentere uendelig mye informasjon, med uendelig store informasjonsstrukturer og raffinerte, plassbesparende navigasjonssystemer.

Men hjelper vi brukerne våre til å ta valg på denne måten? Nei, jeg mener vi må bli flinkere til å gjøre valgsituasjonene enklere for brukerne. Vi må kutte ned på innhold og funksjonalitet, prioriterte og tydeliggjøre forskjellen mellom alternativene, eventuelt porsjonere alternativene trinn for trinn. Her finnes det mange mulige løsninger, men vi må hele tiden tenke på at det å foreta valg en utfordring for folk.

Folk synes det er slitsomt å måtte huske ting
Et av de aller eldste og tydeligste prinsippene for brukervennlighet er at et grensesnitt må utformes slik at brukeren kan gjenkjenne heller enn å måtte huske ting fra sted til sted (Engelsk ”Recognition rather than recall”).

Et av områdene der det ofte syndes mot dette prinsippet er når en tjeneste krever registrering av brukernavn og passord. Dette passordtyranniet er ofte svært slitsomt for brukerne, som tvinges til å måtte huske et utall brukernavn og kryptiske passord for å gjøre de mest trivielle ting.

På samme måte er det utrolig slitsomt å måtte lete fram hjelpetekster og instruksjoner, for så å måtte huske disse til man har navigert tilbake til der det er bruk for dem. Her kan kontekst-sensitiv hjelp ofte være en god løsning – eller aller helst at problemene elimineres gjennom design og brukertesting.

Folk synes det er irriterende å måtte lete unødvendig
Det er stort sett bare barn som synes det er veldig morsomt å lete etter ting, og det er definitivt svært få brukere som liker å lete når de kommer til et nytt nettsted.

Vi som designere må derfor gjøre tenkejobben med å tilrettelegge før brukerne kommer på besøk. Vi må forstå behovene deres og legge innholdet til rette på en slik måte at de får svar på det de lurer på – med de ordene de selv bruker.
Vi har imidlertid ikke full kontroll over hvordan de enkelte brukerne velger å lete etter informasjon – noen bruker Google, noen leter i menyer, andre bruker søkefeltet på nettstedet. Og andre igjen leter etter informasjon på helt andre nettsteder enn vårt.

Har vi svaret på et spørsmål eller tilfredsstiller et annet behov våre målgrupper (og vi selv) har interesse for, må vi derfor tilrettelegge flere veier inn til svaret – eller kjernen om du vil.

La folk slippe å tenke på feil ting
Moralen er: Sørg for at brukerne dine slipper å tenke på feil ting, slik at de kan konsentrere seg om innholdet ditt i stedet.

PS! Jeg skal snakke mer om brukerpsykologi, og Are skal snakke mer om kjernemodellen, på webdagene2007. Har du ikke allerede skaffet deg plass er det synd, for konferansen er utsolgt til siste sete. Men fortvil ikke: vi skal gjøre presentasjoner og oppsummeringer tilgjengelig i etterkant.