Aftenposten skriver i dag om stiftelsen Wayback, tidligere ”Livet Etter Soning”, en stiftelse hvis mål er å hjelpe tidligere straffedømte tilbake til et normalt liv etter endt soning. Kort fortalt har Wayback mottatt nesten 10 millioner kroner i offentlig støtte siden oppstarten i 2002, og Aftenposten stiller spørsmål ved hvorvidt stiftelsen har oppnådd sine mål:
På konkret spørsmål om hvor mange de har hjulpet til et bedre liv etter endt soning, svarer stiftelsen at det er noe de ikke har oversikt over.
Hva har så pengene gått til? Wayback kjører en storstilt kampanje i både TV og radio, samt en rekke bannerannonser på nettsider og boards i byen. Du har kanskje sett dem?
Stillbilde fra reklamefilmen til “Wayback – stiftelsen livet etter soning”
Hovedmålet med kampanjen er å rekruttere flere til å bli være støttespillere for straffedømte som nylig har sluppet ut av fengsel. Kriteriene for å bli fadder er at du må være tidligere straffedømt og i tillegg ha vært ute av fengselet i minimum to år. Vi snakker med andre ord om en målgruppe som utgjør en meget liten andel av Norges befolkning. Kampanjen har utvilsomt kostet mye penger, så hvordan kan en slik storstilt og bred kampanje rettferdiggjøres når målgruppen er så smal?
Det som er viktig for oss er kvalitet, ikke kvantitet. Vi kan ikke si hvor mange vi konkret har hjulpet. Det er heller ikke det vesentlige. For oss er det viktigste at de vi hjelper får et godt og seriøst tilbud. Vi ser at dette virker, sier leder Ole L. Andersen, i Wayback.
Hvordan kan Andersen påstå at kampanjen har vært en suksess uten noen konkrekte tall på konveringsfrekvens, uten å ha noe som lar seg måle? Dette minner om holdningskampanjer fra 90-tallet der man svidde av millioner av kroner uten å ha den fjerneste anelse hvorvidt de fungerte.
Wayback er preget av mye tekst, og man får heller ikke umiddelbart taket på hvorfor man bør bli fadder. Hvis hovedmålet med kampanjen er å rekruttere flere faddere, hvorfor er ikke dette gjenspeilet på nettstedet? De har riktignok et banner for kampanjen sin på forsiden, men denne leder til et kontaktskjema som gir lite informasjon om hvorfor man bør melde sin interesse.
Med en storstilt kampanje i ryggen, burde alt ligge til rette for at Wayback fikk flere faddere. Nettstedet har ingen tydelige calls to action, og de verdiene man har skapt renner ut i sanden. Wayback glemmer altså det siste og viktigste leddet i sin kampanje, nemlig det som fører til at de oppnår sitt mål: Internett.
Loading ...
Bad Usability Calendar
Last ned årets versjon av verdens minst brukervennlige kalender fra www.badusability.com På konferanse i 2010?
Vi har laget en stor oversikt over konferanser i første halvår 2010, med lenker til blogginnlegg fra konferanser vi selv har vært på.
7 kommentarer